Norskdonert artilleri ubrukelig over tid

To bomber faller fra himmelen og treffer byen på andre siden av de store åpne ukrainske slettene. Mørke skyer stiger til værs. Forsvarets forum møter 28. brigade ved fronten i nærheten av Tsjasiv Yar, byen der ukrainske og russiske soldater kjemper en blodig kamp fra hus til hus. 

Plutselig får ukrainerne en varsling over ett av sine systemer. En russisk drone er observert i umiddelbar nærhet.

Ukrainerne øker farten på de humpete slettene og kjører bilen inn under tett vegetasjon i et forsøk på å skjule seg for faren som truer oppe i luften. I nærheten høres smell fra ukrainsk luftvern.

Frykten er at dronen skal angripe kjøretøyet, men mest av alt at man leder den til de skjulte ukrainske artilleristillingene som russerne leter etter.

28. og 72. brigade er to av brigade som har fått de norske artillerivognene av typen M109A3GN. Begge brigadene har deltatt i noen av krigens så langt viktigste slag og har etablert seg som to erfarne enheter i den ukrainske hæren.

De norske vognene så kamp for første gang i juni 2022. Kort tid etter at de ankom Ukraina, ifølge artilleristen Alexi fra 28. brigade. Han har kjempet med de norske vognene siden de ankom landet.

De to brigadene tok i bruk det norske utstyret omtrent samtidig. 72. brigade i områdene rundt Avdijivka og Bakhmut og 28. brigade i områdene rundt Mykolajiv og Kherson.

– Da vi først fikk vognene fungerte de veldig bra, men nå har vi store utfordringer, sier Alexi.

Sviktende presisjon

Kjøretøyene som Forsvarets forum kommer i, parkeres et stykke unna der artillerivognene befinner seg. Det er for å tiltrekke minst mulig oppmerksomhet fra de russiske dronene som saumfarer området. De ukrainske artillerivognene er prioriterte mål.

Ukrainerne kaster ikke bort tiden. De vil ikke oppholde seg uten dekning mer enn nødvendig. Ehven er nestkommanderende på en av de norskdonerte vognene og viser vei langs en liten sti de har tråkket opp. Han går hurtig gjennom skogen og etter en liten stund viser artilleristillingen seg.

Til tross for størrelsen er artillerivognen så godt skjult at den er vanskelig å få øye på, selv om den bare står noen meter unna. Enorme groper er gravd ut for å gjemme og beskytte artillerivognene. Stålgjerder og metalldragere er trukket over som et tak for å beskytte mot kamikazedroner, før det hele er dekket til med trær og busker.

– Det tar oss tre til fire timer å kamuflere vognene på denne måten, sier Ehven.

Flere av de ukrainske artilleristene har fått opplæring av norske instruktører, men treningen og kunnskapen de fikk fra Norge er til liten hjelp når det norske materiellet ikke fungerer.

– I starten av krigen traff vi målet på andre og tredje skudd, nå treffer vi på sjette og sjuende. Det blir mindre presist etter hvert som løpene slites ut, sier Ehven.

Våren 2022 donerte Norge 22 artillerivogner av typen M109 til Ukraina. Ukrainerne vil ikke gå i detalj på hvor mange vogner de har i full drift, men kan avsløre at over halvparten av de norskdonerte vognene ikke lenger kan brukes i krigen. 

Hoveddelen av feilene skal skyldes at kanonløpene er helt utslitt fordi de skyter mange granater, samtidig som de ikke har reserveløp.

– Det er helt normalt at artilleriet skyter 12 til 15 granater hver dag. Noen steder, som i retning av Bakhmut, er det ønskelige med 40 til 45 granater hver dag. Jeg vet om en kanon som skøyt 120 granater om dagen, forteller Alexi.

Særnorske løsninger

Det er også store utfordringer med reservedeler fordi den norske versjonen av M109 har tysk-produsert våpen. Det skiller seg fra øvrige land, som den opprinnelige modellen fra USA, og dermed har noen «særnorske» deler. Det gjør at deler fra samme type vogn fra andre land ikke passer med den norske versjonen som flere ukrainske avdelinger har fått.

Den norske modellen skiller seg ut fordi den har en kile som sklir igjen og lukker kammeret. Andre modeller, som den amerikanske og flere andre, bruker en skrukile. Skrukilen føres inn i våpenet, dreier omtrent en fjerdedel og lukkes som en skrue. Da blir den helt tett.

En kile som sklir, må tette kammeret på en annen måte. Derfor bruker den norske versjonen noe som kalles en tettering. Tetteringen er en forbruksdel som vil slites under bruk, selv med gode rutiner for vedlikehold. Fordi det er en «særnorsk» løsning, finnes det også svært få reserver. Det har ført til at ukrainerne utfører midlertidige nødløsninger i felt.

– I starten var dette veldig tøft for oss, vi forsøkte å vedlikeholde vognene som stadig brøt sammen i små skogholt under konstant beskytning av klaseammunisjon fra russisk rakettartilleri.

