Fulltidsaktivist for Ukraina

– Første gang jeg var i Ukraina, var i sommer. Jeg har aldri vært der før. Jeg har ingen tilknytning til landet, sier Bjørn Johan Berger til Forsvarets forum.

At det er første besøket hans i Ukraina, kommer kanskje som en overraskelse for dem som følger krigen tett.

63-åringen har lenge vært en aktivist og pådriver for å støtte kampen mot Russlands okkupasjon.

I mars 2022, måneden etter fullskalainvasjonen, var han med på å stifte Norsk-ukrainsk venneforening, en organisasjon som jobber for at Norge skal bidra mest mulig til ukrainernes motstandskamp.

Da hadde han ingen erfaring med lobbyvirksomhet og påvirkningsarbeid.

– Men det er litt vakkert, for det jeg har erfart, er at hvis du argumenterer seriøst, er etterrettelig og gir god informasjon, så vil politikerne lytte til deg. Og det har de gjort til oss. Jeg tror nok at vi hadde en liten aksje i økningen i Norges støtte til Ukraina for 2025, særlig den som ble offentliggjort november/desember i fjor, men det var også mange andre som bidro, sier Berger.

Majdan-revolusjonen

Berger ble for alvor engasjert i Ukraina under demonstrasjonen mot daværende president Viktor Janukovitsj høsten 2013.

– Det var da Janukovitsj begynte å bli voldelig mot fredelige demonstranter. Ukraina var egentlig et svart hull for meg, men jeg skjønte umiddelbart at dette ikke var bra, sier han.

Før han ble valgt til president, hadde Janukovitsj lovet å føre Ukraina nærmere EU. Etter valget i 2013, utsatte han derimot signeringen av en tilknytningsavtale med EU.

Det utløste store protester. Da det ukrainske opprørspolitiet brukte vold mot demonstrantene i slutten av november 2013, strømmet hundretusenvis av mennesker ut i gatene for å demonstrere mot Janukovytsj.

De største demonstrasjonene var på Majdan-plassen i Kyiv.

I februar 2014 begynte politiet å skyte mot demonstrantene. Flere titalls personer mistet livet. Det ukrainske parlamentet startet en prosess for å avsette president Janukovitsj, som flyktet til Russland.

Få dager senere invaderte Russland Krym.

– For meg sto det bare helt klart at tøværet som fulgte den kalde krigen var over. Og at dette kunne bli veldig farlig. Og utover på våren begynte også krigen i Donbas å utvikle seg, sier Berger.

Desinformasjon

Berger så hvordan Russland trakk i trådene i det russerne omtalte som separatistbevegelser i de ukrainske fylkene Luhansk og Donetsk. Han la også merke til hvordan russisk desinformasjon nådde norske medier.

– Fra 2014 begynte jeg å interessere meg for russisk propaganda, som jeg etter hvert skjønte var undervurdert. Og jeg var nesten helt sikker på at krigen kom til å bli større, sier han.

Berger begynte å kontakte medier og journalister og påpekte faktafeil og påvirkning fra russisk propaganda i sakene deres; for eksempel når konflikten blir omtalt som en borgerkrig, uten at den russiske deltagelsen ble nevnt.

– Min fordel, eller ulempe, var at jeg ikke hadde noen jobb på det tidspunktet. Jeg hadde en del penger, så jeg kunne bruke hele tiden min på dette, forteller Berger.

Propaganda

Kampen ukrainerne kjemper handler ifølge Berger ikke bare om deres egen frihet.

– Jeg mener virkelig at denne krigen er veldig farlig også for europeiske demokratier. For Europa og for Norge. Dette handler ikke endimensjonalt at vi bare skal støtte Ukraina fordi det er Ukraina, men fordi vi mener at dette er veldig viktig for Europas befolkning og for nordmenn, sier han. 

En av kampsakene til Norsk-ukrainsk venneforening er å øke Norges støtte til Ukraina.

– Jeg mener at Vesten burde gjort veldig mye mer. Man har hele tiden ligget på etterskudd. Man har gitt for lite og for sent. Det utarmer jo det ukrainske samfunnet, sier Berger. 

– Dynamisk by

Foreningens besøk i Kyiv i sommer var sammen med organisasjonen Ukrainian Freedom Convoys Norway, som kjører biler som skal doneres til Ukraina fra Norge.

I Ukraina hadde Berger møter med flere sentrale politikere og tjenestemenn, NGOer og aktivister fra sivilsamfunnet. Beskjeden han fikk var at ukrainerne ønsker seg forutsigbarhet.

– Fordi situasjonen er så uforutsigbar, blir det veldig viktig at giverlandene er forutsigbare, sier Berger.

Besøket gjorde inntrykk.

– Kyiv var mye bedre enn det jeg hadde trodd, en mye mer spennende, og dynamisk by. Penere også enn hva jeg hadde trodd, sier Berger.

– Og samtidig denne entusiasmen blant mange ukrainere, legger han til.

Fulltidsaktivist

Berger mener Russlands okkupasjon kan sammenlignes med Tysklands okkupasjoner under 2. verdenskrig. På enkelte områder mener han den er verre.

– Tyskerne hadde for eksempel ingen ambisjon om å utslette den norske kulturen. Men det har jo Putin om den ukrainske. Ugjerningene som skjer i de okkuperte områdene tror jeg har vært veldig underkommunisert, sier han.

Berger kaller sitt eget engasjement en form for fulltidsaktivisme. 

– Putins mål dreier seg ikke bare om territorium, men om å fravriste Ukraina sin suverenitet og samtidig ta politisk kontroll over landet. Hans endelige mål vil kanskje være å tvinge inn en marionett. Men det vil garantert ikke ukrainere finne seg i, akkurat som de ikke ville akseptere Janukovytsj.