Kronikk
Krigens påkjenning og psykisk førstehjelp
Å kjempe i skyttergravskrigen i Ukraina utgjør en ekstrem stresspåkjenning for soldaten. En tredjedel av soldatene i Ukraina sliter derfor med å fungere i kamp.
OPPTRENING: Økt mobilisering i Ukraina betyr kortere tid til militær opptrening som øker risikoen for stressreaksjoner, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto fra da Forsvarets forum møtte instruktører og ukrainske soldater som var på opptrening på Værnes flystasjon i februar.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Krigføring er livsfarlig. Det vet alle. Men vi må til første verdenskrig før man ble klar over hvilken skade også psykiske virkninger av krig kan gi.
De mentale påkjenningene moderne storskala krigføring innebærer krever oppdaterte metoder for stressmestring. Forsvaret har etablert og videreutvikler slike metoder gjennom støtten til Ukraina.
Operativ resilienstrening (ORT) er et treningsprogram for håndtering av slike påkjenninger. ORT er utviklet av Forsvarets sanitet og brukes i opplæringen av ukrainske sanitetssoldater.
«Skyttergravspsykolog»
Frykt, håndtering av falne og sorg er hverdagen for ukrainske soldater. Økt mobilisering i Ukraina betyr kortere tid til militær opptrening som øker risikoen for stressreaksjoner. Soldatene må derfor få kunnskap om hvordan de kan gi psykisk førstehjelp.
Flere og flere sanitetssoldater fungerer nå som en «skyttergravspsykolog» i tillegg til å ivareta fysiske skader.
Forsvaret har siden våren 2023 trent opp over 500 ukrainske sanitetssoldater. Soldatene har fått verktøy for å fylle rollen som både fysisk og psykisk førstehjelper. Utdanningen pågår for fullt i ledd av Operasjon Gungne, ledet av Heimevernet på Værnes.
God trening i militære ferdigheter øker graden av mentalt overskudd hos soldater i kamp. De siste årtier med utenlandsoperasjoner har ført til at man har undervurdert viktigheten av å trene soldater i stressmestringsteknikker.
En nylig studie viser at ettervirkningene etter å ta liv i kamp er ulik mellom veteraner fra Afghanistan og Libanon.
Grundig seleksjon, trening og avdelingstilhørighet bidro til at vi i Afghanistan så færre utfordringer med soldater som ble satt ut av spill som følge av kampstress. Vissheten om tilgang til ildstøtte og evakuering bidrar også til økt opplevelse av trygghet. Dette var og er viktige beskyttelsesfaktorer i forhold til akutt kampstress.
Ekstrem stressbelastning
I Ukraina viser erfaringene et helt annet bilde. Ukraina er restriktive med å oppgi slike tall, men forskning på soldater fra kamphandlinger fra både før og etter Russlands fullskala invasjon viser at en tredjedel av soldatene sliter med å fungere i strid.
Årsaken er den ekstreme stressbelastningen soldater i krig blir eksponert for. I storskala krigføring hvor store deler av et samfunn mobiliseres må vi være forberedt, også mentalt.
Tilbakemeldinger fra Ukraina forteller oss at utdanningen redder liv. Utdanningen bidrar betydelig til å redusere antallet soldater som blir satt ut av spill. Av tredjedelen som blir slått ut av kampstress viser det seg at to tredeler returnerer til avdeling.
Tallene baserer seg på en undersøkelse av 2000 soldater som kom fra fronten til ulike rekondisjoneringssenter. Operativ resilienstrening er en av få tilgjengelige undervisningspakker som adresserer de mentale påkjenningene krig innebærer.
Flere følger etter
Programmet er det eneste som er systematisk utprøvd i storskala krigføring. Derfor har Ukraina gitt føringer om at resilienstrening skal være et element i all militær trening Nato gir til ukrainske soldater.
I utdanningen fokuserer Forsvaret på samtaleferdigheter og enkel diagnostikk, inkludert teknikker for å holde hodet kaldt under akutte stresspåkjenninger.
Fokus settes på alt fra pusteteknikker, håndtering av negative tanker til metoder for å sove bedre under feltforhold. Det er viktig å merke seg at det ikke et motsetningsforhold mellom ORT og krigerkultur. Krigsrealistisk ORT-trening anerkjenner soldatens brutale hverdag og har fokus på produktet som er å bidra til å vinne krigen.
Man trenger ikke å være i krig for å oppleve stress. Programmet Forsvaret har utviklet kan også tilpasses til andre yrkesgrupper som ofte står i krevende situasjoner.
Forsvaret skal vokse. Erfaringene er relevante for det norske Forsvaret som skal vokse med utvidet bruk av mobiliseringsavdelinger og reservister. Det er svært positivt at programmet nå innføres i det norske Forsvaret, og noen avdelinger er allerede i gang. Den amerikanske hæren og flere andre Nato-land følger etter og gjør det samme etter Forsvarets modell.
