Debatt
Nytt om navn
Meninger
Det går for sakte
Budsjettforliket bærer mer preg av at vi lever i en fredelig verden, enn det faktum at det er krig i vårt nærområde.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Forliket øker statens utgifter med 15 milliarder kroner. Ikke noe av dette skal brukes til Forsvaret, selv om vi vet at en rekke militære avdelinger rapporterer at de har for lite penger til å øve.
Forsvarets forskningsinstitutt har beregnet at Forsvaret får seks milliarder for lite hvert år til å levere på langtidsplanen for Forsvaret, en plan som et samlet storting står bak.
Regjeringens løsning er å redusere ambisjonsnivået, selv om trusselen rundt oss tilsier at vi bør øke ambisjonsnivået.
NH90-oppgjøret
Norge får tilbake 3,3 milliarder kroner når våre NH-90 helikoptre returneres. Dette er opprinnelig midler som gikk til Forsvaret, men som nå brukes for å få forliket i balanse.
3,3 milliarder er mye penger. Vi kunne kjøpt mange kuler og mye krutt for det beløpet.
Regjeringen virker i det hele tatt til å være bakpå i forhold til både militær opprustning, utvikling av totalforsvaret og forberedelser til å håndtere sivilbefolkningen i krigsområder.
Joda, det blir gjort mye. Jeg lukker ikke øynene for det som er bra – men det går for sakte.
Tungvindte innkjøpsordninger
Etter slutten på den kalde krigen ble Forsvarets innkjøpsordning endret. Det var ikke lenger behov for raske innkjøpsprosesser. Det er snart fire år siden det storstilte angrepet på Ukraina.
Forsvarets innkjøpsordning går fortsatt på saktegir, slik den ble innrettet for etter den kalde krigens slutt.
To år etter angrepet bestemte regjeringen seg for å forenkle innkjøp og gjøre innkjøp raskere. I april i fjor ble det satt ned en arbeidsgruppe for å se på innkjøpsordningen.
I september i år var rapporten med anbefalinger klar. Nesten halvannet år tok det.
Imens dør kua på båsen, Russland øker sin krigsproduksjon – og vi fortsetter å kjøpe inn materiell etter regler fra den tiden der vi levde i troen på evig fred.
For å understreke at samarbeidspartiene ikke tar inn over seg hvor brutal vårt naboland er, så kutter de ti millioner i bevilgningen til Russland-kompetanse i Utenriksdepartementet.
Annerledeslandet
Europa står midt i den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden krigen. Likevel er flertallet i Stortinget mer opptatt av å utvikle velferdsordninger og gi landet vårt varige utgifter, enn å styrke vår evne til å stå imot den trusselen Russland utgjør.
Vi er annerledeslandet. Svært ulikt Finland, Sverige, Danmark og våre øvrige naboland. Se til Baltikum og Polen. De er ikke i nærheten av å ha våre velferdsordninger, men de bruker voldsomme beløp til å styrke Forsvaret.
Hva skiller Baltikum og Polen fra oss? De har blitt styrt fra Moskva før – det er noe de ikke vil oppleve igjen.
Imens har vi fortsatt – fire år etter utvidelsen av krigen i Ukraina – en innkjøpsordning som ble utviklet for fred i vår tid.