Langtrekkende presisjonsild: Vraker norsk-tysk samarbeid

Regjeringen foreslår å bruke 46 milliarder på to ubåter og 19 milliarder på langtrekkende presisjonsild.

– Hæren er selve knyttneven i landforsvaret av Norge i fred, krise og krig. Langtrekkende presisjonsild (LLPI) vil bli en ny kapasitet i Hæren som skal gjøre det mulig å treffe mål på avstander opp mot 500 kilometer, med høy presisjon, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Nå står det mellom to kandidater som skal levere LLPI til Forsvaret.

Det står mellom amerikanske Himars, sørkoreanske Chunmoo. 

«Norsk» partnerskap ute

Tyske KNDS i partnerskap sammen med Aker og Kongsberg er ute av konkurransen.

– Det er krav om industrisamarbeid i kontrakten. Det kommer til å komme markedsmuligheter for norsk industri, investeringer i norsk industri, kjøp fra norsk industri, uansett hvem som får kontrakten.

– Der var det enkeltaktører som ikke leverte på det som var kravene, sier Sandvik til Forsvarets forum.

Forsvarets krav er at LLPI skal treffe på så langt hold som mulig, og at det er tilgang til det. 

Lars Lervik, sjef for Hæren, sier at hvem som får LLPI-kontrakten, vurderes på tid, kostnad og ytelse.

 – Jeg ønsker det beste systemet jeg kan få, så raskt som mulig, med de pengene vi har, og innenfor den ytelsen.

– Hvilket språk håper du bruksanvisningen er på: engelsk eller koreansk?

– Jeg tenker den skal være på norsk, svarer Lervik lurt.

Økt Nato-flåte

– Ubåter er en viktig strategisk kapasitet i norske havområder, som bidrar til å avskrekke mulige motstandere og styrke forsvaret av norske interesser i en urolig tid, sier forsvarsministeren i en pressemelding.

Regjeringen vil derfor kjøpe ytterligere to ubåter. 

– Regjeringen mener at det er riktig å prioritere anskaffelse av ytterligere to ubåter nå. Det er en dyr investering, men også en viktig investering i tryggingen av Norge i en urolig tid, sier Sandvik.

Oliver Berdal, sjef for Sjøforsvaret, sier til at hovedgrunnen for ubåtanskaffelsen, er å unngå krig.

– Nato vil ha flere ubåter på patrulje i nordområdene til enhver tid, og de kommer til å fungere og bidra til den kollektive avskrekkingen, sier Berdal. 

Når de nye ubåtene kommer, vil Sjøforsvaret gradvis utfase Ula-klassen, som har vært i bruk i Marinen siden 1989. Mannskapet blir da flyttet over til de nye fartøyene.

Berdal opplyser også at Sjøforsvaret er i gang med å trappe opp personell til de nye ubåtene.

Les mer:

Langtidsplanen

Regjeringen kjøper langtrekkende presisjonsild og flere ubåter

Flåteplanen

Ubåter blir dyrere – og leveres tidligere

Operation Highmast

– Det har vært et eventyr