– Her er vi rundt hundre ukrainere som trenger hjelp. I Ukraina er det tusenvis

LILLA BRATTÖN, SVERIGE: En av de første dagene etter at Vlad Sjvedtsjykov (23) kom til Sverige hørte han en motorsykkel komme kjørende. 

Først trodde han det var Shahed-drone, før han rakk å si til seg selv: «Stopp, vi er i Sverige».

– Noen ganger må vi være separert fra kollegaene våre og jobben vår på fronten for å se at det nye livet vårt ikke er normalt og at vi faktisk har problemer.  

Nå er han en av 108 deltakere på en to ukers psykologisk rehabilitering utenfor Gøteborg.

Krigens belastning

Krigen i Ukraina kan ifølge NVIO komme til å skape fem millioner skadde ukrainske krigsveteraner.

I dag er det 30.000 ukrainske leger og helsepersonell som tjenestegjør i kampområdene.

Mange av dem som er medisinsk personell ved fronten hadde ingen militær bakgrunn før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022. 

Etter invasjonen befant studenter, grafiske designere, gründere og lærere seg i frontlinjen å være forberedt på krigens emosjonelle og psykiske belastninger.

Den frivillige organisasjonen Repower ønsker å hjelpe sanitetssoldater med å bearbeide psykisk stress fra krigen for å forhindre alvorlige psykiske lidelser og styrke stridsevnen deres.

Hundre om gangen

– Det er det ingen reell beskyttelse mot droner ved frontlinjen. Det er 50-50 sjanse hver gang, sier han.

Det har gjort noe med ham.

I sitt tidligere, sivile liv, var han fysioterapeut. Nå er han sanitetssoldat og har tjent ved fronten i Donetsk siden 2022.

Ikledd våtdrakt står han på en badebrygge og venter på tur for å prøve elektrisk surfebrett.

Det er folksomt på bryggen. Mens noen kaster seg ut fra stupebrettet, står andre og kjøler seg ned etter badstubesøk. Andre står fullt påkledd og filmer dem som forsøker å komme seg opp på brettene.

– Her er vi rundt hundre ukrainere som trenger hjelp. I Ukraina er det tusenvis, sier Vlad, som er fra Izium i Kharkiv-regionen.

Ekstremt utsatt

Medisinsk personell er utsatt for stor risiko i arbeidet, som har blitt radikalt forverret av dronenes inntog. De gjør det utrygt å ferdes i pansrede kjøretøy, selv mange kilometer fra frontlinjen fordi de er lett å oppdage.

Mens det tidlig i krigen kunne ta femten minutter å evakuere en såret soldat fordi de kunne kjøre rett til posisjonene, må sanitetssoldatene nå ofte gå flere kilometer gjennom minefelt for å hente sårede kamerater.

Å gå gjør dem mindre eksponert for dronene.

Droner brukes også til å fly medisinsk utstyr til skyttergravene, hvor stadig flere kompliserte medisinske prosedyrer blir gjort. Mange av sanitetssoldatene er derfor tett på kampene.

Bakkedroner, eller fjernstyrte ATV-er, er også tatt i bruk for å hente sårede og spare medisinsk personell for unødvendig fare.

Likevel kan evakuering av sårede soldater ta både dager og uker fordi dronene gjør det for farlig å hente dem.

Mange dør fordi de ikke kan reddes.

Meningsfullt arbeid

Rehabiliteringsprogrammet i Sverige består av psykologiske forelesninger, gruppesamtaler og privattimer med psykolog. Dette er obligatorisk for deltakerne å være med på.

På morgenen kan deltakerne velge mellom yoga, mindfulness og nevroplastiske øvelser.

I tillegg fylles dagene med ulike utflukter som kombinerer fysisk, kulturell og psykologisk restitusjon.

– Vi utformer programmene våre med tanke på at folk har ulike behov. Noen helsepersonell og leger trenger et adrenalinkick for å minne seg selv på at de fortsatt er i live. Andre finner styrke i stillhet, i de beroligende stemmene til et kor som synger den ukrainske nasjonalsangen, noe som gir dem tillatelse til å gi slipp, gråte, slippe løs, sier Sebastian Lindström, som er en av grunnleggerne av Repower.

Han opplever arbeidet som meningsfullt. Fordi ukrainske sanitetssoldater mentale helse direkte påvirker om holder de kan stillingene og hvor lenge de kan fortsette motstandskampen, er de avgjørende for Ukrainas evne til å kjempe.

– Men det er noen her som ikke kommer til å overleve de neste seks månedene. Det er tungt å tenke på. Jo flere vi hjelper, jo tyngre blir også arbeidet. Men det er verdt.

Myten om «shell shock»

Tidligere samme dag var temaet milde traumatiske hjerneskader (mTBI).

Ukraina er det landet i verden som har flest udiagnostiserte og ubehandlete personer som lider av dette.

Det som man under Vietnamkrigen kalte «shell shock», og ofte ble latterliggjort og sett på som mentalt, har det nå blitt mer bevissthet rundt. Selv om det ikke synes på MR, kan sterke eksplosjoner gi fysiske skader på hjernen.

I overkant av en tredjedel av skader i krig er på hjernen. Halvparten av dem er milde. Like fullt gir de fysiske, emosjonelle og kognitive symptomer som  kan opptre i hele kroppen. Alt fra nummenhet, til skjelving, søvnløshet og hodepine kan være forårsaket av at noen av hjernens nervebaner har blitt blindveier. 

I krig overlapper ofte milde hjerneskader med posttraumatiske stresslidelser og depresjon. Kombinasjonen utgjør stor risiko for kognitiv dysfunksjon.

