Utførte ulovlig test i etterretningsverktøy

EOS-utvalget la onsdag frem sin årsrapport for 2025. 

Utvalget har gjennomført fire inspeksjoner av Etterretningstjenesten sentralt, i tillegg til å inspisere E-tjenestens stasjon på Ringerike.

I rapporten går det frem at utvalget avdekket at Etterretningstjenesten hadde utført ulovlig testing i systemet for tilrettelagt innhenting (TI). 

TI-systemet gjør at Etterretningstjenesten kan samle inn elektronisk kommunikasjon som krysser Norges grenser i fiberkabler. I praksis betyr dette masseinnsamling av metadata og gir mulighet for målrettet innehenting av innhold etter rettens godkjenning. 

– Hvordan en slik feil kan skje er det E-tjenesten som må svare på.

Det skriver utvalgsleder Grete Faremo i en e-post til Forsvarets forum.

Testet mot reelle data

TI-systemet ble godkjent for bruk i 2023, men er omstridt. Blant annet har flere vært bekymret for at det kan bidra til masseovervåkning av norske innbyggere. 

I EOS-utvalgets rapport går det frem at Etterretningstjenesten ved en feil hadde iverksatt en testinnsamling mot reelle data fra TI-systemet. Dette ble gjort i stedet for å samle inn testdata brukt til simulering.

Utvalget kritiserer E-tjenesten for å ha drevet ulovlig testaktivitet i strid med etterretningstjenesteloven, men bemerker også at de anser lovbruddet som lite alvorlig. 

Dette fordi innsamlingen ble gjort mot en e-postadresse som var opprettet for testformål, og det var heller ikke samlet inn noe data fra e-postadressen.

E-tjenesten har senere innført kontrollmekanismer som etter utvalgets vurdering vil bidra til å forhindre slike feil i fremtiden, står det i rapporten.

Bygges og brukes samtidig

Det går også frem av rapporten at TI-systemet fortsatt var under utvikling i 2025, samtidig som det ble benyttet til innsamling av data og søk i metadata. Anskaffelsen av TI-systemet er planlagt sluttført i løpet av 2026 står det i rapporten.

– Mener dere det er forsvarlig å ta i bruk et slikt system før det er ferdigutviklet? 

– Det er ikke opp til oss å svare på det. Utvalgets oppgave er å føre løpende kontroll av om E-tjenestens bruk av metoden er lovlig, sier Faremo.

– Dere peker på flere lovbrudd og kontrollutfordringer knyttet til tilrettelagt innhenting. Er det per i dag trygt for norske borgere at dette systemet er i bruk?

– Vår oppgave er å utføre en løpende kontroll, ikke å vurdere systemet på generelt grunnlag, sier utvalgslederen. 

Flere lovbrudd

I fjor ble et annet lovbrudd knyttet til E-tjenestens håndtering av TI-systemet kjent. De hadde ulovlig lagret emnefelter i e-poster.

Ifølge EOS-utvalget var dette i strid med loven. E-tjenesten trenger nemlig en kjennelse fra Oslo tingrett for å kunne masselagre metadata fra grensekryssende trafikk, og ytterligere en kjennelse for å kunne lagre innholdsdata. 

– Er dette enkelthendelser – eller mener dere funnene samlet peker på systemsvikt i hvordan e-tjenesten jobber med TI-systemet? 

– Utvalget har ikke pekt på noen systemsvikt i hvordan E-tjenesten jobber med TI-systemet, sier Faremo.

Ulovlig behandling

EOS-uvalget kritiserer også E-tjenesten for å behandle fortrolig kommunikasjon i strid med loven. Lovbruddet skjedde da E-tjenesten behandlet fortrolig kommunikasjon mellom en norsk advokat og advokatens klient. 

E-tjenesten har ikke lov til å behandle opplysninger som omfatter fortrolig informasjon med spesielle yrkesutøvere. Unntaket er dersom det er strengt nødvendig for nasjonale sikkerhetsinteresser, men da skal sjefen for etterretningstjenesten ta avgjørelsen. 

I denne saken hadde etterretningstjenesten behandlet informasjonen mellom de to partene, uten at det var sjefen for etterretningen som hadde tatt avgjørelsen og lovens øvrige krav til fremgangsmåte var heller ikke fulgt.

– Hvor alvorlig vurderer dere dette?

– Saken var alvorlig nok til at vi fant grunnlag for å kritisere E-tjeneste for feilen som ble begått, sier Faremo.

 E-tjenesten har sagt til utvalget at opplysningene ville bli slettet.

– Tilfredsstillende kontroll

EOS-utvalget har ikke rett til innsyn i det som vurderes som særlig sensitiv informasjon i E-tjenesten. 

– Hvor trygg føler du deg på at dere faktisk klarer å ettergå at Etterretningstjenesten følger loven?

– Det er et lite unntak i vår ellers fullstendige innsynsrett i E-tjenesten. Unntaket er så snevert at vi mener vi fører en tilfredsstillende kontroll med E-tjenesten.

Faremo presiserer at unntaket i innsynsretten ikke gjelder tilrettelagt innhenting.

Les mer:

etterretningstjenesten

E-tjenesten lagret data ulovlig

Meninger

Digital masseovervåking eller digitalt grenseforsvar?

Nyheter

– Et potensielt system for masseovervåkning