Fikk prestisjefylt medalje: – Litt ubehagelig for en nordmann

Kåre Karlsen er den andre nordmannen i rekken som tildeles medaljen United States Special Operations Command Medal. 

Den første var Gunnar Sønsteby, som fikk tildelt medaljen i 2008. Det vil imidlertid ikke Karlsen ha noe snakk om. 

– Jeg vil ikke sammenligne meg med Gunnar Sønsteby, som er Norges største krigshelt. Jeg er ikke i nærheten av å være i hans liga, så der skal vi overhodet ikke prøve å trekke noen sammenligninger. 

Karlsen er sjef for Marinejegerkommandoen (MJK) og fikk tildelt medaljen under avslutningsgallaen på SOF Week 2025. 

Om selve gallaen sier Karlsen følgende:

– Da var det litt pomp og prakt, som kanskje føles litt ubehagelig for en nordmann. 

– En langvarig alliert

I begrunnelsen fremheves Karlsens samarbeid med amerikanske spesialstyrker:

«Kåre Karlsen har gjennom sin 24 år lange karriere utmerket seg som en langvarig alliert for USAs spesialstyrker og det globale spesialstyrke-miljøet». 

Hans støtte til øvelser i arktiske omgivelser, med mål om å styrke den felles kapasiteten for spesialoperasjoner i Arktis, trekkes særlig frem. 

«I tillegg har hans innsats bidratt til økt satsing på Natos undervannskapasiteter og samvirke, samt fremmet utviklingen av kystnære operasjoner i nordområdene». 

Karlsen selv vil ikke ta hele æren. 

– Det er en laginnsats, uten tvil.  

Denne uttalelsen står i stil med hvordan han senere beskriver en marinejeger: 

– Det ligger i kulturen vår. Det er ingen hos oss som setter seg selv foran fellesskapet. Det gjør at veldig få liker å reise seg opp, slå seg på brystet og si at man er bedre enn andre. Alt vi gjør er tuftet på laginnsats og ingen bør ta æren foran noen andre. 

– Enormt mange vennskapsbånd

Det er likevel Karlsen som får medaljen, basert på sin rolle i å utvikle samarbeidet mellom de norske og amerikanske spesialstyrkene. 

Et samarbeid som strekker seg tilbake til 70-tallet. 

– Da ble det etablert et nært forhold med U.S. Navy Seals (NSW). Dette har gradvis utviklet seg, fra vintertrening og fellesøvelser på 80- og 90-tallet, til at vi møttes i Afghanistan, hvor vi gjorde operasjoner sammen. 

Gjennom flere tiår med samarbeid har MJK og NSW bygget en «enorm tillit til hverande», sier Karlsen. 

– På mange områder har vi veldig lik kultur, som gjør at vi klarer å samarbeide veldig godt. Ikke minst har det utviklet seg enormt mange vennskapsbånd. 

Det var dermed helt naturlig å fortsette samarbeidet med U.S. Navy Seals etter uttrekningen fra Afghanistan i september 2021. 

– For vi har helt klart noen felles interesser med amerikanerne. Jeg ble sjef for MJK rundt et halvt år før vi trakk oss ut av Afghanistan. 

Siden den gang har spesialstyrkene flyttet oppmerksomheten sin fra kontra-terror til i større grad å fokusere på det Karlsen kaller en «likeverdig og høyteknologisk motstander». 

– Du kan si at måten vi har håndtert denne re-fokuseringen på, sammen med våre partnere, er en stor grunn til at jeg ble tildelt denne medaljen. Det viktigste jeg vil legge til er at jeg har fått muligheten til å lede avdelingen i denne perioden, men det er jo de som jobber i MJK som har gjort jobben. 

Unikt i Nato-sammenheng

Karlsen begynte selv i MJK i 1994. Siden den gang har han vært innom ulike stillinger, blant annet i Forsvarsdepartementet og i ubåtvåpenet, men store deler av karrieren har handlet om spesialstyrkene.

– Utviklingen har gått fra at vi møtte amerikanerne noen ganger i året for å trene på spesielle ting, til at kanskje mer enn 90 prosent av det MJK gjør i dag, involverer amerikanske partnere. 

– I dag er det en hverdagslig ting for oss å jobbe sammen med NSW. De er hos oss hver eneste dag, og jeg har folk i USA hver eneste dag. 

Partnerskapet er helt unikt i Nato-sammenheng, sier Karlsen. Sammen finner de løsninger på ulike strategiske problemstillinger, ved å utnytte hverandres ressurser.  

– Det er en gjensidig avhengighet av hverandre, som vi bruker til å løse en del av de dilemmaene og problemstillingene vi møter. 

Dette samarbeidet lar seg ikke påvirke av den politiske situasjonen i USA, mener Karlsen. 

– Det har overhodet ikke påvirket forholdet mellom norske og amerikanske spesialstyrker, vil jeg si. 

Og forklaringen hans på hvorfor, er ganske enkel:

– De problemstillingene som vi ser på, de er amerikanerne like opptatt av som oss. Vi bygger kapasitet også for å støtte amerikanske interesser, og de er lik våre nasjonale interesser. 

Skal tilbake på skolebenken

Karlsen er straks ferdig som sjef for Marinejegerkommandoen. Han skal tilbake til USA, for å tilbringe et år som student ved National Defense University. 

Etter mange år med et brennende engasjement for spesialstyrkene, har han gjort seg opp noen tanker. Spesialstyrkene er, av natur, i stand til å hurtig tilpasse seg endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier han. 

– Og når verden rundt oss endrer seg, så er det kanskje spesialstyrkene som tilpasser seg situasjonen raskest. Da er det kanskje fornuftig å putte penger i det som gir deg opsjoner på strategiske problemer raskt. 

Spesialstyrkene er innovative, løsningsorienterte og kan hurtig tilpasse seg endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, mener Karlsen. 

– Vi kan derfor ofte tilby beslutningstakere handlingsalternativer på strategiske problemstillinger allerede i en tidlig fase, sier han. 

– Det spesialstyrkene leverte i Afghanistan, er ikke det samme som du får i dag. Du kan få det også, men du vil få noe annet – fordi problemstillingene og motstanderne er noe annet. 

– Tolker jeg det riktig at du mener at at spesialstyrkene ikke har vært nok prioritert? 

– Det kan du si. Og det må være lov å si. Jeg forteller dette til de som besøker oss i MJK. 

– Fordi løsningene som spesialstyrkene kommer opp med vil inkludere samhandling med resten av Forsvarets ressurser, og de vil på sikt bli overført til den konvensjonelle delen av Forsvaret. 

fikk du med deg disse?

8. mai

Medaljedryss på Akershus festning

fly

Spionflyet U-2 på oppdrag i Norge

ubåt

Norske spesialsoldater trente på polarisen med ubåt