Når redningshelikoptre blir militære mål i krig

I debatten om organiseringen av redningshelikoptertjenesten mangler et vesentlig aspekt. Redningshelikoptrenes status etter krigens regler. Et sivilt redningshelikopter er et beskyttet objekt. Et militært redningshelikopter kan angripes som et lovlig mål.

Det pågår en viktig diskusjon om bruken av SAR Queen redningshelikoptre, belyst blant annet gjennom artikler i Bodø Nu, Forsvarets forum og VG.

Debatten har ikke behandlet hvilke konsekvenser en militær organisering av redningshelikoptertjenesten kan få for sivile.

Et folkerettslig ansvar

Norge er folkerettslig forpliktet til å ha en effektiv søk- og redningstjeneste i fred og krig. Dette inkluderer forpliktelser til å søke etter sårede, syke og skipbrudne, særlig etter trefninger.

I tillegg kommer de «ordinære» søk- og redningsoppgavene. Det er god grunn til å anta at det samlede behovet for redningstjenester vil øke i krig.

Redningshelikoptertjenesten er ikke spesielt beskyttet etter humanitærretten. Militære redningshelikopter vil heller ikke være beskyttet som sivile objekter, men anses som lovlige mål.

Statusen endres ikke selv om redningshelikoptrene utelukkende blir brukt til humanitære søk- og redningsoppgaver. Det vil dermed være lovlig for motparten i en krig, å rette et angrep mot et militært redningshelikopter selv når det er ute på et «ordinært» redningsoppdrag.

Sivile som blir reddet vil i ytterste konsekvens kunne risikere livet ved å befinne seg i, eller i nærheten av et militært redningshelikopter.

Folkerettslig plikt

Det samme gjelder sivile aktører som samarbeider med redningshelikoptertjenesten. I Norge er redningstjenesten basert på samvirkeprinsippet, der offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og private aktører jobber tett sammen.

Sivile aktører vil kunne regnes som lovlig følgeskade i et angrep rettet mot et militært redningshelikopter.

Norge har en folkerettslig plikt til å gjøre det som er nødvendig for å beskytte sivile mot farene som følger av militære operasjoner. Dagens organisering av redningshelikoptertjenesten må vurderes i lys av denne forpliktelsen.

Endring må til

Problemet kan ikke løses innenfor dagens modell. Benyttes de militære redningshelikoptrene til humanitære søk- og redningsoppdrag i krig, kan sivile bli satt i fare. Skal redningshelikoptrene omdisponeres til rene militære oppdrag, oppstår spørsmålet om hvem som skal ivareta de «ordinære» søk- og redningsoppgavene som i fredstid ivaretas av 330 skvadron.

Det er avgjørende at problemet løses i fredstid. Det er ikke tilstrekkelig å diskutere fordeler og ulemper ved flerbruk av redningshelikoptrene. Redningshelikoptrenes status etter krigens regler må også vektlegges.

Flere land deriblant Sverige og Storbritannia, har valgt å organisere redningshelikoptertjenesten sivilt, adskilt fra militære helikopterressurser for å unngå en slik konflikt.

En styrke i fred, risiko i krig

Den nåværende organiseringen av redningshelikoptertjenesten har vist seg å fungere utmerket i fredstid. Vi er alle med god grunn stolte av bidraget til 330 skvadron og den øvrige norske redningstjenesten i arbeidet med å redde liv.

Men det er nødvendig å foreta en vurdering om dagens organisering av redningshelikoptertjenesten er forsvarlig, sett i lys av de konsekvensene som vil medfølge i tilfelle krig.

Les også:

Meninger

330 skvadron må fortsatt ha en militær rolle

Nyheter

– Det er mange ganger så bra

luftforsvaret

Nå er alle SAR Queen-helikopterne på plass