Ukraina varsler opptrapping av droneangrep mot Krym: – Utrolig at folk fortsatt ønsker å feriere der

Denne teksten ble først publisert av Meduza . Oversatt til norsk av Amund Trellevik.

I løpet av den siste uken er det utført flere droneangrep mot den russiske hovedstaden Moskva. To ganger er kontorbygg i et stort forretningsområde angrepet. På den russisk-okkuperte Krym-halvøyen er det registrert nær 20 ulike droneangrep den siste måneden, blant annet et angrep på en bro som forbinder Ukraina og halvøya.

Natt til fredag ble et russisk marinefartøy og en oljetanker i havnebyen Novorossisk i Russland angrepet.

Mens Kyiv forsøker å distansere seg fra droneangrep på Moskva, har den ukrainske presidenten Volodomyr Zelenskij antydet at «krigen gradvis vender tilbake til russisk territorium og deres symbolbygg og militære baser».

Meduza har snakket med den ukrainske presidentens rådgiver Mykhajlo Podoljak om Kyivs perspektiver på hvem som står bak angrepene inne i Russland og hva slike angrep vil ha å si for utviklingen av krigen.

– I en kommentar til droneangrepet på Moskva 1. august, skrev du at fullskalakrigen snart ville flyttes til aggressorens territorium, og at alt som skjer i Russland neste gang vil være et spørsmål om en «objektiv historisk prosess». Går denne prosessen nå inn i en ny fase?

– Den nye fasen kommer til å være en oppskalering. Den forrige fasen, som var å teste ut de russiske luftvernsystemene, er fullført. Ukraina har dessverre ikke mulighet til å forsvare seg mot missilene som brukes av Russland for å angripe oss. Det er et problem vi forsøker å løse. Men det er like klart for oss at Russland heller ikke har tilstrekkelig med mobile forsvarssystemer for å avverge slike angrep. Dette betyr at neste trinn er å intensivere dem, sier Podoljak.

Hjemmesnekret

Ifølge Podoljak er mange av disse dronene hjemmesnekrede enheter laget av vanlige mennesker, med begrenset rekkevidde og flytid. Disse dronene kan skytes opp fra Moskva-regionen og nær den russiske hovedstaden, sier han.

– Det ser ut for meg som at noen innbyggere i Russland nå innser at maktvertikalen i landet svekkes, at det ikke er noen som tar kritiske avgjørelser og at Putin selv er svak. Dette skaper mer rom for å presse regimet. Resultatene av dette ser vi i form av sabotasjeaksjoner flere steder, som for eksempel ved vervingskontor, og også i antall droneangrep. Et hvert tegn til statlig svakhet fører til flere angrep.

– Tror du ikke at droneangrep kan samle russerne i å støtte krigen og i større grad være villig til å la seg mobilisere?

– Jeg tror ikke det. Denne krigen er blottet for en idé. Dette er en meningsløs okkupasjonskrig der eneste mål er å kunne plyndre uten å måtte betale. Denne typen krig kan bli godt mottatt hjemme hvis det ikke foregår undertrykkelse av egne innbyggere, hvis folk ikke blir flådd eller deres personlige muligheter begrenses.

Les også:

The Barents Observer: Russisk skip i fare for å synke etter ukrainsk droneangrep

– Russland har utløst prosessen som fullstendig vil oppheve folkets troskap til denne krigen. Russerne dro til Ukraina for å plyndre, men nå blir de drept der og forfulgt hjemme - hvor de er fullstendig forsvarsløse. Russerne liker denne krigen når de sitter i sine komfortable hjem i Russland, men de liker ikke å tape penger eller bevegelsesfrihet, eller å bli sendt til fronten. Det finnes ikke noe ideologisk grunnlag for å forene folk om denne krigen.

– Vi planlegger ikke å delta i offensiv krigføring

– Du har sagt at Ukraina ikke skyter missiler mot russisk territorium, fordi Ukraina følger internasjonal lov og kun forsvarer eget territorium. Du skriver også at Russland kommer til å se «flere droner, mer ødeleggelse, sivil uro og krig». Finnes det et scenario der Kyiv vil revurdere sin holdning til å angripe russisk territorium med missiler?

