Forsvaret lærer krig av Ukraina

LIPA (Forsvarets forum): Anleggsmaskiner står spredt mellom de brune teltene. Soldater i et knippe forskjellige uniformer snakker sammen på norsk, polsk og ukrainsk.

– Jeg gikk i krigen som 19-åring, forteller «Darius».

– Jeg studerte internasjonale relasjoner på universitetet. Da krigen startet bodde jeg i Kyiv. Og jeg hadde ikke noe valg, annet enn å ta til våpen for å beskytte familien min, hjemmet mitt og nasjonen.

Av sikkerhetsgrunner bruker ikke «Darius» sitt ekte navn. Han er i Camp Jomsborg som instruktør, for å trene neste bølge av ukrainske soldater.

Leiren, som ligger sørøst i Polen, ble påbegynt i sommer. Den åpne jordsletten ligger som et sår i furuskogen. Fortsatt gjenstår mye. Men treningen av ukrainske soldater er allerede i gang.

– Vi snur døgnet, så vi jobber på kveldene, sier visekorporal Kamilla.

Hun er ingeniørtekniker på anleggsmaskiner, og har vært her siden juli. På dagen trener ukrainerne, om kvelden jobber hun og andre med å få leiren ferdig.

– Vi har fått beskjed om å holde oss unna ukrainerne. For de må ha sitt private rom, de også, sier Kamilla.

Gravende ministre

De har nettopp klippet snoren i den offisielle åpningen av leiren.

– I første omgang har vi sagt at vi støtter med en brigadestørrelse. Det er 3500 soldater som skal gjennom dette her. I tillegg er det donert mye utstyr som det skal trenes på, sier Sandvik.

Operasjonen har fått navnet Task Force Legio. Målet er å styrke det ukrainske forsvaret med soldater og kampkraft tilsvarende en brigade. Ni land bidrar til operasjonen.

– Profesjonaliteten som ukrainerne viser her nå, er veldig høy. Det er et gravalvorlig bakteppe på det vi driver på med. Det er alle veldig klar over, sier brigader Atle Molde, sjef for operasjonen.

Norge har bidratt til å trene opp ukrainere i flere andre sammenhenger, blant annet i Operasjon Interflex i Storbritannia. Her i Polen trenes alt fra ferske rekrutter til erfarne frontkjempere.

– Ethvert kurs er unikt, med den konstellasjonen av folk og erfaring som kommer. Selv om mange har kamperfaring fra før, ville de ukrainske sjefene at de skulle bli trukket ut for å få de grunnleggende ferdighetene ordentlig på plass. Mange av dem var hurtig mobilisert og sendt rett til fronten, sier Molde.

Toveis læring

Det er ikke bare ukrainerne som har utbytte av operasjonen. Læringen går ifølge Molde begge veier. Ukrainerne har førstehånds erfaring fra moderne krigføring, noe norske soldater mangler.

–  Dronesenteret er her for å kunne integrere droner som en del av treningen. Men der er det til enhver tid ukrainske eksperter til stede. Så kunnskapsoverføringen vi får fra de ukrainske instruktørene er helt unik, sier Molde.

Instruktør Tom fra Telemark Bataljon dekker ansiktet med en buff. I likhet med de fleste andre soldatene i leiren, ønsker han ikke å bli intervjuet under fullt navn. Han beskriver arbeidet i leiren som givende.

– Basert på hvor lærevillige de ukrainske soldatene er, og hvor takknemlige de er for det vi utdanner dem i, det er givende, sier Tom.

Hans elever skal selv bli instruktører når de vender tilbake til Ukraina.

– Alle som er på kurs hos oss, er folk med ganske mye kamperfaring. Mange er såret flere ganger, og er stridsudyktige nå. Derfor er de plukket ut til å bli instruktører, sier Tom.

Soldatene som kommer fra fronten i Ukraina har mange sterke opplevelser bak seg.

– Vi tvinger aldri ukrainerne til å prate om det, men det hender at de åpner seg og forteller om enkelthendelser eller skader de har pådratt seg. Det går ikke veldig inn på meg ennå. Det er krigens realitet og en profesjon jeg har valgt, så det bekrefter bare det jeg har sett for meg, sier Tom.

Fransk katastrofe

Den ukrainske instruktøren «Darius» sier at det kan være et problem at de norske instruktørene ikke har kamperfaring.

– Det har dessverre en påvirkning, men det er ikke noe stort problem, siden de har kompetent ukrainsk støtte. Det er et stort problem med ukrainske elever med kamperfaring, som tror de kan alt, har kjempet og vunnet alt og ikke trenger å lære mer. Så vi får dem ned på jorda, forteller hva som er viktig og hvorfor de er her.

– Og vi hever nivået på de norske instruktørene betraktelig, legger han til.

Opprinnelig ble operasjonen fremstilt som etableringen av en fullstendig brigade. Nå har man derimot godt bort fra tanken om å utdanne en stor, helhetlig enhet.

– I Frankrike trente de en hel brigade, men det var dessverre ikke særlig effektivt, sier «Darius».

155. infanteribrigade, som ble opprettet og trent av Frankrike i 2024, led store tap allerede de første dagene i kamp. Flere har pekt på dårlig organisering under opplæringen som en av årsakene.

– Det ble en katastrofe, og er ikke det vi trenger. Men alt annet trenger vi. Alle typer spesialister, som speidere, skarpskyttere og sanitetssoldater. Og vi trenger alle støttefunksjoner, som logistikk, sjåfører og vedlikehold, sier «Darius».

Fra leiren i Polen er det ikke langt til den ukrainske grensen. Om et par uker skal det første kullet tilbake til Ukraina, for å kjempe mot den russiske invasjonen.

– Oppdraget vårt er å gi soldatene den beste treningen de kan få, for å overleve ved fronten og drepe så mange russere som mulig, sier «Darius».

Mer om Ukraina:

Operasjon Legio

Slik skal Norge styrke Ukrainas kampkraft

Ukraina – tre år med fullskala krig

Ukrainsk stridsbåtoperatør: – Svært risikabelt

På besøk hos

Åtte mil fra krigen