Bare å prøve nye ting, ekspandere, vitse og le, gjøre fysisk aktivitet og ha god næring er med på å gi. Alt lærer verktøy som de kan bruke i hverdagen.

– Nevrogymnastikk er fysiske og kognitive øvelser som stimulerer begge hjernehalvdelene og bidrar til å gjenopprette ødelagte forbindelser i hjernen. Det er en slags «fysisk trening» for hjernen som kan bidra til å gjenvinne en følelse av kontroll over kropp og sinn, og forbedre reaksjon og konsentrasjon. Alt er forskningsbasert forsikrer Avtandil Kokhodze, en av de Kiev-baserte psykologene i teamet.

Plutselige panikkanfall

Flere sanitetssoldater som deltar på Repowers program forteller at det er vanskelig å «skru av» fra krigen.

Mariia Fartusjna (23) fra en landsby i Dnipropetrovsk har arbeidet med stabilisering og evakuering av sårede ved fronten i Donetsk-regionen siden i vinter. Arbeidet pågår iblant så tett på kampene som tre til fire kilometer, og bare det å gå ut for å tisse kan ofte være forbundet med livsfare.

På fronten kaller soldatene henne for «bror». Hun går i stramme fletter av praktiske grunner. Før Russlands fullskalainvasjon i 2022 var hun en som pyntet seg, opptatt av familie og lykkelig. På øya i Sverige har hun slått ut håret igjen.

Hun kan få plutselige panikkanfall eller bli overveldet av vonde minner. Eller reagere på lyder som hun kan oppfatte at er en drone. Ofte har hun vonde drømmer. Men hun forteller at etter fem dager i Sverige, hadde hun sin første rolige natt.

Utdannet sykepleier, var det naturlig for henne å verve seg til militæret. Hun sier at «når det brenner vil du være med å slukke brannen».

– På sykehuset vil de alltid kunne finne nytt medisinsk personell, mens på fronten vil krigen bare fortsette uten medisinsk hjelp.

Hun er nummer fire i rekken av elleve søsken og har seks yngre brødre, som kan bli innkalt til militærtjeneste etter hvert som de blir eldre.

Broren på 22 år har en datter på et halvt år. Selv har hun hverken kjæreste eller barn. Hvis hun skulle dø i krigen, håper hun det kan gi en av brødrene fritak for militærtjeneste.

Hun håper at hennes deltakelse kan gjøre at det tar lengre tid før brødrene blir mobilisert. 

Som en drøm

Før hun kom til Sverige, tvilte hun på om hun skulle takke ja til tilbudet. Hun mente det var andre som trengte denne hjelpen mer enn henne selv. Og behovet for medisinsk hjelp ved frontlinjen er utømmelig.

Hun sier det er som en drøm å komme til Sverige. At ting kan være så annerledes enn livet hun har vennet seg til. Hun klarer å sitte her og nyte, selv om hun ikke glemmer at hun har venner i kampene eller som blir torturert i russisk fangenskap.

Nettopp derfor er hun glad for å få oppleve dette sammen med medsoldater.

– Det er vanskelig å vite at mange av dem som har blitt mine nye venner skal dø. Jeg kan også isolere meg for å slippe smerten. Men det er verdt det.

Musikk som medisin

Ved ankomst fikk alle som ville et munnspill. Dyrt og fint. Mariia lærte å spille en hel sang.

Først tenkte hun det var dumt og barnslig. Men hun har konstatert at musikk og sang kan være nyttig for henne.

– Jeg klarer ikke å tenke på døde medsoldater mens jeg spiller eller gjør nevroplastiske øvelser, sier hun.

Hun har lært meg å kontrollere panikkanfallene bedre, istedenfor bare å stenge av følelser.

– Det viktigste for meg å kunne hjelpe medsoldater. Det er dem jeg er der for. De har ytre, men også indre sår. Jeg har lært masse jeg kan gjøre for å dele med medsoldater.

På få år har hun mistet mange venner.

Senest under den lille seremonien ble Mariia underrettet om at en av hennes kamerater hadde blitt drept eller tatt til fangenskap av russiske soldater.

Krigen var likevel ikke langt bort.

Hest er best

– TAKK! Dette var det beste!

Vlad Sjvedtsjykov gir Sebastian Lindström en lang klem.

Han har akkurat ridd. Han var 17 år da han hadde første møte med hest og siden har han elsket dem.

Da Vlad kom til Repowers program møttes alle 108 deltakerne i en sirkel. Alle fortalte litt om seg selv, hva de håpet få ut av oppholdet og aller helst gjøre. Vlads ønske var å få ri.

Mens andre dro på bytur til Gøteborg eller på spa, ble Vlad med gruppen som dro på ridning.

– Var det bedre enn e-surf?, svarer Lindstrøm, som er en av grunnleggerne av Repower.

– Ja. Nå vil jeg kjøpe hest!

Nervøs for returen

Om få dager skal Vlad Sjvedtsjykov reise tilbake til Ukraina.

Aller helst vil han flytte til en tryggere region og drømmer om å skape en familie, sammen med kjæresten som han har vært sammen med i seks år.

Men da skal han rett til fronten. Han opplever alltid urolige følelser før han reiser dit.

Når han først er der, er han for opptatt med å redde vennene sine til å være redd. Da kan det være beskytning og eksplosjoner rundt, uten at han enser det.

– Men jeg er litt nervøs for å reise tilbake. Jeg føler meg bedre, og tror det jeg har lært her vil gi meg styrke.