8. mars er ikke overflødig – heller ikke i Forsvaret
Forsvaret har ikke råd til å miste dyktige folk fordi vi ikke klarer å se forbi gamle forestillinger.
ANSVAR: Forsvaret har en unik mulighet, og med det et ansvar, til å påvirke særlig unge gutters syn på kvinner, skriver innleggsforfatteren.Foto: Joel Nziza, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Jeg er i førstegangstjeneste i Forsvaret. Jeg jobber side om side med menn og kvinner som tar ansvar i krevende situasjoner, som står i beredskap for landet vårt, og som bærer uniformen med stolthet.
Annonse
I diskusjoner med medsoldater og ansatte, så hører jeg ofte at likestillingen har gått for langt. At kvinnedagen er utdatert og at 8. mars ikke lenger trengs.
Når jeg hører dette, tenker jeg ikke først på politikk. Jeg tenker på Forsvaret. Og jeg tenker på mannlige forsvarsansatte og døtrene deres.
På hvilket samfunn vi faktisk er satt til å forsvare – og hvilke verdier Forsvaret skal speile.
Forsvarets oppdrag er å beskytte Norge, demokratiet vårt og de verdiene samfunnet bygger på. Da er det helt avgjørende at Forsvaret også lever disse verdiene i praksis.
Et forsvar som tillater nedsettende språk, ekstreme holdninger eller forskjellsbehandling å utvikle seg, utgjør i lengden en risiko, ikke bare for enkeltpersoner, men for tilliten og beredskapen vår. Trusler mot Norge kommer ikke bare utenfra. De kan også vokse innenfra, dersom kulturen svikter.
Ikke et likhetsprosjekt, men et rettferdighetsprosjekt
Kvinnedagen handler ikke om at kvinner og menn skal bli like. Heller ikke i Forsvaret.
Forsvarets prinsipp er at alle skal stilles til like. Ikke ha lavere krav, men riktige krav. Krav som er basert på oppdrag, funksjon og kompetanse, ikke kjønn. Det betyr også at vi må ha kunnskap om forskjeller: om unge kvinner og menn, om hva som tåles, hva som trengs, og hvordan vi best kan utnytte hele talentbasen.
Forsvaret har ikke råd til å miste dyktige folk fordi vi ikke klarer å se forbi gamle forestillinger. Og det er nettopp her likestilling handler om operativ evne, ikke ideologi.
Hvis noen tror at kvinner ikke kan være like tøffe, sterke eller robuste som menn, har de ikke tilbrakt mye tid i Forsvaret.
I Forsvaret har jeg møtt noen av Norges råeste kvinner. Kvinner som leverer under press, som står i krevende øvelser og operasjoner, og som tar ansvar for andre når det virkelig gjelder.
Samtidig er mitt inntrykk at det fortsatt er slik at mange kvinner i Forsvaret opplever at de må bevise kompetansen sin og skjule sårbarhet. At det ikke forventes at de «kan det» før de har vist det, mens menn oftere får tillit i utgangspunktet.
Det kan også vise seg i små, men betydningsfulle ting: hvem som automatisk rydder, og hvem som forventes å reparere. Slike mønstre er sjelden vond vilje, men de former kultur.
Befalet har et ansvar for å sette standarden, og må slå ned på ugrei oppførsel. Det kan handle om språk, holdninger og hva som er akseptabelt, og hva som ikke er det.
Flere kvinner styrker Forsvaret
At Forsvaret nå rekrutterer flere kvinner, er svært positivt. Ikke fordi kjønn i seg selv er målet, men fordi balanse gir effekt.
Jeg mener at flere kvinner i Forsvaret har en positiv virkning på beredskap og utholdenhet, arbeidsmiljø og kultur. Det gir en bredere talentbase og ikke minst er det positivt for fellesskap i avdelingene.
POSITIVT: Kvinner i Forsvaret gir en bredere talentbase, og ikke minst er det positivt for fellesskap, mener innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto fra Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) i fjor.Jo Straube, Forsvarets forum
Forsvaret er ikke bare en arbeidsplass. For mange unge er det et sted der man faktisk «vokser opp». Man bor tett, jobber tett, stilles til ansvar og lærer samarbeid på tvers av kjønn, bakgrunn og personlighet. Når dette gjøres riktig, kan Forsvaret være en av de mest inkluderende og formende arenaene vi har i samfunnet.
Forsvaret har også en unik mulighet, og med det et ansvar, til å påvirke særlig unge gutters syn på kvinner. Her læres respekt ikke i teorien, men i praksis: gjennom samarbeid, tillit og felles ansvar.
Hvorfor 8. mars angår oss i uniform
Jeg er født på 2000-tallet i Norge, et av verdens mest likestilte land. Men rettighetene vi tar for gitt i dag, kom ikke av seg selv. De ble kjempet frem, med betydelig motstand.
Kvinnedagen finnes for å minne oss om det. Om at stemmerett, utdanning, økonomisk selvstendighet og retten til å bestemme over egen kropp ikke er selvfølgeligheter, men et resultat av politiske kamp.
Historien viser oss hvor raskt rettigheter kan svekkes dersom vi slutter å forsvare dem.
Til mannlige forsvarsansatte, til fedre i forsvaret. Kvinnedagen handler også om dine døtre og deres fremtid, om hvilke grenser som respekteres, om hvilke rettigheter som gjelder og om hvilken rettsstat som stiller opp dersom noe skjer.
Forsvaret skal beskytte Norge. Men Norge er mer enn landområder. Det er verdier, rettigheter og tillit. Derfor er 8. mars fortsatt viktig. Ikke fordi vi mangler alt. Men fordi vi vet hva det kostet å komme hit, og hvor viktig det er å ta vare på det vi har bygget.
