Russisk skyggeflåte utenfor Sørlandskysten

 Vil en ny «forskrift» om farledsbevis, gjøre det tryggere når fartøyer seiler i norske farvann? 

Den internasjonale situasjonen har endret seg sterkt de siste fem årene hvor Sørlandskysten har fått en stor strategisk betydning med svensk og finsk Nato-medlemskap. 

Vi kan nesten oppfatte Finland som ei øy når 96 prosent av import og eksport går via sjøveien, oppleves det nesten sånn.

I Finland har NESA (National Emergency Supply Agency) bygget et imponerende system for beredskap. Gjennom et nettverk av 1500 aktører samarbeider havnene, myndighetene og næringslivet for å holde forsyninger i gang – uansett hva som skjer.

Sårbart

Norge er sårbart, 80 prosent av import og 90 prosent av eksport blir transportert sjøveien. Havnene er derfor avgjørende for at matvarer, drivstoff, medisiner og viktige reservedeler skal komme inn og ut av landet. 

Havnene er ikke bare logistikk – de er en strategisk livsnerve. Hvor godt er vi forberedt hvis havner tas ut i ulike regioner?

Regjeringen (Langtidsplanen) har hevdet at den vil sørge for at Norge har en fremtidsrettet og troverdig maritim kapasitet med evne til tilstedeværelse og myndighetsutøvelse i norske maritime interesseområder.

Sørlandskysten like viktig dom Ofoten

Forsvaret må ha særlig oppmerksomhet på å sikre fri bevegelse i Skagerrak og at det blir fri adkomst til Østersjøen, som er en viktig transportkorridor for Sverige, Finland og de baltiske stater. Forsvaret og politiet må ha maritime kapasiteter for å kontrollere og håndheve dette.

På lik linje med Ofotområdet for Nord-Norge, er sørlandskysten viktig for samfunnsviktig transport mot syd (Danmark/Tyskland) og ut i Skagerrak.

Skagerrakkysten og adkomsten til og fra Østersjøen er viktig for Nato-medlemmene rundt sjøen.

NROF avdeling Kristiansand har tidligere påpekt den reduserte statlige slepebåtberedskapen langs sørlandskysten. Saken ble også tatt opp med Nærings- og fiskeridepartementet av Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (FrP).

storbritannia

Bidrar med droner, jagerfly og fartøy til Hormuzstredet

I svaret fra departementet i februar 2026 fremgår det at slepebåtberedskapen ansees som tilfredsstillende ivaretatt gjennom Kystvaktens fartøyer i kombinasjon med private slepebåter. Førstnevnte fartøyer er primært i Nordsjøen og nordover, med hovedsakelig private fartøyer langs sørlandskysten.

Nye fartøy

Utover dette påpeker fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss at Kystvakten, som en del av den nye flåtestrukturen, planlegger et antall standardiserte fartøyer som skal inngå i en fremtidig slepebåtberedskap. 

Men disse fartøyene vil i forhold til dagens langtidsplan først være på plass i tidsrommet 2030-2038, hvilket er bekymringsfullt i forhold til slepebåtberedskapen langs sørlandskysten. At det i dag er slepebåter langs sørlandskysten, er økonomisk betinget. Disse vil jo flytte hvis markedet ikke lenger er til stede.

Økt trafikk

Mer enn 60 skip fra den russiske skyggeflåten passerer gjennom Skagerrak og Kattegat hver måned. Men dette var antallet passeringer før oppstart av krigen i Midtøsten med tilhørende stenging av Hormuzstredet. Stengning eller restriksjoner i av Hormuzstredet, samt stigende oljepriser, vil utvilsomt medføre økt russisk oljeeksport sjøveien til land som ikke boikotter slik eksport. 

Passeringene til og fra Østersjøen gjennom Kattegat og Skagerrak vil utvilsomt øke betydelig utover dagens 60 passeringer i uka.

De russiske skyggeskipene er stort sett i dårlig teknisk stand utenfor etablerte sikkerhetssystemer, uten de nødvendige sertifiseringer og klassinger, med mangelfulle eller falske forsikringer og med utrent mannskap. Resultatet er at faren for ulykker og maskinhavarier øker uten at det er mulig å få dekket kostnadene ved ulykker.

En økende andel av skipene frakter i tillegg last som ikke dekkes av internasjonale fond, og som kan føre til at oppryddingskostnader langs sørlandskysten må dekkes av norske skattebetalere. 

Forlatt skip

For ikke å snakke om de irreversible økologiske skader som kan bli resultatet. Russiske myndigheter har uttalt at alle oppryddingskostnader må dekkes av de omkringliggende land. For ei stund siden ble et brennende fartøy i Middelhavet forlatt. Fartøyet tilhørte den «russiske skyggeflåten».

Talsperson Maria Zakharova hevdet at Russland hadde kontakt med eieren av skipet, men at ansvaret for å forhindre utslipp ligger hos landene i området.

Dette gjør at lokale og regionale myndigheter langs sørlandskysten nå må legge press på sentrale myndigheter for en gjennomgang av både slepebåtberedskap og forurensningsberedskap.

En ikke ubetydelig andel av den russiske skyggeflåten består av tidligere norskeide skip, og alle solemerker tilsier at presset på bruktmarkedet for skip vil øke i den nærmeste tiden. 

Dette viser at Rederiforbundet, Utenriksdepartementet og DEKSA (Direktoratet for eksportkontroll) må vise en forbedret evne og vilje til å identifisere endelige sluttbrukere som en del av sanksjonsregimet.

Les også:

materiell

Ukraina har utviklet egen glidebombe

Ukraina

Ukrainsk stridsbåtoperatør: – Svært risikabelt

Meninger

Når redningshelikoptre blir militære mål i krig