Debatt
Nytt om navn
Kronikk
Krenkede luftrom: Hva er Forsvarets oppgave og rettslige ansvar?
Forsvaret har et viktig ansvar for Norges sikkerhet, også i fredstid. Det bør ikke underkommuniseres eller trekkes i tvil.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Russiske droner i polsk og, muligens, i dansk luftrom, og russiske kampfly i norsk og estisk luftrom, reiser prinsipielt viktige spørsmål om Forsvarets rolle og ansvar i fredstid under tersklene for væpnet angrep og konflikt (krig).
Jeg reiste spørsmålet om Hvem har ansvaret om dronene kommer, i en kronikk i Aftenposten. Jeg viste at både politiet og Forsvaret har oppgaver og ansvar i fredstid, og argumenterte for at gråsonen slett ikke alltid er blå, slik polititopper hevder.
NRK tok debatten videre. Statssekretæren i Justis- og beredskapsdepartementet fikk pspørsmålet om det er politiet eller Forsvaret som har ansvaret om dronene kommer. Hun svarte kontant at i «fredstid er det åpenbart at det er politiet som har ansvaret for sikkerheten i Norge».
Hun tilføyde at politiet kunne vurdere å anmode Forsvaret om bistand. Forsvarsministeren bekreftet det synet og la til at «Hvis vi blir angrepet av en fremmed makt, og det blir krig, så har Forsvaret prosedyrer som settes i verk. Men i fredstid er det politiet som ivaretar sikkerheten.» Altså et skarpt og bastant skille; Politiet har ansvaret i fredstid; Forsvaret har ansvaret i krig – mente de.
Dette er ikke treffende i alle tilfeller, og kan ikke forbli siste ord.
Hvem har egentlig ansvaret i fredstid?
I dagens sikkerhetspolitiske situasjon bør det ikke herske tvil om at Forsvaret har viktige oppgaver, og med det ansvar, også i fredstid. Forsvarets oppgaver er fastsatt og klargjort i Langtidsplanen for forsvaret som Stortinget har sluttet seg til og i regjeringens instruks til Forsvaret. Forsvarets oppgave er i korthet å hevde norsk suverenitet og forsvare landet i fred, krise og krig.
Suverenitetshevdelse er i hovedsak en fredtidsoppgave som omtales slik i Langtidsplanen: «Forsvaret skal hevde norsk suverenitet og kontinuerlig forsvare Norges interesser. Det innebærer blant annet å hindre angrep og krenkelser fra stater og ikke-statlige aktører som utfordrer norsk suverenitet eller norske suverene rettigheter. Forsvaret skal kunne håndtere begrensede episoder, hindre at uvedkommende aktører får adgang til norsk territorium, og avverge at vitale samfunnsinteresser settes i fare.»
For dette formål patruljerer og hevder Forsvarets skip suverenitet i norske farvann hver dag, samtidig som de utfører andre oppgaver. Forsvaret og Nato har i flere tiår utviklet prosedyrer, øvd på og praktisert militær væpnet suverenitetshevdelse i fredstid. Det er to norske Nato-fly på 15-minutters beredskap på Evenes (QRA). Prosedyrene er kjente fordi det skaper forutsigbarhet og forebygger misforståelser og utilsiktet eskalering av situasjonen.
Droner endrer ikke ansvaret
Flyene rykker nesten ukentlig ut for å identifisere russiske fly. Dette er en norsk militær Nato-operasjon i fredstid. Om flyene hadde vært ubemannende droner, som i Polen, hadde det ikke endret på ansvarsforholdet. Dersom fly eller droner som trenger inn i norsk luftrom ikke viker tilbake, kan de avskjæres og eskortes ut, eller møtes med mottiltak – fra signalbruk og varselskudd til nedskyting i ytterste konsekvens, som i Polen, hvor Nato-fly skjøt ned russiske militære droner i fredstid.
Utenriksministeren ga da også uttrykk for et mer nyansert syn i NRK-debatten, da han kommenterte russiske kampflys krenkelser av norsk luftrom. Han sa at «vi både har midler, og vi vil bruke dem hvis det er nødvendig». Han sluttet seg dermed til Natos uttalelse. Senere presiserte Natos generalsekretær at russiske kampfly kan skytes ned dersom det er nødvendig – i fredstid. Vi må anta at han snakket på vegne av Natos 32 medlemsland, inkludert Norge.
