Hva operasjonene Spindelvev og Rising Lion avslører og hvorfor det er viktig

Ubemannede luftfartøyer (UAV-er), eller droner, har fundamentalt forvandlet moderne krigføring, som sett i konflikten mellom Ukraina og Russland og i skyggeskrigen mellom Israel og Iran. 

En russisk soldat som ble tatt til fange bemerket: «Alt jeg så på slagmarken var droner … dette er nå en dronekrig.» 

Denne kronikken utforsker de taktiske og strategiske rollene droner spiller i disse konfliktene, deres operative innvirkning, og hva fremtiden kan bringe. 

Den første delen analyserer droneutplasseringen i Ukraina og konfrontasjonen mellom Israel og Iran, med fokus på målutvelgelse, metoder og resultater, støttet av virkelige eksempler. 

Den andre utforsker nye droneteknologier og hvordan de kan omdefinere fremtidig krigføring gjennom nye eller forstyrrende taktikker. Den siste delen fremhever det økende behovet for spesialisert trening og luftromshåndtering, og understreker hvordan dronekrigføring krever ferdigheter langt utover tradisjonell militær forberedelse. 

Et strategisk skifte 

Ukraina–Russland-krigen markerer den første storskala konflikten der droner spiller en sentral rolle på alle nivåer, inkludert overvåkning, målanskaffelse, ildkoordinering og direkte angrep. 

Ukrainas styrker, inkludert frivillige, bruker droner kreativt for å motvirke Russlands konvensjonelle styrke. Tidlige vellykkede operasjonerinkluderte tyrkiske Bayraktar TB2, som påførte russiske konvoier betydelig skade. 

Men etter hvert som russiske luftforsvarssystemer tilpasset seg, led større droner større tap, noe som begrenset deres innledende effektivitet. 

Dette skiftet presset begge sider til å ta i bruk mindre, billigere droner som kan settes inn i såkalte «swarms». 

Dronekrigføring på Østfronten: En ny kampmodell 

Ukrainske styrker klargjør en Leleka-100 UAV for rekognosering (Donetsk oblast, juni 2024).

På tvers av slagmarken slapp begge sider løs en strøm av små droner – fra fabrikkferdige DJI Mavic-modeller til improviserte FPV-kamikazeenheter. Droner som tidligere ble brukt hovedsakelig til overvåkning, utviklet seg når de ble kombinert med artilleri, til frontlinjeangrepsvåpen. 

Som general Rolf Folland i det norske luftforsvaret har bemerket i Forsvarets forum: «Dronekrigføring har demokratisert luftmakt.» 

Særlig FPV-droner ble til lavkost «flygende artillerigranater», som ga små enheter muligheten til å observere fiendens stillinger i sanntid og slå tilbake umiddelbart. 

Ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjorde denne utbredelsen det nærmest umulig å samle styrker i stort antall eller iverksette overraskelsesangrep uten å bli oppdaget. 

I én operasjon modifiserte Ukraina kommersielle FPV-droner med kunstig intelligens og ArduPilot-programvare, slik at de kunne treffe svakheter på russiske fartøy med høy presisjon – selv uten direkte operatørsignaler. 

Operasjonen viste hvordan rimelige systemer kan angripe strategiske mål som tidligere var forbeholdt kryssraketter, og sendte et klart signal til tradisjonelle militærallianser. 

Begge sider omfavnet en «overvåkning + angrep»-modell. Russland benyttet Orlan-10-droner utviklet under innsatsen i Syria, mens Ukraina delte ut ferdigkjøpte droner på enhetsnivå. Innen 2023 hadde Russland økt bruken av Lancet-loiterende ammunisjon, og i 2024 økte de bruken av Shahed-1367, noe som la ukrainsk artilleri og pansret materiell i ruiner bak frontlinjene. 

Dette dronavrustningskappløpet har gått raskt. Billige FPV-droner, satt sammen av sivile komponenter og sprengladninger, ble masseprodusert i hundretusentall. Enkelte rapporter antyder at begge sider kan sette inn over en million droner årlig. 

