Kronikk
Mental egenberedskap – vårt mest undervurderte forsvar
Vi må tenke igjennom hvordan vi kan leve hverdagslivene våre i en krisesituasjon.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har kommet med oppdaterte egenberedskapsråd der anbefalingen er at vi alle må planlegge for en ukes personlig beredskap. Her finner du også anbefalinger om å ha en beredskapsvenn, samt noen punkter om psykisk helse i kriser.
Dette er bra, men ikke nok til å sikre nødvendig utholdenhet og motstandskraft i befolkningen.
Dronene som plager oss for tiden, er et eksempel på noe som kan stresse oss mennesker. Hvis hverdagen blir dårligere på grunn av dette, har droneoperatørene oppnådd det de håper på. Det må vi motvirke.
Med noen flere tiltak, vil vi stille sterkere under alvorlige kriser. Samtidig må vi styrke ulike systemer, som for eksempel helsevesenet.
Forskningen er tydelig
Det positive er at det er mulig for de fleste å øke sin mentale motstandskraft, men det krever at man spilles god og får praktiske råd om hvordan man går frem for å oppnå dette. Et mentalt beredskapslager og relevante øvelser av hele befolkningen er en løsning på utfordringen. Forskningen er tydelig på at når vi er godt forberedt på det som kan treffe oss, håndterer vi kriser og krig bedre.
Befolkningen trenger konkrete råd
Utholdenhet, motstandskraft og forsvarsvilje er ingen «quick-fix», men likevel finnes et solid kunnskapsgrunnlag som peker på effektive strategier som kan bidra. Hvis du gjør noe aktivt i stedet for å forholde deg passiv, vil du tåle perioder med økt stressbelastning og usikkerhet bedre.
Støttespiller for deg selv og andre
For å konkretisere, kan man trene på å holde fokus på det man faktisk kan påvirke og tillate seg å slippe bekymringstanker om det man ikke kan påvirke. Det er også mulig å jobbe med hvordan man snakker til seg selv, altså om man møter seg selv med selvomsorg eller selvkritikk når man har det tøft, og hvordan man roer seg ned om stressnivået er høyt.
På samme måte kan man også trene på å bli en god støttespiller for sine nærmeste, igjennom eksempelvis å lære seg det man kaller aktiv lytting.
Men hvis dette ikke bare skal bli slagord, må befolkningen få konkrete råd og metoder de kan bruke i møte også med små og store utfordringer i dagliglivet.
Trene, trene, trene
Ved å systematisk øve og trene på slike metoder kan du øke utholdenhet og motstandskraft. Alt kan trenes opp - det gjelder også den mentale egenberedskapen. Hvordan forbereder vi familier og samfunn på katastrofer, krig og langvarige kriser?
Voldsomme hendelser som vil ramme oss alle. Det er mulig å forberede oss og trene på slike hendelser.
Tviler på utholdenhet og motstandsdyktighet
Det er mye å lære av krigen i Ukraina, og noe av det mest tydelige er at ukrainernes utholdenhet og motstandskraft (resiliens) nettopp bunner i en evne til å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur.
Det gjelder fra den enkelte til organisasjoner og samfunnet som helhet. Forsvaret, forsvarsevnen og forsvarsviljen understøttes slik gjennom systematiske og målrettede tiltak, det som i Norge omtales som Totalforsvaret.
På tross av at Norge har en av verdens friskeste befolkninger, sterk økonomi, et tillitssamfunn og et velfungerende demokrati, tviler mange på at vi har en utholdende og motstandsdyktig befolkning.
Vi er ikke godt nok forberedt
På spørsmål om den norske befolkningen tåler krig eller en alvorlig krise kan vi ikke svare ja på.
Svaret må være ja, for i en krig eller alvorlig nasjonal krise har vi ikke noe valg. Derfor må det være et tema i skolen, familiene, mediene og samfunnet generelt. Om vi er godt nok forberedt er et annet spørsmål. Vi mener svaret er et klart nei. Kan vi gjøre noe med det, like klart ja, ikke minst basert på både Forsvarets og det sivile samfunnets kunnskap og forskning.
Kunnskapsbasert beredskapspakke
Denne kunnskapen mener vi befolkningen i Norge kan få nytte av gjennom en kunnskapsbasert og kvalitetskontrollert beredskapspakke av tiltak for mental egenberedskap og robusthet. Det finnes omfattende forskning på hvordan man kan øke resiliens på individnivå, og hos grupper som eksempelvis soldater og innsatspersonell (Operativ Resilienstrening (ORT) – Utdanning i Forsvaret for et mer robust forsvar - Forsvaret).
Å utdanne en hel befolkning krever mer, men dette må satses på. En fordel med en slik satsning er at den ikke bare vil kaste av seg i krig. Små og store kriser og katastrofer skjer i alles liv, og verktøy for å mestre stress og opprettholde god psykisk helse er viktig for befolkningen langs hele konfliktspekteret fra fred til krise og krig.
Verdensdagen for psykisk helse har psykisk beredskap som tema i år. Det er ikke tilfeldig - hvordan vi kan være bedre forberedt er noe som bør oppta oss alle.
Tenk bare på hvor nyttig det hadde vært hvis alle hadde vært mer mentalt forberedt da pandemien traff oss.
Må styrkes
Resiliens, eller utholdenhet og motstandskraft, handler om å ha god nok kapasitet til å håndtere store påkjenninger, tørre å tenke på og lage planverk for ting vi ikke kan. Vi trenger en mental egenberedskapspakke og en nasjonal satsning på hvordan vi alle kan bli en synlig, tydelig og trygg ressurs i alvorlige kriser og krig.
Mental egenberedskap handler om hvilke verktøy du har for å unngå at du «går i kjelleren», og vil virke uansett hva som treffer oss.
Å ta ekstra vare på egen helse er en del av totalberedskapen. For tilstrekkelig forsvarsevne og motstansevne, er vi avhengig av at samfunnet fungerer. Vi kan ikke sterkt nok anbefale at arbeidet med å øke befolkningens mentale robusthet styrkes.
10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse.
