Inkludering er en del av Norges forsvarsevne

Prinsesse Ingrid Alexandras går i bresjen som forsvarskvinne når hennes første offisielle reise alene for kongehuset er i Finnmark, på grensen til Russland. Hun gjennomførte selv førstegangstjenesten i Troms i fjor og er et symbol på hvordan kvinners rolle i Forsvaret har gått fra unntak til en viktig del av det norske forsvaret.

Ifølge nobelprisvinner i økonomi, James Robinson, er inkludering en forutsetning for at en nasjon skal fungere og utvikle seg. 

I boken Why Nations Fail argumenterer Robinson for at samfunn som ekskluderer grupper basert på kjønn, etnisitet eller bakgrunn, både undergraver det økonomiske fundamentet og gjør samfunnet mer sårbart for ytre påvirkning. Innovasjon krever at alle talenter får mulighet til å bidra. 

Et samfunn splittet av kjønn, etnisitet eller verdier gjør samfunnet sårbart for negativ påvirkning. Robinson mener at utviklingen i USA skyldes misnøye som følge av utenforskap. Resultatet er at makt sentreres ytterligere og balansen mellom staten og folket fortsetter å forskyves.

Robinson trekker frem Norge som et eksempel på et land med velfungerende institusjoner. Systemet er stabilt fordi det i hovedsak oppleves som rettferdig, som igjen er et resultat av at vi er et samfunn med små forskjeller og stor grad av likestilling.

Likestilling tar tid

Det er 40 år siden Norge, som det første landet i Nato, innførte full yrkesmessig likestilling i Forsvaret. Vedtaket i 1985 åpnet dørene til alt fra infanteri via kampfly til ubåter. Til sammenligning skulle det gå ytterligere tre tiår før stormakter som USA og Storbritannia fulgte etter og åpnet alle kamproller for kvinner.

Kronikk

Mangfold handler også om menn

Utviklingen i Norge resulterte i mange pionerer. I 1979 var Vera Arntsen den første kvinnen med militært fallskjermhopp. I 1992 satte Mette Grøtteland seg i cockpiten som vår første kvinnelige jagerflypilot, og i 1995 ble Solveig Krey verdens første kvinnelige ubåtkaptein. 

Fortsatt brytes barrierer i de mest krevende operative avdelingene; i 2019 fullførte Cathrine Walberg, som den første kvinnen, det beryktede «jegerløpet» i Jegerbataljonen.

Kompleks historie

Kvinnene har også inntatt viktige topplederstillinger i Forsvaret. I 2008 ble Louise Kathrine Dedichen vår første kvinnelige kontreadmiral, og i 2009 fulgte Kristin Lund etter som Hærens første kvinnelige generalmajor. 

I 2017 ble en ny milepæl nådd da Tonje Skinnarland ble utnevnt til sjef for Luftforsvaret. I 1999 fikk verden sin første kvinnelige forsvarsminister, norske Eldbjørg Løwer, men i 2025 var det kun 6 av 36 forsvarsministre i Nato som var kvinner.

Historien om kvinner i Forsvaret er kompleks. Den handler om en omfattende kulturell snuoperasjon. Kvinnene i Forsvaret på 80-tallet trådte inn i en mannsverden der verken utstyr, kaserner eller tankesett var tilpasset dem. De måtte ofte kjempe en ensom kamp mot seiglivede holdninger om at kvinner ikke hørte hjemme i stridende enheter. Veien fra ekskludering til inkludering har vært lang. 

Det tok også lang tid før plikten ble lik. Først i 2015, da Anne-Grete Strøm-Erichsen var forsvarsminister, ble det innført allmenn verneplikt. Med innføringen av kjønnsnøytral verneplikt ble Norge det første landet i både Nato og Europa som gjorde forsvar av landet til et felles samfunnsansvar.

I dag er prinsesse Ingrid Alexandras førstegangstjeneste og offisielle besøk til grensevaktene i Finnmark, et symbol på hvordan kvinners rolle i Forsvaret har gått fra unntak til en viktig del av det norske forsvaret.

 Årets Forsvarskvinne

For å hedre de som har gått foran, de som har tjenestegjort og de som tjenestegjør i dag – i Forsvaret og i landets sivile beredskap – innstifter Polyteknisk Forening prisen Årets Forsvarskvinne. Vi ønsker å feire kvinnene som har bidratt til å løfte operativ evne, fagmiljøer og kultur, og som har bidratt til å styrke Forsvaret gjennom flere generasjoner.

Finland

Har fått sin første kvinnelige oberst

Vi mener at inkludering er viktig for at Norge skal utvikle seg. Og vi mener at en kunnskapsnasjon som vår trenger de beste hodene for å løse de mest komplekse problemstillingene – og at utenforskap vil gi samfunnet vårt unødvendige sårbarheter.

Ved å bidra til å synliggjøre kvinner som styrker Norges forsvarsevne gjennom lederskap, faglighet, mot og evne til å bygge tillit og kultur, ønsker vi å inspirere, anerkjenne og synliggjøre viktige rollemodeller innenfor det militære forsvaret eller den sivile beredskapen.

Beslutningen om full yrkesmessig likestilling i Forsvaret for 40 år siden, er viktig for forsvarsevnen vi har i dag. Det samme gjelder beslutningen om lik plikt. 

Med krig i våre nærområder, kompleks teknologisk krigføring og et stadig mer krevende trusselbilde, kreves det både at vi har de beste hodene og at vi står sammen – både innenfor det militære forsvaret og innenfor den sivile beredskapen. Beslutningene vi tar i dag legger premissene for freden, friheten og demokratiet vi skal sikre for fremtiden.

LES OGSÅ:

mangfold

En handlingsplan uten særlig handling

kultur

Kvinnen som reddet 90 fanger får egen krigsfilm

Portrett

Blomster-Engen