Til syvende og sist omformet droner krigføring: de muliggjør sanntidsmålretting, erstatter kostbar ammunisjon og krever nye forsvarssystemer som elektronisk krigføring (EW), luftnekting og befestede stillinger. I en himmel ingen av partene kontrollerer, vinnes slaget ikke med luftoverlegenhet, men med svermene av maskiner. 

Israel og Irans dronefront

Spenningene mellom Israel og Iran har lenge utspilt seg gjennom skjulte fiendtligheter, og droner har blitt viktige instrumenter i denne skyggekrigen. Iran har bygget opp et bredt UAV-arsenal, både for egen bruk og via proxyer som Hizbollah og hutiene. 

Israel har svart med flerlags forsvarssystemer og høypresisjonsangrep ved hjelp av egne dronesystemer. 

I juni 2025 nådde dette dronerivaleriet nye høyder. I Operasjon «Rising Lion» gjennomførte Israel et overraskelsesangrep mot Irans atomfasiliteter og militære lederskap. 

Flere års hemmelig forarbeid hadde gjort det mulig å forhåndsplassere dronebaser og ammunisjon inne i Iran, noe som viser hvor sentral en rolle ubemannede systemer nå spiller, selv i høyrisiko strategiske operasjoner. 

Autonomi, svermer og nye fronter 

Droneteknologien utvikler seg raskt, og går nå utover tradisjonelle quadkoptre til KI-styrte svermer, sikre jetdrevne UCAV-er (ubemannede kampfly) og flerdomene-systemer som opererer i luft, på sjøen og til lands. Disse innovasjonene omformer ikke bare måten krig føres på, men også hvem som kan føre den. 

droner

USA kopierer iranske Shahed-droner

Dagens droner er for det meste operatørkontrollerte, men autonomi utvikler seg raskt. 

I Ukrainas Operasjon Spindelvev brukes KI-aktiverte droner til å identifisere og angripe flys svake punkter. 

Snart kan vi få se fullt autonome sverm som kommuniserer i sanntid, tilpasser oppdrag underveis under oppdraget, fortsetter selv ved tapt signal, og deler en «kollektiv intelligens» på tvers av dusinvis av enheter. 

Sverm-droner kan være spesielt effektive til å overvelde luftforsvarssystemer. Som West Points Modern War Institute påpeker, kan de kartlegge fiendtlige systemer, overbelaste dem i hopetall, og rydde vei for bemannede fly. Men denne kraften medfører risikoer: virkelig autonome svermer kan oppføre seg uforutsigbart, noe som gir næring til etiske bekymringer rundt «drapsroboter». 

Fra cyber-synergi til marine droneangrep 

Ubemannede systemer er ideelle for benektbare og hybride operasjoner. Et kombinert cyber-drone-angrep kan deaktivere strømnett uten å etterlate fingeravtrykk. Noen systemer kan til og med bære WMD-laster i fremtidige konflikter. 

Nye domener åpnes også: Ukrainas 2023-angrep på russiske skip ved bruk av marine droner viste hvor lett drone-konseptet utvides til sjø og under. Bakkebaserte UGV-er og UUV-er kunne målrette infrastruktur fra uventede vektorer. 

Neste generasjons droner vil også være raskere. Mens dagens systemer stort sett er trege og propelldrevne, utvikles stealthy jetdrevne UCAV-er som X-47B, Ochotonid og Dassault nEUROn for å konkurrere med bemannede fly uten å risikere liv. 

Hva bestemmer overlegenhet? 

Den røde tråden: Droner favoriserer hastighet, stealth og asymmetri – kjennetegn ved Basil Liddell Harts «indirekte tilnærming». Men som med all militær innovasjon er verktøyene alene ikke nok. 

