Norge kjøper 3D-teknologi til Ukraina for 82 milloner
Med penger fra Nansen-programmet kjøper Norge redningsbårer for 20 millioner kroner og virtuell opplæring for 82,5 millioner kroner fra norske selskaper.
VIRITUELL VIREKLIGHET: Statssekretær Andreas Flåm tester universet til Fynd Reality. Selskapet skal levere opplæringssystemer til ukrainske partnere for 82,5 millioner kroner gjennom Nansen-programmet. Administrerende direktør Knut Henrik Aas til høyre.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
På Akershus festning står forsvarsmateriellprodusenter tett i tett under messen til Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) for å vise fram det siste av norsk forsvarsteknologi. To av selskapene har nå fått bestillinger fra regjeringen gjennom Nansen-programmet.
Annonse
Fynd Reality skal levere virtuelle opplæringssystemer til en verdi av 82,5 millioner kroner til Ukraina. Selskapet har laget en plattform som ligner på et spillunivers. Der kan kunden legge inn nesten hva som helst i 3D-modeller, fra vognførerplassen i en stridsvogn, til beslutningstrening i felt.
– Avgjørende
– Vi leverer en tjeneste som gjør at man kan lære seg grunnkunnskapene fra bunnen. Her kan man komme inn uten forkunnskaper, sier administrerende direktør Knut Henrik Aas.
Han forklarer at plattformen skal gi opplæring i spennet fra at man ikke kan noen ting, til man er klar for å teste det i en simulator, for eksempel.
Øvingen kan gjøres på en iPad, datamaskin eller med VR-briller (virituell virkelighet).
BRILLER: Fynds opplæringssystem kan brukes med VR-briller og kontroller, eller en iPad. Her får statssekretær Andreas Flåm en demonstrasjon.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
– Har dere fått noen aha-opplevelser underveis?, spør statssekretær Andreas Flåm når han besøker Fynd under messen.
– De anvender det på en måte vi hadde håpet på, men som vi ikke helt turte å tro, sier Aas.
Flåm sier til Forsvarets forum at de får forespørsler fra Ukraina om denne typen produkter fordi teknologien på slagmarken utvikler seg så raskt.
– Teknologi er helt avgjørende for å vinne fram i krigen, og da er denne typen aktører kjempeviktige fra ukrainsk side. De ber om hjelp til å knytte til seg ny teknologi.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– Her kan man ta soldatene fra frontlinjene og inn i et trygt miljø for å bygge kompetanse, før de drar tilbake til fronten, sier Flåm.
Fynd Reality skal inngå partnerskap med ukrainske selskaper som skal bruke plattformen til opplæring og trening av det ukrainske forsvaret.
– Gjennom samarbeid med ukrainske aktører får vi også mye lærdom tilbake til det norske Forsvaret og den norske forsvarsindustrien.
– Hvor raskt kan dette rulles ut der nede?
Flåm nikker til Aas om at han skal svare.
– Vi er der nede allerede nå og vi kommer raskt i gang med mer.
Lange avstander med båre
Ukraina skal få to typer bårer fra det norske selskapet Ferno Norden Military System. Den ene er en redningsbåre, mens den andre er en såkalt Scoop-båre med spesialfunksjon for pasienter med mer alvorlige rygg-, nakke- og bruddskader.
Begge bårene er etterspurt fra Ukraina, oppgir regjeringen.
BÅRER: Frank Rebnord (til venstre) og Torgeir Løge i Ferno forteller statssekretær Andreas Flåm om erfaringene fra Ukraina og hvordan sanitetsfagfeltet har utviklet seg i løpet av fullskala-krigen.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
– Det er utrolig viktig å få skadde raskt ut og ta vare på dem. Det bidrar disse bårene til. Det gjør også at noen av de skadde soldatene raskt kan komme tilbake igjen, sier statssekretær Flåm.
Frank Rebnord og Torgeir Løge i Ferno har vært i Ukraina en rekke ganger. Den første gangen de besøkte landet strakte den såkalte «kill zone», det farlige området ved fronten, seg omtrent 1,5 til 2 kilometer bakover fra selve fronten.
Nå er det slik at man må en halv mil bakover.
– Ellers blir du tatt med en gang av termiske droner, sier Rebnord.
KLASSISKER: Båren er en forbedret versjon av den tradisjonelle feltbåren som er brukt i flere tiår.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette betyr også at det må mer medisinsk kompetanse og utstyr tettere på fronten, og at hver soldat må kunne mer, sier de to.
Feltbåren norske myndigheter nå skal donere 1000 stykker av, er en klassisk militær feltbåre. Man kan se lignende typer i serien «Band of brothers», som er satt i andre verdenskrig.
Denne båren er lettere og kan brettes sammen, slik at man kan ha den i sekken, men det er en grunn til at de er nødt til å bruke de klassiske feltbårene fremover for eksempel seil, sier Rebnord.
– I Ukraina må de ofte gå tre til fire kilometer med skadde for å få dem ut. Da må man ha en stabil båre som går an å bære.