Ukrainsk stridsbåtoperatør: – Svært risikabelt

Tåken ligger tett over det ukrainske havneområdet denne januarmorgenen. I vannkanten ligger to svenske båter av typen stridsbåt 90, bevæpnet med 12,7 mm maskingevær. Mannskapet har blåmønstrede marineuniformer, skuddsikre vester og hjelmer.

– Ta med vest og hjelm i tilfelle det kommer ballistiske missiler. Området er utsatt, sier den unge mannen som møter Forsvarets forum.

Han heter Ilia og leder en tropp med stridsbåter. Med de svenske fartøyene løser de en rekke forskjellige oppdrag, forteller han.

Stridsbåt 90 brukes aktivt av ukrainske spesialstyrker og marinesoldater til rekognosering, hurtige angrepsoperasjoner og transport av styrker i Dnipro-elven og våtmarksområdene nær frontlinjen.

Båtene har også vært brukt til å transportere forsyninger til isolerte ukrainske enheter og til medisinsk evakuering av skadde soldater, forteller Ilia.

Han ønsker ikke å gå i detaljer om hvor og hvordan de løser disse oppdragene, men bekrefter at de tidvis er både krevende og svært risikable.

Til tross for at båtene er pansret, er beskyttelsen begrenset og de er ikke designet for tunge kampsituasjoner. De er sårbare for blant annet FPV-droner og artilleri, som er svært utbredt i krigen.

I tillegg til denne typen operasjoner, løser stridsbåt-mannskapet en rekke andre oppgaver. De patruljerer og overvåker, og de fungerer også som en luftvern-kapasitet.

– Det er ikke veldig hyppig at sjødroner er en utfordring, men vi ser at også den trusselen øker. Det er derfor vi har bevissthet rundt det og trener på det, slik som i dag, sier Ilia.

Trening i Sverige

Mannskapet er trent på de svenske båtene i Sverige. Det er ikke mange som har den rette utdanningen til å operere båtene og å løse oppdragene de blir satt til. Det betyr at det er høy belastning på mannskapet. Det er stort sett den samme gjengen som fyller rollene.

– En mann av gangen kan få seg en pause. Utover det er vi alltid på beredskap, sier Ilia.

Båtene oppnår god hastighet og er svært lette å styre. De to stridsbåtene manøvrerer om hverandre. Vannet slår mot skroget og spruter flere meter til værs, samtidig saumfarer maskingeværskytterne horisonten etter mulige trusler.

Det blir fort kjølig for mannskapet på dekk med hastigheten stridsbåtene holder. De holder likevel fokuset, sammenlignet med noen av operasjonene de har gjennomført er dette å regne som en behagelig dag på sjøen. 

Et provisorisk mål dukker opp i det fjerne. Skytteren tar ladegrep, sikter seg inn og fyrer av en byge med det tunge maskingeværet. Sporlysene suser lavt over vannskorpen og treffer målet. 

Suksess på sjøen

Tre år etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022, fremstår krigføringen på havet som Ukrainas mest vellykkede motstandskamp.

– Bruken av ubemannede overflatefartøy har endret noe grunnleggende med sjøkrigføring. Deres vellykkede bruk, kombinert med angrep fra Neptun- og Harpoon-missiler, samt de luftavfyrte kryssermissilene Storm Shadow og Scalp, har tvunget fiendtlige krigsskip bort fra den vestlige delen av Svartehavet, skriver viseadmiral Oleksij Neizhpapa, sjefen for den ukrainske marinen, i en e-post til Forsvarets forum.

– I tillegg har bruken av droner som mineleggere ytterligere komplisert fiendens operasjoner og tvunget dem til å forlate sine baser i det midlertidig okkuperte Krym, legger han til.

Allerede i april 2022 senket Ukraina krysseren «Moskva», flaggskipet i den russiske svartehavsflåten. Med bruk av blant annet sjødroner og kryssermissiler, har Ukraina satt en rekke russiske krigsskip ut av spill. Resultatet er at Russland har måttet flytte svartehavsflåten vekk fra Krym.

Nå er de russiske skipene stasjonert i Novorossiysk, lenger øst, men også der er de utsatt for ukrainske droneangrep. I mars 2024 beskrev Storbritannias forsvarsminister den russiske svartehavsflåten som «funksjonelt inaktiv».

– Vi fortsetter å forsvare oss og bruker alle tilgjengelige midler for å eliminere fienden og svekke deres kampkapasiteter. I løpet av det siste året har vi gjennomført et titalls vellykkede angrep på omtrent 50 viktige fiendtlige mål. Disse har inkludert militære flyplasser, ammunisjonslagre, drivstoff- og utstyrsdepoter, lager- og produksjonssteder for Shahed-droner, luftvernsystemer, logistikkknutepunkter og russiske militærindustrielle anlegg, skriver Neizhpapa.

Fortsatt et slagkraftig Russland på sjøen

Selv om Russland har mistet betydelige kampkapasiteter på havet, vil ikke marinesjefen avskrive svartehavsflåten helt.

– Det må nevnes at en ganske stor gruppe russiske skip fortsatt er til stede i Azov-Svartehavsregionen. Det utgjør minst to tredeler av den russiske flåten som ble brukt ved fullskalainvasjonen, skriver han.

Ifølge Neizhpapa har Russland mistet sine amfibiekapasiteter, hovedsakelig på grunn av ødeleggelsen av store amfibiefartøy og en rekke andre kampskip. Imidlertid har Russland fortsatt åtte Kalibr-missilskip i tjeneste, inkludert tre ubåter.

– Derfor kan vi si at de fortsatt utgjør en trussel i Svartehavsregionen. Den eneste effektive hindringen for dem er Ukrainas avgjørende innsats. Vi må heller ikke glemme at det finnes fartøy utstyrt med Kalibr-missiler i Det kaspiske hav, skriver Neizhpapa.

– Likevel har vi lykkes med å tvinge fienden til å trekke kampskip ut fra det midlertidig okkuperte Krym, frigjøre mesteparten av Svartehavet og stanse den frie manøvreringen av russiske skip i Azovhavet.

Angrep fra luften fortsetter

En av de største utfordringene i Azov-Svartehavsregionen er å lukke luftrommet, ifølge Neizhpapa.

– Fienden fortsetter å utføre angrep hovedsakelig fra luften, ved bruk av taktiske missilsystemer av typen Iskander-M, samt taktisk og strategisk luftfart. 

Han mener derfor er det en prioritet å styrke Ukrainas luftvern ved å øke antallet moderne luftvernsystemer, fordi fienden allerede har mistet muligheten til å oppnå suksess til sjøs, lener de seg nå på luftangrep.

– Truslene fra den russiske Svartehavsflåten vedvarer, selv om deres kapasiteter har blitt betydelig svekket. For øyeblikket utgjør missilskipene, spesielt fregatter, små missilskip og ubåter, den største trusselen. Deres hovedformål er å overbelaste vårt luftvernsystem, sier Neizhpapa og legger til:

– Vi må heller ikke undervurdere den russiske marineflyvåpenets rolle. De bruker aktivt marin luftfart for rekognosering, angrep på våre byer og kontroll over Svartehavet.

 Anton Kudinov bidro i felt til denne saken.