Meninger
Et tillitsbrudd mot den profesjonelle offisersrollen
Åremål gjør generaler lettere å bytte ut dersom de blir for tydelige, for krevende eller for ærlige.
LOVENDRING: Forsvarsminister Tore O. Sandvik ville ha en endring i Forsvarsloven som gjør generaler til åremålsansatte.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Å gjøre Norges generaler og admiraler til åremålsansatte er ikke modernisering. Det er sivil politisk maktovertakelse forkledd som personalpolitikk. I en tid der Europas sikkerhet forverres dag for dag, velger regjeringen å svekke, ikke styrke, den øverste militære ledelsens uavhengighet.
Fra 1. januar 2026 vil militære embetsmenn på gradsnivå generalmajor/kontreadmiral eller høyere, utnevnes på åremål. La oss kalle dette ved sitt rette navn: Dette er et tillitsbrudd mot den profesjonelle offisersrollen.
Når generaler og admiraler vet at stillingen har utløpsdato, og at videre karriere i praksis avgjøres av politisk ledelse, endres adferden. Ikke over natten , men gradvis.
Råd tones ned. Varsler pakkes inn. Ubehagelige sannheter skyves til side. Den militære ledelsen blir mer lojal mot statsrådens behov enn mot Forsvarets faktiske behov. Det er akkurat slik faglig forvitring starter.
Kompetansetap
Regjeringen snakker om «balanse mellom rekruttering og avgang». I realiteten handler dette om kontroll og styrbarhet. Åremål gjør generaler lettere å bytte ut dersom de blir for tydelige, for krevende eller for ærlige. Det sender et iskaldt signal nedover i systemet. Tilpasning belønnes. Motstand straffes.
Dette er særlig alvorlig fordi forsvarsevne bygges over tiår, ikke valgperioder. Toppoffiserer som vet at klokken tikker, vil prioritere det som gir raske politiske poeng. Prosjekter som kan vises frem, omorganiseringer som ser handlingskraftige ut, og strategier som passer budsjettretorikken. Langsiktig utholdenhet, reell beredskap og upopulære sannheter taper.
Konsekvensen blir også et kompetansetap Forsvaret ikke har råd til. De mest erfarne offiserene, de som har sett krise, operasjoner og krig på nært hold, vil enten takke nei til toppstillinger eller forsvinne tidligere. Hvem står igjen? De mest tilpasningsdyktige. Ikke nødvendigvis de beste.
Prøveperioder
At dette skjer mens krigen i Europa pågår, er ikke bare uforståelig. Det er strategisk uansvarlig. Vi trenger generaler og admiraler som tør å si at Forsvaret ikke er klart. Som tør å kreve mer enn det som er politisk komfortabelt. Som tør å være upopulære.
I stedet får vi et system der den øverste militære ledelsen i praksis settes på prøveperioder.
Forsvaret er ikke et direktorat. Generaler og admiraler er ikke mellomledere. Og nasjonal sikkerhet er ikke et HR-eksperiment.
Dette grepet svekker Forsvaret. Akkurat når vi trenger det sterkest.
Så vil kynikere hevde at innføringen av åremål ikke endrer vesentlig på nåværende adferd til toppoffiserene. Da vil jeg si, med min erfaring, at selv dagens interne politisk militære tydelige uenigheter og diskusjoner vil dempes dramatisk. Det er ikke bra for landets forsvarsevne.
