Veteran fraråder nordmenn å verve seg

– Jeg fraråder dagens unge å verve seg til tjeneste i Forsvaret, sier Kjetil Bragstad til Forsvarets forum.

Han mener det ikke er forsvarlig, før det er kommet på plass et system som virkelig tar vare på de som blir skadet i tjeneste for Norge. Både psykisk og fysisk.

Uttalelsen kommer i forbindelse med lanseringen av Bragstads nye bok «Såret i strid», der han retter skarp kritikk mot hvordan Norge tar vare på sine veteraner.

I 2007 kjørte bilen Bragstad satt i på en veibombe i Afghanistan. Han ble livstruende skadet og mistet benet. Bestekameraten, Kristoffer Sørli Jørgensen, mistet livet.

Ytringene i artikkelen kommer fra Bragstad som privatperson, og ikke på vegne av en organisasjon. Bragstad er til daglig generalsekretær i  veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner).

SIOPS: – Fraråder ikke

I etterkant av publisering av denne saken, har SIOPS tatt kontakt med Forsvarets forum og bedt om å kommentere. Styreleder Arve M. Aasbak skriver i en e-post at Bragstad tar opp flere viktige og betimelige poenger knyttet til behovet for forbedringer i systemet for ivaretakelse av personell som blir skadet i tjeneste. 

Aasbak skriver videre at dette er en sak SIOPS som organisasjon jobber aktivt med.

– Vi anerkjenner hans engasjement og innsikt på dette området. Det vi derimot ønsker å kommentere, er overskriften og signalet som sendes ved å advare unge nordmenn mot å tjenestegjøre i Forsvaret.

– SIOPS arbeider for at alle som tjenestegjør skal få den støtten de trenger – ikke for å fraråde dem å stille opp. 

Aasbak, Geir Odd Romsås og Anita Kristin Svendgård i styret skriver at de ønsker å være tydelige på at deres rolle er å støtte Forsvaret og vernepliktssystemet, samtidig som de arbeider med å styrke veteranenes rettigheter og ivaretakelse.

Vurderes i departementet

– Boka handler om min vei til tjeneste i Afghanistan, men med stor vekt på hva som skjedde etter jeg ble skadet, og veien tilbake, sier Bragstad.

Forsvarets forum har presentert Bragstads kritikk for Forsvarsdepartementet. I en e-post skriver kommunikasjonsavdelingen: 

«Forsvarsdepartementet er opptatt av å ha gode erstatnings- og kompensasjonsordninger for dem som skades i internasjonale operasjoner. Departementet vurderer hvorvidt de ulike erstatningsordningene i dag gir en riktig dekning for dagens og fremtidige aktiviteter av Forsvaret i utlandet.»

Ikke tilpasset fysiske skader

Bragstad mener dagens regelverk i størst grad er tilpasset de som faller inn under PTSD-rammene, altså med psykiske skader. 

– Alvorlige fysiske skader og kompleksiteten rundt det er ikke tenkt på i det hele tatt, sier Bragstad.

Det betyr at en med en fysisk skade vil få samme erstatning som en med en psykisk skade. Det tas ikke høyde for at det kan være behov for ombygging av bolig, brukerstyrt personlig assistent og lignende, trekker veteranen fram.

Det betyr langt flere utgifter, men ikke noe mer støtte enn de som ikke har det samme behovet. Det gjør at du får en lavere erstatning i forhold til det økonomiske tapet du faktisk har, som er høyere, ifølge Bragstad.

– For både fysiske og psykiske skader er man sin egen lykkes smed. Du må selv få oversikt over hvor du får riktig og nok behandling. Det har ikke Forsvaret, sier han.

Soldater med fysiske og psykiske skader møter store utfordringer i dagens system, både med hensyn til helsehjelp, videre tjeneste i Forsvaret, oppfølging fra NAV og behandling i Statens Pensjonskasse (SPK). Mens psykiske skader som PTSD kan skjules og tilpasses systemet, er fysiske skader mer synlige og gir færre muligheter, ifølge Bragstad.

Han beskriver NAV og SPK beskrives som lite fleksible, med et rigid regelverk som ofte slår negativt ut for dem som forsøker å komme tilbake i arbeid.

– I tillegg er reglene i dag i stor grad tuftet på internasjonale operasjoner. Da tas ikke hensyn til internasjonal innsats eller de som tjenestegjør hjemme, som nå også kan kalle seg veteraner, sier han.

Store forskjeller

Bragstad mener det bør være like rettigheter for alle ansatte i Forsvaret, enten de er i Norge eller på oppdrag i utlandet. Slik er det ikke i dag. Hvor du skader deg kan gi store utslag.

Han forklarer at skadde i internasjonale operasjoner kan få opptil 65G, som er rundt 8 millioner kroner, hvis de blir helt ufør på grunn av skaden. Mens skadde i Norge er begrenset til maks 22–30G, som er 2,7–4 millioner kroner.

Det finnes soldater som har sett befalet sitt bli sprengt på en skytebane i Norge og fått psykiske belastningsskader på grunn av det. De er omfattet av et helt annet regelverk enn om det skjedde i Afghanistan, Irak eller Mali, forteller Bragstad, som stiller seg undrende til hvorfor det er slik.

– Hvorfor er stedet du blir skadd, eller operasjonen du deltar i, avgjørende for hva slags regelverk du er omfattet av? Det henger jo ikke på greip. Når skaden er et faktum, er det likegyldig for den som rammes. Men for staten så er det et tydelig skille, sier han.

Kuler, krutt og kampkraft

– Jeg synes Forsvaret er utrolig viktig og gjør en god jobb, men det er fokus på kuler, krutt og kampkraft. Svært lite på hva som skjer etterpå, sier han.

Bragstad mener det er et stort fokus på offervilje for fellesskap og hvor viktig det er å stå klar hvis det verste skjer. Men oppryddingen og ivaretakelsen i etterkant, den er det liten vilje til å snakke om.

– De færreste av de unge som verver seg i dag reflekterer mye rundt eller har et bevisst forhold til hvor de er om 10 eller 20 år dersom de får en alvorlig skade, sier han.

Bragstad sier at han alltid har vært åpen og ærlig med barna sine om skaden. I det siste har hans eldste sønn vist stor interesse for Forsvaret og hintet om at han ønsker å følge i sin fars fotspor.

– Jeg har vært tydelig på at han får velge selv, men at jeg ikke synes han skal gå inn i Forsvaret, sier Bragstad.

Les også:

80 år siden freden etter andre verdenskrig

Veteran: – Jeg er redd dette vil koste liv

Krigsskadde Kjetil vil til verdensrommet