Vil ha en korttidsplan for Forsvaret

Sekundene tikker nærmere valgdagen i årets stortings- og sametingsvalg mandag 8. september. 

Med et urolig sikkerhetspolitisk bakteppe er det mange store beslutninger rundt Forsvaret som kommer til å måtte tas de neste årene. Forsvarets forum har derfor utfordret samtlige partier på Stortinget til å svare på de samme spørsmålene – om alt fra fredsbevarende styrker til Ukraina til langtidsplanen.

Partileder Guri Melby svarer på vegne av Venstre.

– Hva er den viktigste forsvarssaken for ditt parti?

– En stemme til Venstre er en stemme til et parti som sier at det aller viktigste i den kommende stortingsperioden, det er å ruste opp Forsvaret og ivareta vår egen trygghet. Alle andre kamper er lite verdt hvis vi ikke sørger for vår egen sikkerhet og at Ukraina vinner krigen. 

– Vi må styrke Europas bidrag i Nato og minst doble støtten til Ukraina. Vi vil supplere Langtidsplanen med en korttidsplan som blant annet sørger for en rask oppfylling av militære beredskapslagre. Jeg erkjenner at noen ting må ta tid, men den sikkerhetspolitiske situasjonen er så alvorlig at det som kan gjøres raskt må gjøres raskt.

– Hva blir de mest avgjørende faktorene for norsk sikkerhet i løpet av de neste ti årene?

– Jeg vil trekke fram tre ting. For det første at Russland ikke vinner fram med sitt ulovlige angrep på Ukraina. Den viktigste saken for meg personlig i den foregående stortingsperioden har vært å kjempe fram en økt norsk støtte til Ukraina. Det har vært viktig og riktig. Mens regjeringen mener det er rett å videreføre støtten på dagens nivå, går Venstre til valg på en dobling av støtten. Vi gir mye, men vi gir minst i Norden som andel av BNP. Det henger ikke på greip, når utfallet av krigen er det aller viktigste for norsk sikkerhet her og nå. Vinner Putin fram, trenger Russland bare fem år på å bygge seg opp til angrep på et nytt naboland.

– For det andre må den anti-demokratiske utviklingen i USA reverseres. Det er ekstremt alvorlig at vi har en amerikansk president som ruller ut den røde løperen for Putin og samtidig truer med å ta territorium fra deres mangeårige og nære allierte Danmark. Jeg har ikke gitt opp det amerikanske demokratiet, men fram til utviklingen reverseres er det livsnødvendig for Norge å bygge tettere bånd til øvrige allierte. Blant annet gjennom EU-medlemskap.

– Den tredje og siste alvorlige faktoren er Kina og muligheten for et kinesisk angrep på det siste kinesiske demokratiet; Taiwan. Det havner i skyggen av nyhetsbildet om dagen, men betydningen av et sånt angrep kan ikke overvurderes. Kina er et overvåkningsdiktatur som er en motsats til alt Norge står for, og derfor sier Venstre at vi bør kvitte oss med både frihandelsavtaleutkastene og normaliseringsavtalen med Kina, og at vi bør støtte Taiwan langt mer enn vi gjør i dag. Norge fører en mer Kina-vennlig politikk enn resten av Europa, og det kan gjøre oss utsatt for press.

– Det kommer stadig nye initiativer om et tettere europeisk forsvarssamarbeid. Hvilken retning bør Norge bevege seg når det kommer til nære samarbeidspartnere de kommende årene?

– Venstre er sterke tilhengere av Nato-medlemskap òg EU-medlemskap. Nato for militær sikkerhet, og EU for å gi oss blant annet forsyningssikkerhet, effektiv opprusting av forsvarsindustrien, helseberedskap. Det er ikke tvil om at innen Nato gjelder det å forsterke den europeiske pålen som alliansens sikkerhet hviler på. Det handler om noe så enkelt som at i tiden vi lever i, så kan ikke de europeiske demokratiene være svake. Vi må kunne forsvare oss i en verden der risikoen for krig har økt dramatisk. Vi mener også at den norske deltakelsen i den britisk-ledede hurtigreaksjonsstyrken Joint Expeditionary Force er svært viktig som et ledd i å styrke europeisk sikkerhet.

Bør Norge sende fredsbevarende styrker til Ukraina dersom en fredsavtale kommer på plass?

– For Venstre er det avgjørende at Norge bidrar etter evne i å sikre Ukrainas territorielle og politiske frihet. Vi slo fast tidlig i vår at vi er åpne for et norsk bidrag som del av en europeisk løsning, men det viktigste er at vi bidrar med det Ukraina trenger. Her synes jeg at regjeringen har vært lite tydelige. Mens et land som Sverige har begynt å forberede seg på å sende soldater, sier statsministeren at det er noe det er for tidlig å ta stilling til. Dette må vi snakke om.

– Langtidsplanen for Forsvaret 2024-2036 ble vedtatt av et samlet storting. Hvilke endringer vil ditt parti gjøre på planen allerede nå?  

– Det Venstre ønsker er å supplere Langtidsplanen (LTP) med en Korttidsplan for å fylle militære beredskapslagre, øke den forsvarsindustrielle produksjonskapasiteten og virkelig mobilisere forsvarsindustrien i Norge og Europa. Dette handler om at den sikkerhetspolitiske situasjonen er så alvorlig og utsatt at vi trenger handlekraft og fortgang, ikke de samme, langtekkelige prosessene som vi kunne ta oss tid til i fredeligere tider. Vi ønsker også å disponere flere udisponerte reservister. I tillegg går vi også til valg på å gå gjennom forsvarsforliket på nytt og se på hva i LTPen som kan forseres, med mål om å øke innsatsen betydelig både i volum og når det gjelder å tette finansieringsgap.

– Av Natos nye femprosentmål skal 1,5 av dem gå til sivile formål. Hva konkret bør det brukes på?

– Selvfølgelig veldig mye, men det jeg vil trekker fram er jernbane, sikker digital infrastruktur og sivil beredskap i bredt: helse, sivilforsvaret, bomberom, frivillige organisasjoner og alt det viktige som er beskrevet av Totalberedskapskommisjonen.

Les svarene til flere partier:

Valg 2025

Høyre vil ha høyere tempo i anskaffelser

Valg 2025

– Prosentmål er tull

Valg 2025

Åpner for norske styrker til Ukraina