Hva har skjedd, Madla?

​Forsvarets forum har blitt advart mot maten som møter rekruttene på Madla: 

«Bare vent til dere tester Madla», «Gled deg til den salte bacalaoen» og «Spis før du kommer, mat serveres ikke der».

Dette er noen få av flere innspill vi fikk før vi i mai entret messa på KNM Harald Haarfagre. Vi forsøkte å komme uten fordommer om hva som ventet oss, selv om innspillene nok gnagde litt der opp i hjernebarken.

Tilpasninger. Mange vil nok mene at Messetoppen bommer fullstendig, at vi har «truffet» på en god dag, eller at undertegnede er fullstendig inkompetent hva gjelder mat og messer i Forsvaret.

Men det har altså «skjedd noe» på Madla, og det bare i løpet av den siste måneden. Det understreker både tillitsvalgte og soldater som har tjenestegjort der over en lengre periode.

Hva har så skjedd?

Jo, kjøkkenet har lyttet til soldatene eller rettere sagt lyttet til krav og ønsker fra de tillitsvalgte. Om endringer av frokost- og middagstilbud, om pålegg, utvalg og en del mer.​

«På kort tid er maten blitt drastisk bedre på Madla»  Ida Nagel Fredriksen, avdelingstillitsvalgt

​​

La oss begynne med lunsjen, som åpner med duften av nystekte rundstykker som ikke lenger bare er forbeholdt befalet. Vi finner et bugnende tilbud av påleggssorter og hamburger med tilbehør som varmrett. Alt er pent dandert og møter oss vakkert og innbydende selv etter at 100 rekrutter har forsynt seg foran oss. Eggerøre, laks, ost og kjeks-fat, frukt og smoothier er noen av valgene vi kan ta. Det samme er fylt paprika som setter en spiss på salaten, om vi velger det alternativet. Rundt oss smiler kokker og soldater på kjøkkentjeneste. Dessuten er hver eneste matrett merket godt, med både potensielle allergier, gluteninnhold og generelt innhold. Bra!

​​

Det lille ekstra. Rekruttene og de tillitsvalgte er fornøyde. Det er også vi. For da middagen serveres senere på dagen, blir den bakte laksen, med tradisjonelt tilbehør, smørbadet brokkoli og romanesco kronet med en mangochillisalat som gjorde dette til en fryd og ren nytelse. Det er slikt tilbehør som setter en ekstra spiss på maten. Det er dette som gjør at Madla til slutt klatrer helt til topps.

For her har ikke soldatene mye å klage på.

Lokalene fremstår nærmest som nye, og det er rent og pent både rundt anrettningene, bordene og på stolene. I tillegg er middagen faktisk varm.

Det er verdt å nevne at messa har fått i stand en yoghurtbar med tilbehør, et sunt tilbud som soldatene selv sier de elsker.

Det hender at maten i offisersmessa vegg i vegg får et noe annen mattilbud enn rekruttene. Men forklaringen er god: Kokkelærlingene må testes i forskjellige retter for å ta fagbrev. Maten blir laget i mindre målestokk og havner i offisersmessa.

Urettferdig???

Nja..., men maten i mannskapsmessa er mer enn bra nok.

​En annen er at rekruttene kommer rett fra hjemmehusholdning til storhusholdning på Madla. Selv har kjøkkensjefen en drøm hun gjerne skulle realisert: 

– Vi bruker mye tid på vask og renhold i stedet for å lage mat. Kunne kokkene bare laget mat, ville vi hevet nivået enda mer, sier Vikse. Hun har vært kjøkkensjef på KNM Harald Haarfagre i syv år og har 16 kokker med seg på kjøkkenet. I tillegg har seks rekrutter kjøkkentjeneste hver dag. 

Hun forteller at maten på Madla nok oppleves som bedre i dag enn for en tid tilbake. 

– Vi bestemte oss for å gjøre noen endringer. Det er mer utvalg til frokost og lunsj, blant annet stekte rundstykker, laks og eggerøre. Vi endrer også utvalget fra uke til uke slik at rekrutter og fast mannskap ikke skal gå matleie. 

– Hva mener du med matlei? 

– Når man spiser på samme sted hver dag, ser man den samme maten dag ut og dag inn. Da forstår vi at man fort kan bli matlei. Enkle triks fra vår side, som å endre på pålegg fra uke til uke, gjør at noe oppleves som nytt hele tiden, sier Vikse. 

– Bacaloaen deres har fått et dårlig rykte. Hva skjedde?

– Leverandøren bommet, og den var altfor salt, nesten uspiselig. Vi hadde ikke noe annet å servere den dagen...så det ble dårlig. Bacalao er ikke lenger på menyen, og skal vi servere det en gang igjen, da lager vi den selv.