Meninger
Når redningshelikoptre blir militære mål i krig
Et militært redningshelikopter kan angripes som et lovlig mål i krig, også når det brukes til sivile oppgaver.
SAR QUEEN: Et av Norges SAR Queen redningshelikoptre.
Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I debatten om organiseringen av redningshelikoptertjenesten mangler et vesentlig
aspekt. Redningshelikoptrenes status etter krigens regler. Et sivilt
redningshelikopter er et beskyttet objekt. Et militært redningshelikopter kan angripes som
et lovlig mål.
Det pågår en viktig diskusjon om
bruken av SAR Queen redningshelikoptre, belyst blant annet gjennom artikler i Bodø Nu,
Forsvarets forum og VG.
Debatten har ikke behandlet hvilke konsekvenser en
militær organisering av redningshelikoptertjenesten kan få for sivile.
Et folkerettslig ansvar
Norge er folkerettslig forpliktet
til å ha en effektiv søk- og redningstjeneste i fred og krig. Dette inkluderer
forpliktelser til å søke etter sårede, syke og skipbrudne, særlig etter trefninger.
I tillegg kommer de «ordinære» søk- og redningsoppgavene. Det er god grunn til
å anta at det samlede behovet for redningstjenester vil øke i krig.
Redningshelikoptertjenesten er
ikke spesielt beskyttet etter humanitærretten. Militære redningshelikopter vil heller
ikke være beskyttet som sivile objekter, men anses som lovlige mål.
Statusen
endres ikke selv om redningshelikoptrene utelukkende blir brukt til humanitære
søk- og redningsoppgaver. Det vil dermed være lovlig for motparten i en krig, å
rette et angrep mot et militært redningshelikopter selv når det er ute på et «ordinært» redningsoppdrag.
Sivile som
blir reddet vil i ytterste konsekvens kunne risikere livet ved å befinne seg i,
eller i nærheten av et militært redningshelikopter.
Folkerettslig plikt
Det samme gjelder sivile aktører som
samarbeider med redningshelikoptertjenesten. I Norge er redningstjenesten basert på
samvirkeprinsippet, der offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og
private aktører jobber tett sammen.
Sivile aktører vil kunne regnes som lovlig
følgeskade i et angrep rettet mot et militært redningshelikopter.
Norge har en folkerettslig plikt
til å gjøre det som er nødvendig for å beskytte sivile mot farene som følger av
militære operasjoner. Dagens organisering av redningshelikoptertjenesten må
vurderes i lys av denne forpliktelsen.
Endring må til
Problemet kan ikke løses innenfor
dagens modell. Benyttes de militære redningshelikoptrene til humanitære søk- og
redningsoppdrag i krig, kan sivile bli satt i fare. Skal redningshelikoptrene
omdisponeres til rene militære oppdrag, oppstår spørsmålet om hvem som skal
ivareta de «ordinære» søk- og redningsoppgavene som i fredstid ivaretas av 330
skvadron.
Det er avgjørende at problemet løses i fredstid. Det er ikke
tilstrekkelig å diskutere fordeler og ulemper ved flerbruk av
redningshelikoptrene. Redningshelikoptrenes status etter krigens regler må også
vektlegges.
Flere land deriblant Sverige og
Storbritannia, har valgt å organisere redningshelikoptertjenesten sivilt,
adskilt fra militære helikopterressurser for å unngå en slik konflikt.
En styrke i fred, risiko i krig
Den nåværende organiseringen av
redningshelikoptertjenesten har vist seg å fungere utmerket i fredstid. Vi er
alle med god grunn stolte av bidraget til 330 skvadron og den øvrige norske
redningstjenesten i arbeidet med å redde liv.
Men det er nødvendig å foreta en
vurdering om dagens organisering av redningshelikoptertjenesten er forsvarlig,
sett i lys av de konsekvensene som vil medfølge i tilfelle krig.