Meninger
Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for seilende personell i Forsvaret
Espen Skare har lenge hevdet et uholdbart juridisk syn på arbeidsmiljølovens anvendelse. Kanskje er det på tide å «legge ballen død».
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Espen Skare, leder NOF avdeling Kystvakten, skriver i et debattinnlegg i Forsvarets forum den 19. mai 2025 at Sjøforsvaret har kastet sine ansatte ut i et påstått lovtomt rom.
Det ligger en sterk anklage i påstanden – en anklage det ikke er grunnlag for. Skares oppfatning av hva som er gjeldende rett, bygger på en rekke misforståelser.
Han skriver blant annet: «At skipsarbeidsloven ikke gjelder er logisk, da dette personellet ikke er skipsarbeidstakere, men militære arbeidstakere, og militære arbeidstakere hører til under arbeidsmiljøloven.»
Sjøloven og særbestemmelser
Det er riktig at arbeidsmiljøloven av 2005 gjelder for militært personell, men ikke alle. Loven gjelder ikke for sjøfart, jf lovens § 1-2 annet ledd bokstav a som unntar sjøfart.
Dette er i samsvar med tilsvarende bestemmelse i arbeidsmiljøloven av 1977. Ved utarbeidelsen av denne loven uttalte Forsvarsdepartementet at militær sjøfart og militær luftfart måtte unntas fra loven. (Se Ot.prp. nr. 3 (1975-76) på s 175.)
Tanken om at Sjøforsvaret ikke driver sjøfart, fremstår som kunstig, og det strider mot det Forsvarsdepartementet uttalte. Sjøloven hvis offisielle navn er Lov om sjøfarten (sjøloven) gjelder også for Sjøforsvarets fartøyer. Sjølovens regler er generelle. Dersom de ikke skal komme til anvendelse, må dette uttrykkelig fremgå av sjøloven eller annen lov.
Likeledes har sjøloven noen særbestemmelser for militære fartøyer. Dette gjelder spørsmålet om adgang til begrensning av ansvar og reglene om undersøkelse av sjøulykker. En sentral regel er sjøloven § 151 som fastsetter at reder svarer for feil eller forsømmelse som er forårsaket i tjenesten av skipsfører og mannskap.
Det er fastslått av Høyesterett at Staten har rett til bergelønn når et militært fartøy foretar berging av skip. (Kystvakten krever ikke bergelønn, men det er et annet spørsmål.)
Det kan ikke være tvil om at Forsvaret driver sjøfart.
Nok et lovtomt rom
Skipsarbeidsloven som gjelder for arbeidstakere på sjøen, gjelder ikke for arbeidstakere som gjør tjeneste på Forsvarets skip, jf § 1-2 annet ledd bokstav a.
Resultatet blir dermed at en del rettsregler som er tatt med i både arbeidsmiljøloven og skipsarbeidsloven, ikke gjelder for militært ansatte. Jeg forstår at dette kan være uheldig.
Selv var jeg medlem av Skipsarbeidslovutvalget som utarbeidet utredningen i NOU 2012:18 Rett om bord. Her ble regelen om unntak for personell på Forsvarets skip foreslått videreført. Bestemmelsen sto tidligere i virkeområdeforskriften til sjømannsloven av 1975. Det kom ingen innsigelser under høringen. Nærings- og handelsdepartementet sluttet seg til forslaget, og det samme gjorde Stortinget.
Skare viser til en uttalelse i av departementet i Prop. 115L (2012-2013) s. 81:
«Når lovens virkeområde skal utformes, må det legges til grunn at enhver arbeidstaker må være beskyttet av stillingsvernregler og andre fundamentale arbeidsrettslige rettigheter. Ingen arbeidstaker skal således komme i den i den situasjon at vedkommende faller mellom to lover og står uten verneregler.»
Det siterte gir ikke grunnlag for å trekke den slutning at dersom et forhold ikke går inn under skipsarbeidsloven, må arbeidsmiljøloven komme til anvendelse.
Det er nok et lovtomt rom. Viktige arbeidsrettslige regler om ansettelse, oppsigelse og avskjed er for Sjøforsvarets personell både på sjø og land regulert i statsansatteloven av 2017. Denne lov avløste loven fra 1983 om statens tjenestemenn. Før det hadde vi tjenestemannsloven av 1918.
Rettigheter på land og sjø
Bestemmelsene om utdanningspermisjon, foreldrepermisjon og delvis foreldrepermisjon er tilnærmet like i arbeidsmiljøloven og skipsarbeidsloven. Slik lovgivningen er oppbygget, får imidlertid disse bestemmelsene ikke anvendelse for seilende personell i Forsvaret, men bare for personell som er ansatt på land.
Statsansatteloven har ikke slike bestemmelser. Vi har et lovtomt rom. Jeg beklager at jeg ikke så det som medlem av skipsarbeidslovutvalget, men det var heller ingen andre som så problemstillingen.
Forklaringen på at vi har fått et slikt tomrom må dels sees i sammenheng med at statsansatteloven, skipsarbeidsloven og arbeidsmiljøloven hører inn under hvert sitt departement. Dessuten har aktuelle lover blitt til til ulik tid.
I 1936 var det gode grunner for å unnta skipsfart fra arbeidervernloven. Det er i denne sammenheng verd å merke seg at arbeidervernloven den gang ikke gjaldt for statlig og kommunal forvaltning.
Dette var også utgangspunktet for arbeidervernloven av 1956. Ved lovendring i 1958, ble loven gjort gjeldende for statlig og kommunal forvaltning fra 1. januar 1959, men det ble gjort unntak for tjenestemenn i Forsvaret med militær status.
Vil være lovstridig
Skare viser ellers til Høyesterett i «Pensjonsdommen», HR-2025-625-A. Jeg kan vanskelig se at denne dommen rettskildemessig har noen betydning for spørsmålet om arbeidsmiljølovens generelle anvendelse for personell på Forsvarets skip.
Det synes ikke å ha gått inn på Espen Skare at hans syn ikke har fått gehør i Tvisteløsningsnemnda to ganger og en gang i Diskrimineringsnemnda.
Etter mitt skjønn vil det være en dårlig måte å «legge ballen død» på om sjefen i Sjøforsvaret nå skulle akseptere Skares syn om at arbeidsmiljøloven også gjelder for seilende personell. Dette vil være lovstridig.
Nærings- og fiskeridepartementet vil sette i gang et arbeid med revisjon av skipsarbeidsloven. Det kunne her være naturlig at man ser på om enkelte bestemmelser i denne loven og som har parallelle bestemmelser i arbeidsmiljøloven, også bør innføres for Forsvarets personell som ellers får sitt arbeidsforhold regulert av statsansatteloven.
Et alternativ vil også være at man løser spørsmålet gjennom tariffavtale. Både ved lov og ved tariffavtale må man ta i betraktning hvorvidt de aktuelle bestemmelser er forenlige med fast tjeneste på skip.
Når det ellers ikke foreligger tungtveiende tjenestemessige hensyn som tilsier en annen løsning, er det selvsagt intet i veien for at Forsvaret anvender de aktuelle reglene selv om man ikke har lovmessig plikt til det. Her viser jeg til uttalelse fra viseadmiral Rune Andersen i Forsvarets forum den 15. januar 2022 da han var sjef for Sjøforsvaret.
Skare har lenge hevdet et uholdbart juridisk syn på arbeidsmiljølovens anvendelse. Kanskje er det på tide å «legge ballen død».