Men det er ingen automatikk i å skyte ned krenkende luftfartøy. Rettsreglene er av gode grunner strenge. En grunn er å forhindre åpen maktbruk og væpnet konflikt (krig) mellom stater. En annen grunn er at det er et menneske ombord som risikerer å bli drept. Av sistnevnte grunn er den rettslige terskelen for å skyte ned ubemannede luftfartøy (droner) lavere. I Polen traff trolig en missil et bolighus. Det viser at det ikke er bare å skyte, heller ikke på droner, iallfall ikke i bebodde strøk.
Regjeringen har øverste ansvar
Det er regjeringen, med statsministeren i spissen, som har øverste ansvar for beredskapen og forsvaret av landet i fred, krise og krig. Regjeringen beslutter via den militære kommandokjeden om og når militærmakt kan brukes i Norge i slike tilfeller, typisk ved å fastsette engasjementsregler (ROE). Forsvarsministeren er fagstatsråd og har visse fullmakter. Spissformulert er det ikke en politimesters ansvar å bestemme om landet må forsvares militært, heller ikke i fredstid.
Forsvaret har til enhver tid militært væpnet vakthold rundt sine baser og fartøyer. Våpnene er ikke til pynt. Forsvaret rett og plikt til å håndtere sikkerhetstruende hendelser mot sine fartøyer og militære områder. Norges forsvar og militære evne skal sikres – om nødvendig med militærmakt, også i fredstid.
Forsvaret har for eksempel, i likhet med politiet, lov til å jamme eller skyte ned sikkerhetstruende droner. Det kan militære vakter, befal og offiserer gjøre på eller i umiddelbar nærhet til militært område dersom dronene «utgjør en fare for sikkerheten, onår svakere midler forgjeves har vært forsøkt eller må antas å være utilstrekkelige eller uhensiktsmessige.» Eventuelt kan Forsvaret be politiet håndtere dronene, dersom politiet er i nærheten.
En tilleggsoppgave for Forsvaret i fredstid er bistand til politiet, iht. bistandsinstruksen. I praksis vil da også de aller fleste dronehendelser være politiets hovedansvar, men ikke alltid. Droner kan være så mangt, slik vi så i Polen.
Danmark viser hvordan rollene kan skifte
Dronehendelsen i Danmark er illustrerende. Danmarks statsminister kalte det for et «hybridangrep» som ledd i en «hybridkrig». Kjernen i begrepet hybridkrig er en fiendtlig stats fordekte (skjulte) maktbruk under tersklene for væpnet angrep og konflikt (krig). Dronene angrep og rammet kritisk sivil og militær infrastruktur. Flyplasser og luftrom ble stengt ned, altså en skadevoldende effekt. Hendelsen ble i første omgang håndtert som alvorlig kriminalitet med politiet i førersetet, med tett bistand fra det danske forsvaret.
Under EU-toppmøtet i København ble forsvaret av Danmark forsterket med danske og allierte krigsskip i og rundt København. Midlertidige militære områder ble opprettet i København sentrum.
Danmark har lånt militært utstyr og personell fra Norge, Sverige, Tyskland og Frankrike. Inkludert et fransk militært helikopter av typen som jammet bort en sikkerhetstruende under markeringen av D-dagen i fjor. Det danske forsvaret leder den militære operasjonen, inkludert de allierte styrkebidragene, og koordinerer innsatsen med politiet, som har hovedansvaret utenfor militære områder. Ansvaret er altså byttet litt om; over natten fikk det danske forsvaret et selvstendig ansvar for sikkerheten i København i fredstid.
Noe lignende kan bli aktuelt i Norge. Forsvarsdepartementet kan erklære midlertidig militært område, også i fredstid. Det kan skje uten politiets samtykke, selv om Forsvaret naturligvis bør samarbeide med politiet i størst mulig grad når det er hensiktsmessig og naturlig – slik de gjør i Danmark.
På sammenlignbare måter som i Danmark og Polen, er det altså klart at også Forsvaret har viktige oppgaver og ansvar for Norges sikkerhet om dronene kommer – også i fredstid.
I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det både naturlig, hensiktsmessig og rettslig forsvarlig, siden militære lufthavner og annet er utsatt.
Det er liten grunn til å skape usikkerhet om eller underkommunisere den viktige jobben Forsvaret har og utfører hver eneste dag på en god og forsvarlig måte i fredstid for å ivareta vår sikkerhet, integritet og frihet.