Meninger

EN DIGITALISERT INFRASTRUKTUR: I forsøket med å samle inn ekstern kommunikasjon om ytre trusler, vil Etterretningstjenesten også få tilgang på intern kommunikasjon av egne borgere, noe de ikke har lov til.

Digital masseovervåking eller digitalt grenseforsvar?

Stortinget må komme på banen og sikre de nødvendige mekanismene for rettssikkerhet, slik at loven ikke virker negativt inn på vår frihet og vårt demokratiske samfunn.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Digitalisering av våre liv og samfunn fører med seg utfordringer som noen vil løse med udemokratiske løsninger. Som når etterretningstjenesten vil samle inn data av egen befolkning for å oppdage digitale trusler mot riket. Dette truer vårt personvern og vil kunne få en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.

Etterretningstjenesten jobber for å sikre Norge og norske interesser mot utenlandske trusler. Tjenesten har som oppgave å innhente og analysere informasjon av betydning for norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. De har ikke lov til å overvåke norske borgere i Norge.

Det er helt avgjørende å ha en etterretningstjeneste, og det er avgjørende å ha en lov som gir tilstrekkelig hjemmel slik at de kan gjøre arbeidet sitt på en god måte. Digitalt forsvar vil kunne avdekke digitale trusler, som vi vet eksisterer.

Hele våre kritiske infrastrukturer er nå digitalisert. Strømforsyning, sykehus, fly og valg- alt er styrt digitalt. Fra tid til annen dukker det opp digitale angrep og vi vet ikke hva Kina og Russland i stand til å gjøre med våre kritiske infrastrukturer gjennom digitale angrep.

Vi har enormt sterke grunner til å la etterretningstjenesten få alle muligheter til å kunne oppdage slike trusler, men vi har også enormt sterke grunner til å la være.

Overvåkning eller trygghet?

I høst har flere kritisert Etterretningstjenestens nye E-lov for å føre til en masseovervåking av egen befolkning. De hevder den vil muliggjøre en masseinnsamling av data om nesten alt vi foretar oss på nett.

Hva vil det egentlig si?

Rent teknisk handler dette om at nettet vårt er koblet sammen av resten av verden. Det betyr at det er kabler som går på tvers av landegrensene som tar disse dataene ut og inn av landet.

Kommunikasjon mellom nordmenn på nett, befinner seg utenlands fordi servere står andre steder. Intern kommunikasjon blir ekstern. I forsøket med å samle inn ekstern kommunikasjon om ytre trusler, vil etterretningstjenesten også få tilgang på intern kommunikasjon av egne borgere, noe de ikke har lov til.

På den ene siden er staten er forpliktet til å sikre borgernes trygghet. At etterretningstjenesten får utføre sitt arbeid er en ivaretakelse av våre rettigheter om beskyttelse. På den andre siden vil dette føre til ett enormt tap av personvern. Vet vi egentlig hvor inngripende forslaget vil være og hvem som vil bli overvåket? Hva blir registrert og hva blir det brukt til?

Personvern og ytringsfrihet

I september i år overleverte personvernskommisjonen sin utredning av utfordringer og utviklingstrekk for personvern i Norge. Med tittelen «Ditt personvern - vårt felles ansvar» har kommisjonen pekt på den gjennomgående tendensen til at digitalisering skjer på bekostning av personvernet.

Retten til privatliv, tankefrihet, ytringsfrihet og personvern er grunnleggende verdier som er nødvendige forutsetninger for et demokratisk samfunn.

Personvern vil si retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personvernopplysninger. Et godt personvern bidrar til et godt klima for ytringsfrihet, meningsdannelse og informasjonsfrihet og er derfor en forutsetning for et velfungerende demokrati. Stater som ønsker å undergrave demokratiet undergraver også personvernet.

Hvis en føler seg overvåket, vil dette kunne føre til at en endrer oppførsel deretter. Det er problematisk dersom innbyggere vegrer seg fra å ytre seg eller inn- hente informasjon fordi de er bekymret for at det de gjør registreres og kan brukes mot dem i andre sammenhenger.

Problematisk innhenting

Forsvarsminister, Bjørn Arild Gram, peker på at E-tjenesten vil måtte få en rettslig godkjenning for å kunne hente ut informasjon om norske borgere, men problemet ligger i hvordan denne informasjonen blir samlet inn og lagret.

Regjeringen har nå satt i kraft paragraf 7-3 i etterretningstjenesteloven. Det betyr at Etterretningstjenesten kan gjøre innhenting og tekstanalyser som vil si å blant annet å muliggjøre utvalg, filtrering, lagring og søk i metadataen som er bulkinnsamlet.

Dette er data som inkluderer norske borgeres nettaktivitet. Fordi dette nye systemet utilsiktet vil fange opp store deler av norske borgeres internettkommunikasjon vil Etterretningstjenesten kunne ende opp i dilemmaet om hva de skal gjøre med kunnskap om en trussel de ikke skal ha lov til å vite noe om.

Inngrep fra myndighetene i privatlivet som resulterer i kunnskap (data), medfører en overføring av makt fra individet til staten. Det er denne endring i maktbalanse som vil kunne føre til endringer i hvordan vi velger å bruke internett.

Snowden har rett

Både Sverige og Storbritannia er blitt felt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for at denne typen bulkinnsamling av data var i strid med retten til privatliv. Edvard Snowden, som avslørte den britiske digitale nettovervåkningen, kom med kraftig kritikk på Twitter: «Det er uforståelig for meg at en nasjon som er så geografisk velsignet og politisk sofistikert, da Norge noen gang frivillig ville omfavne infrastrukturen for masseovervåking. Dette forslaget er en forbrytelse mot den liberale tradisjonen.»

Snowden har rett - vi må verne over våre liberale verdier, også i ny digitalisert verden.

Her må stortinget komme på banen og sikre de nødvendige mekanismene for rettssikkerhet, slik at loven ikke virker negativt inn på vår frihet og vårt demokratiske samfunn.

Les også: Nasjonal sikkerhetsmyndighet: – Tror vi er litt usynlige

Powered by Labrador CMS