Suksess avhenger fortsatt av mennesker: trente, adaptive operatører som vet hvordan de skal anvende denne teknologien med presisjon. Neste avsnitt utforsker den avgjørende menneskelige siden, for i dronekrigføring slår smart bruk rå ildkraft hver gang. 

Etter hvert som droner blir sentrale i krigføring, har tradisjonelle militære roller utvidet seg. Infanteri og piloter blir nå supplert av droneoperatører, teknikere og anti-UAV enheter. Dette skiftet krever et nytt treningsparadigme. 

Fra leketøy til slagmarkverktøy 

Som tidligere ansett som hobbyutstyr, er droner nå plattformer for presisjonsangrep. Operatører møter unike utfordringer – fjernkamp, intens konsentrasjon og høyt psykisk press. 

Opplæringen må dekke ikke bare luftfartsgrunnlag, men også teknisk smidighet og beslutningstaking under press. Det amerikanske luftforsvaret likestiller pilotopplæring for MQ-9 Reaper med tradisjonell luftfart. PTSD-lignende symptomer og utbrenthet er vanlig. 

Ukrainas krigsinnsats fremhever denne transformasjonen. Siden 2022 har over 14.000 personer uteksaminert fra droneskoler, og lært ikke bare flyging, men også lagarbeid, målanskaffelse og situasjonsforståelse. 

Instruktører sammenligner dronebesetninger med orkestre – hvert medlem spiller en rolle, fra piloting til bildeanalyse og EW-overvåkning. 

Globalt skifte i militær opplæring 

Avanserte militærmakter følger etter. USAs hær sitt RUSIC-kurs lærer bruk av droner under elektronisk krigføring, bygging av UAV-er fra bunnen av, og trening av allierte styrker. Reflekstrening inkluderer timer på dronesimulatorspill for å finpusse FPV-kontroll – lik koordinering på e-sportsnivå. 

Storbritannia

– I praksis er vi i krig med Russland

Anti-drone-ferdigheter er nå avgjørende også for frontlinjeinfanteri. Ukrainske soldater trenes i å skille venn fra fiende og bruke jammere effektivt, for å unngå farlige feiltrinn som vilkårlig signalforstyrrelse. 

For å redusere forvirring kan Natos bruk av utstyrs-ID kort utvikles til standardiserte «vennlige drone» flashkort. 

Utfordringen med luftromskoordinering 

Moderne krigsområder er fylt med UAV-er på lave høyder, overvåkingsdroner i midtre luftlag og jagerfly på toppen – alle krever synkronisert kontroll. 

Manned-unmanned teaming (MUM-T) introduserer nye risikoer: helikopterrotors skygge kan få nærliggende droner til å krasje med mindre operasjonene er koordinert. Opplæringen inkluderer nå felles mannet-umannet øvelser og gjensidig måltildeling. 

Suksess avhenger også av innovasjon og tilpasningsevne. Forsvar må rekruttere talenter kjent med sivile teknologientusiaster, ingeniører og kodere som kan modifisere droner, håndtere nyttelaster og improvisere i felt. 

Menneskelig kapital er den virkelige kraftforsterkeren 

Selv de mest avanserte dronene er bare så effektive som hendene som styrer dem. Investering i menneskelig kapital er like viktig som utvikling av maskinvare. 

Opplæring bør bevege seg mot modulære, raskt utviklende formater ved bruk av simulatorer, AR og KI-støttet læring. Samarbeid med tekniske universiteter og industriklynger vil holde kunnskapen oppdatert. 

Til syvende og sist er den mest kraftfulle ressursen i dronekrigføring ikke maskinen, men det trente mennesket bak skjermen. I Ukraina og Israel har dyktige operatører forvandlet lavkostdroner til strategiske verktøy. Formelen for fremtidens forsvar er klar.

LES OGSÅ:

Ukraina

Kommandosentral oppkalt etter norsk krigshelt

Kronikk

Ukraina taper igjen

UKRAINA

Landdronen Tantsjik redder ukrainske liv ved fronten