– Nei, vi planlegger ikke å delta i offensiv krigføring eller å angripe mål inn i Russland. Det gir ingen mening for oss. Det som er viktig for oss er å intensivere angrepene mot russisk infrastruktur på okkuperte områder. Dette vil i sin tur føre til angrep inne i Russland. Ikke fra ukrainere, men fra opprørsgrupper som allerede viser en mer aggressive oppførsel. Vi trenger er å øke omfanget av ødeleggelsene på okkuperte områder, langs forsvarslinjen. Når dette skjer, vil intern uro skyte fart i Russland.

– Så du ser ikke for deg et scenario der Ukraina ville angripe Moskva med missiler?

– Hva kan vi tjene på det, med den store mangelen vi har av missiler? Russland har massevis av missiler, eller i det minste hadde, da de begynte å angripe Ukrainas energiinfrastruktur. Vi har mangel på missiler, og vi har også noen begrensninger når det gjelder rekkevidde. Russland, for eksempel, har missiler som kan nå mål på 1500 – 3000 kilometers avstand. Våre missiler rekker i beste fall 250 – 300 kilometer. Disse kan ganske enkelt ikke sammenlignes. Hvilke problem ville et angrep på Moskva løse?

– Russland har konsentrert sine gjenværende militære avdelinger i de okkuperte ukrainske territoriene. Ved å ødelegge disse avdelingene, gjør vi Russland sårbart, noe som betyr at hvem som helst i Russland kan utfordre presidentmakten, som er det som til slutt kommer til å skje der. Du kan se det på stemningen blant både liberale så vel som ultranasjonalistene: Begge sider er ekstremt negative til Putin.

Meninger

Vår støtte til Ukraina: Hensikt versus risiko og prognose

– Forresten, Prigozjin gjorde en overraskende manøver, og avslørte de svake punktene i Putins system. Prigozjin viste at det ikke er noen statlige sikkerhetstjenester som kan stå imot 5.000 til 8.000 væpnede mennesker. Det var heller ingen som ilte til for å forsvare Putin. Det var først senere, da det ble klart at Prigozjin bet over mer enn han klarte å tygge, at alle begynte uttrykke sin støtte til presidenten.

– Hva med missilene som treffer Russlands grenseområder?

– Russlands grenseområder treffes ofte av Russlands egne missiler. Vet du hvorfor styrkene deres skyter opp raketter fra Det kaspiske hav? Det er fordi 25–30 prosent av dem, de defekte, faller i sjøen. Det samme skjer ofte med deres S-300- og S-400-missiler, som lander i Belgorod, Kursk og Rostov-regionene. Men ja, av og til rammer noe ukontrollert disse stedene. Okkupasjonsstyrkene befinner seg overalt, og vi ødelegger dem overalt, inkludert i de russiske grenseområdene.

«Størst interesse» i å angripe militære anlegg

– Jeg vil gjerne spørre deg om de nylige angrepene på høyblokkene i Moskva, Moskva forretningssenter, der Russlands departement for økonomisk utvikling har sine kontorer. Er dronene primært rettet mot regjeringskontorer og militære anlegg?

– Først må vi forstå hvem som igangsetter disse dronene og hva deres mål er. For oss er det størst interesse i å angripe militære anlegg som forsvarsdepartementet eller visse militære anlegg, inkludert de lokalisert i Moskva.

– Når det gjelder departementet for økonomisk utvikling, er det neppe et prioritert mål for Ukraina. Men det kan være det for noen interne motstandsgrupper i Russland. Vi bør analysere hva disse gruppene kanskje forbereder seg på.

– Jeg antar at når droner treffer Moskva, er det gjort i Ukrainas interesse.

– Alt som flyr over Moskva, uten Moskvas kontroll, er i Ukrainas interesse og for å få slutt på denne krigen. Men det er ikke slik at Ukraina har kontroll over alt som flyr over Moskva, forklarer Podoljak.

– Hvorfor tror du dronene angriper om natten?

