Debatt
Nytt om navn
droner
Nå blir det enklere å ta i bruk droner
Nå forenkles regelverket for små droner i Forsvaret. Det skal gi raskere bruk – og større frihet til å reparere dronene selv.
Publisert
Ubemannede luftfartøy er blitt et sentralt militært verktøy og bruken av droner i det norske forsvaret øker kraftig. Utviklingen skjer så raskt at både regelverk og organisering rundt godkjenning har slitt med å holde tritt.
Nå mykes regelverket opp for å gjøre det enklere å få godkjent små droner i Forsvaret.
– Bruken av droner i Forsvaret er under massiv oppbygging og denne endringen er helt nødvendig, sier Ørjan Funderud, fagsjef for UAS (det vil si unmanned aircraft systems, eller luftdroner) i Forsvaret.
Løser flaskehals
Sjefen for Luftforsvaret er delegert militær luftfartsmyndighet i Norge.
Det er sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, som nylig har etablert en ordning for forhåndsgodkjenning av mindre droner.
Forhåndsgodkjenningen betyr at dersom en drone oppfyller bestemte kriterier, så trengs det ikke lengre å søke om godkjenning før man tar i bruk dronen. Avdelinger legger selv inn dronen i et eget register, og bekrefter at den tilfredsstiller kriteriene. Krav om utdanning for å fly drone fires det ikke på, påpeker Funderud.
Frem til nå har det vært et tungvint godkjenningsregime for å ta i bruk droner, mener Funderud. Han forklarer at regelverket har vært tilpasset bemannede flyfartøy, noe som gjør det unødvendig strengt.
Det tidligere systemet har vært en flaskehals. Resultatet har vært at en rekke avdelinger i Forsvaret har slitt med å få godkjent dronene.
– Det blir en stor mengde droner i Forsvaret fremover, og det krever store ressurser og mange mennesker som vi ikke har om dagens regime skal fortsette, sier Funderud.
Ordningen svarer også godt ut på føringer fra regjeringen i den nylig utgitte dronestrategien for forsvarssektoren, legger Funderud til.
Svarer på planlagte anskaffelser
Med den nye ordningen blir det også forenklede krav om registrering av dronene og merking av dem.
Men det er flere kriterier som må oppfylles for at dronen skal kunne forhåndsgodkjennes.
Dronen må ikke være tyngre enn fire kilo, ikke dyrere enn 3G, altså omtrentlig 400.000 kroner, og systemet må være ugradert.
I tillegg skal dronen kunne oppføre seg forutsigbart selv om man mister kontrollsignalet og alle frekvenser og effekter må være innenfor spektrumstillatelsene for operasjon av militær drone.
– Disse kriteriene tror vi vil dekke hovedbolken av det som vil bli anskaffet av droner de neste årene for å komme i gang med å bygge kompetanse på droneflyging. Så er det ikke sagt at det nødvendigvis er disse dronene det er best å vinne krigen med. Men nå har vi en utdannet, kompetent og erfaren organisasjon på plass, som gjør det enklere å innføre mer kapable droner i fremtiden, sier Funderud.
Droner som ikke tilfredsstiller kriteriene kan også brukes i Forsvaret, men da må de gjennom en godkjenningsprosess først, påpeker fagsjefen.
Kan reparere selv
Såkalte selvbyggerdroner kan også brukes under forhåndsgodkjenning. Dette er droner der man ofte kjøper komponenter fra ulike produsenter og setter sammen dronen selv.
I skrivet om forhåndsgodkjenning av små droner erkjenner sjefen for Luftforsvaret at forhåndsgodkjenningen innebærer en økt bakkerisiko på grunn av lavere kvalitetssikring. Bakkerisiko er faren for å treffe objekter og mennesker på bakken.
De nye reglene åpner også for at dronepilotene nå selv kan reparere dronene dersom de blir ødelagte. Dette medfører en økt risiko, sier Funderud.
– Vi må anta at disse dronene kan falle ned noe oftere, enn de ferdigproduserte som har utdannet personell som reparerer de, sier han.
Fagsjefen påpeker at sikkerhetskravene til flyvning derfor er skjerpet. Blant annet blir det nå strengere krav til hvor nært mennesker man kan fly, for å kompensere for den økte risikoen.
Ordningen av forhåndsgodkjente droner skal evalueres i løpet av 2027.