– Over tid blir vognene ubrukelige og det er umulig å utføre reparasjoner uten reservedeler, sier Alexi.

Det andre ukrainerne snakker om er en støtbunn. Det kan sammenlignes med støtbunnen i et sluttstykke på et håndvåpen. Støtbunnen har en tetteflate som tetteringen ligger inn mot og sørger for tetting av våpenet.

Avhengig av typen krutt som brukes kan det bli mye kruttrester som setter seg på tetteflatene på både støtbunn og tettering. Da vil gassen kunne presse seg gjennom, noe som kan gi flammer og trykk som slår ut i stridsrommet der artilleristene står og opererer våpenet når det avfyres. 

Det har ukrainerne opplevd flere ganger, forteller Alexi.

– Hvordan blir dere påvirket av materiell som svikter?

– Vi er fortsatt i levende live. Det er det beste svaret jeg kan gi deg, sier Evhen.

Ehven rekker akkurat å fullføre setningen før en ildordre kommer inn over sambandet.

Mannskapet stormer inn i vognen. Mellom dem går kommandoene. Så går det første skuddet. Løv og støv blåses opp og gjennom trærne fra det kraftige trykket når granaten på 155mm avfyres. Kort tid etter kommer skudd to og tre.

Alexi forteller at det er på tide å komme seg tilbake til kjøretøyet og forlate stillingen. Det er fare for at russerne skyter tilbake, så kalt «counter-battery fire», når ukrainerne har skutt mot deres stillinger. Derfor er det ikke et sted man ønsker å bli værende, med mindre man må.

Forsvarets forum har siden april bedt Forsvarsdepartementet kommentere påstandene om at flere av de norskdonerte vognene ikke lenger er mulig å bruke i krigen, som følge av mangel på reserveløp og reservedeler generelt. Departementet har etter gjentatte purringer latt være å svare. 

Den nye fienden

Samtidig som de norske vognene ble satt inn i kamp sommeren 2022, ble også de ukrainske styrkene introdusert for en ny og dødelig motstander. Russland utviklet en ny metode for å ødelegge ukrainernes artilleri. Mot slutten av juni ble de for første gang angrepet av russiske Lancet-droner.

Av en eller annen grunn så russerne på M109 som den største trusselen og dessverre fungerte taktikken bra for russerne. Da økte også bruken drastisk, forteller Alexi.

– Lancet-dronene utviklet seg også raskt. De fikk nattoptikk og sensorer med kunstig intelligens. I tillegg kom flere ammunisjonstyper, både panserbrytende og klaseammunisjon, sier han.

Dronene kan bære flere typer ammunisjon. Det betyr at én type ammunisjon er panserbrytende og ødelegger selve kjøretøyet, mens klaseammunisjon omringer kjøretøyet og rammer personellet som forsøker å flykte, dersom de er så heldige å se angrepet komme, forteller han.

Den nye trusselen fra luften ga også ukrainerne en dyrekjøpt erfaring om oppbevaring av ammunisjon.

– Blir artillerivognen truffet der man oppbevarer ammunisjon tar det rundt 30 til 40 sekunder før den eksploderer. Derfor har vi ikke lenger ammunisjon i vognene, sier Alexi.

Russernes bruk av kamikazedroner gjorde at ukrainerne måtte tenke nytt og endre sitt eget operasjonsmønster.

 – Vi kjører ikke lenger ut i det åpne, skyter og trekker oss ut. Nå jobber vi kun fra godt skjulte stillinger med dekning. Og spesiell beskyttelse fra droner, sier han.

Det er ikke bare våpenet på vognene det er utfordringer med. Både belteverket og dempesystemet skal ifølge ukrainerne by på problemer. Fordi den ukrainske fronten til tider er dynamisk, er mobilitet svært viktig, ifølge Alexi.

Derfor har de måtte improvisere med deler fra landbruksmaskiner for å holde vognene i gang, i tillegg til at lokale fabrikker i Ukraina har begynt å produsere deler til våpenet, blant annet tetteringer.

– Jeg har sett de lokalproduserte ringene klare 200 skudd i stedet for 55. Men fortsatt er det sånn at våre fikse løsninger ikke dekker behovet for reservedeler, sier Alexi.

Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen.

Fakta om Lancet-drone

De ukrainske styrkene ble først angrepet av russiske Lancet-droner i løpet av sommeren 2022. Lancet-dronen, som er en type kamikaze- eller loitering-munition drone, ble utviklet av det russiske selskapet ZALA Aero, og ble rapportert brukt i større omfang mot ukrainske mål fra denne perioden.

Dronene har blitt brukt til å angripe artillerisystemer, pansrede kjøretøy, og annet militært utstyr, og de er kjent for sin presisjon og evne til å operere i komplekse miljøer.

Lancet-dronene har siden blitt en betydelig trussel på slagmarken, særlig fordi de kan ramme mål med stor nøyaktighet og er vanskelig å forsvare seg mot med tradisjonelle luftvernssystemer.

Les også: Krigen i Ukraina

Ukrainsk fabrikk holder liv i norsk artilleri