– Jeg vet ikke. Dette er et spørsmål du må rette til droneoperatørene. Kanskje de minimerer risikoen for å ramme fly, siden Russland sover om natten.

Angrepene «beviser det samme som Prigozjins forsøk på mytteri»

– La oss snakke om de militære målene med disse angrepene. De ser ikke ut til å forårsake mye skade.

– De trenger ikke å forårsake skade. Slik jeg forstår menneskene som står bak disse angrepene, og jeg vil igjen understreke at Ukraina ikke har noe med dem å gjøre, er de ment å løse et grunnleggende problem. Angrepene beviser det samme som Prigozjins forsøk på mytteri: Russlands styresett og maktvertikal er svakt; at russisk luftforsvar og elektroniske krigføring ikke fungerer og at myten om Putins rigide maktvertikal er en fiksjon.

–Jeg tror at de som står bak disse droneangrepene gjør en tjeneste for alle som er klare til å ta over makten i Russland.

– Mener du at innbyggere i små byer som ikke har militære mål fortsatt bør være redde for drone- eller missilangrep?

– Når det gjelder infrastruktur på steder uten militære objekter, tror jeg ikke det er noen risiko. Faren er mer reell i de russisk-okkuperte regionene i Ukraina.

– Risikoen er størst på Krym-halvøya. Det er utrolig at noen fortsatt ønsker å tilbringe ferien sin der. Hvis du reiser til en okkupert region i den intense fasen av krigen, øker du risikoen både fysisk og juridisk. Krym-broen brukes til å transportere militært utstyr, ammunisjon, våpen og missiler. Dette er en avgjørende bro for å forsyne den russiske hærens sørlige avdelinger. Det er et mysterium for meg hvorfor sivilister ønsker å kjøre over en militær gjenstand.

– Få personer i Russland innser at regjeringen ikke har kontroll over hvordan krigen går (som propagandaen forteller dem at det er), og at de risikerer mye mer enn de blir fortalt.

– Forresten, Kreml har i det siste endret sin tilnærming til propaganda: De har bestemt seg for å snakke mindre om selve krigen, og å produsere mer «positive» nyheter. Sammenlignet med for bare to måneder siden er det færre panikkutbrudd på Telegram. Kreml ser ut til å ha innsett at krigen er negativt for Moskva, og det er på tide å begynne å frigjøre seg selv – slik at de på et tidspunkt endelig kan si: «Det var det, vi er ferdige! Vi har trukket oss tilbake til Belgorod, og vi er seirende!» Noe som tross alt bare ville vært fornuftig. Det er på høy tid at russerne innser at de kun vinner når de gir Ukraina kontroll over sine 1991-grenser.

– Stadig mer brutale

– Med å fjerne panikk-utbruddene, mener du da arrestasjonene av krigsvennlige personer som krigsbloggeren Strelkov?

Les også:

Leopard-produsent planlegger stridsvogn-reparasjoner i Ukraina

– Ja, og dette er standard prosedyre. Når staten ikke lenger kontrollerer situasjonen, forsøker den å ta kontroll over informasjonen. I store deler av krigen har regimet ikke gitt oppmerksomhet til folk som Strelkov, fordi regimet håpet å knekke Ukraina. Men nå prøver de å endre informasjonsstrømmen, slik at ingen lenger kan kritisere dem.

– Radikale personer som Strelkov, som ønsker en mye mer aggressiv krigføring enn den russiske staten selv klarer, gjør mye skade på Russland. Strelkov og hans likesinnede representerer den eneste gruppen mennesker som oppriktig støtter krigen i Ukraina. De er lidenskapelige i sin hatske dumhet, og all støyen de lager skaper en illusjon av nasjonal støtte.

– Dessuten har hele denne ultranasjonalistiske gjengen blitt stadig mer brutale og uanstendige og usensurerte. For å få dette under kontroll vil regimet fjerne de mest radikale og lydhøre, som Strelkov. Enten ved å putte dem i fengsel. Eller bare få dem til å forsvinne. Resten vil bli brakt under rigid kontroll, under et enhetlig propagandasystem.

Meduza er en uavhengig russisk nettavis med hovedkontor i Riga i Latvia. Nettavisen er stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk.