Jeg jobber med å sikre Forsvaret teknisk dybde og kontinuitet, og min kompetanse er en strategisk nøkkel i møte med en tid der krig truer. Likevel er følelsen av å være «annenrangs» en del av hverdagen som sivilt ansatt.
B-LAGET: Følelsen av å være «annenrangs» er for mange en del av hverdagen som sivilt ansatt.Illustrasjonsfoto: Torgeir Haugaard, Forsvaret
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Sivile tilfører teknisk ekspertise, kontinuitet og spesialisert støtte. Dette gjør at offiserer kan fokusere på kjerneoffisersoppgaver, samtidig som beslutningsgrunnlaget blir bredere og mer faglig fundert.
Annonse
Men i praksis krever effektiv integrering bevisst kulturarbeid, klare ansvarsgrenser og personalpolitikk som anerkjenner siviles roller og kompetanse i Forsvaret.
Et klassedelt Forsvar
Generalmajor Elisabeth Michelsen, leder for profesjon og kulturprosjektet i Forsvaret, pekte i en kronikk i Forsvarets forum 6. juni 2024, på klasseskillet i Forsvaret.
«Menn har mer verdi enn kvinner, manøver har mer verdi enn logistikk, fast tjenestegjørende har mer verdi enn styrkestruktur, militær har mer verdi enn sivil, og slik kan jeg fortsette.», skriver generalmajor Michelsen i sin kronikk.
FORFATTEREN: Frode Larsen er sentral tillitsvalgt i Parat.Foto: Privat
Så slik sett blir det feil når jeg i tittelen til denne saken kaller sivilt ansatte B-laget. Dersom vi setter mannlige offiserer øverst, vil kvinnelige offiserer følge på som B-laget. Deretter kommer mannlige OR, før kvinnelige. Så er det mannlige siviles tur, før kvinnelige sivile finner sin plass, nederst på rangstigen.
Ifølge dette resonnementet vil da sivilt ansatte bli å regne som E og F lagene i Forsvaret.
Dette er ekstremt alvorlig, for om dette stemmer, innebærer det at Forsvaret er systemisk diskriminerende i sin natur.
Så hva er det vi risikerer å miste dersom vi spiller ned verdien av de sivilt ansatte, slik det kommer fram i generalmajorens kronikk?
Rolle og komplementaritet
Sivile fagansatte utfører tekniske, administrative og spesialiserte oppgaver som ikke nødvendigvis krever offisersutdanning, for eksempel logistikkplanlegging, forsyningskjedeoptimalisering, cyberforsvar, ingeniørtjenester, økonomistyring og teknisk vedlikehold.
Når sivil kompetanse håndteres riktig, fristilles offiserer til ledelse, taktisk planlegging og krigsforberedende beslutninger. Dette gir klar arbeidsdeling: sivile leverer dybdekompetanse og kontinuitet; militære ledere tar operative beslutninger.
Raskere og mer innovativt
Mange land bruker sivile eksperter til å gjennomføre raske taktskifter, skalere logistikk og levere teknisk støtte. Samspill mellom sivile spesialister og militære gjør det mulig å mobilisere komplekse systemer raskere enn om alle funksjoner skulle vært løst gjennom militær utdanning alene.
Praktisk nytte inkluderer raskere utrulling av teknisk infrastruktur, bedre vedlikeholdsplaner og hurtigere innovasjon innenfor områder som kommunikasjon og cyber.
Bedre beslutningsgrunnlag
Sivile bringer spesialisert kunnskap fra industrien, akademia og offentlig administrasjon, noe som komplementerer militærfaglig erfaring.
Beslutninger basert på den teknisk, økonomisk og logistisk innsikt de medbringer, gir mer robuste risikovurderinger og alternative løsningsveier.
Og de sivile ansatte gir stabilitet i perioder med høy rotasjon blant militært personell. Dette styrker institusjonell hukommelse og implementering av komplekse prosjekter. Med andre ord sikrer de kontinuitet og kunnskapsbevaring i avdelingene der de tjenestegjør.
Frigjøring av offisersskapets tid og kompetanse
Når sivile tar ansvar for spesialiserte fagoppgaver, frigjøres offiserer til strategisk ledelse, taktisk utvikling og operativ trening. Dette øker kvaliteten på militære beslutninger fordi offiserens kompetanse blir brukt der offisersutdanningen gir størst avkastning: lederutøvelse, krigsplanlegging og beslutninger under usikkerhet.
Norske styringsdokumenter og praksis gir rom for å forme stillingsstrukturer som realiserer denne arbeidsdelingen.
Militært hierarki, hurtig beslutningskultur og sikkerhetskrav kan kollidere med sivile profesjoners arbeidsmåter og arbeidskultur, og skape misforståelser og lav effektivitet.
Videre kan sivile oppleve lavere anerkjennelse og begrensede karriereløp, noe som svekker motivasjon og rekruttering. Mange sivilt ansatte i dag melder at de opplever å spille på B-laget til Forsvaret.
Det vil også være behov for å investere i opplæring, kulturbygging og organisatorisk tilpasning for å oppnå langvarige gevinster.
Tiltak for å realisere potensialet
Så hvordan kan vi få realisert det store potensialet i den militære- sivile samvirkemodellen?
Jo, vi må ha:
Klare stillingsinstrukser og rolledefinisjoner som presiserer ansvar mellom sivile og militære for å unngå overlapp og konflikter.
Karriere- og belønningssystemer for sivile, som anerkjenner ekspertise og stimulerer langsiktig beholdning av kritisk kompetanse.
Kulturtiltak: felles opplæring, rotasjoner og lederutvikling som bygger forståelse mellom sivile og militære profesjoner.
Sikkerhetsklarerings- og tilgangsprosesser som er effektive, uten å unødig ekskludere nødvendige sivile spesialister.
Og sist, men ikke minst: Gjensidig respekt mellom sivile og militære, og avskaffelse av A-B-C-D-E og F lag.
Burde komme strakstiltak
Sivilt ansatte med fagkompetanse er et avgjørende virkemiddel for rask og effektiv ekspansjon av forsvaret i krisetider. De tilfører teknisk dybde, kontinuitet og alternative perspektiver som løfter beslutningsgrunnlaget og frigjør offiserer til kjerneoffisersoppgaver.
For å realisere gevinstene kreves bevisst personalpolitikk, strukturert integrering og kulturbygging som adresserer statusforskjeller og sikkerhetsbegrensninger. Samtidig må ledere være oppmerksomme på at uten aktive tiltak kan kulturkonflikter og utydelige karriereveier undergrave den mulige gevinsten.
Dette utgjør en så stor trussel mot vår forsvarsevne, at det burde avstedkomme strakstiltak. Vi som samfunn har ikke råd til å la en stor og viktig bidragsyter til vår felles forsvarsevne bli behandlet som annenrangs forsvarsansatte.
For gjør vi det vil vi i neste omgang miste de forsvarsmessige fortrinn denne modellen gir oss.
