Reportasje

SKOLEN ER ØDELAGT: Fram til høsten 2022 fikk 47 elever fra landsbyen Liubomyrivka undervisning i denne bygningen.
SKOLEN ER ØDELAGT: Fram til høsten 2022 fikk 47 elever fra landsbyen Liubomyrivka undervisning i denne bygningen.

Her raste harde kamper – ett år etter preges hverdagen av kulde, ødeleggelser og minefrykt

Hit! Valerii (8) og Ivanna (7) viser oss hvor langt besteforeldrene lar dem gå utenfor hagegjerdet. De er blant svært få barn som har vendt tilbake til den krigsherjede landsbyen helt sør i Ukraina.

Publisert Sist oppdatert

Denne saken er først publisert hos Panorama nyheter. Forsvarets forum publiserer den med samtykke. 

«Velkommen» står det over døra til bensinstasjonen like før man tar av fra motorvei M14 og inn grusveien til Liubomyrivka.

Landsbyen er fortsatt preget etter svært harde kamper mellom russiske og ukrainske soldater. Åkrene rundt er fulle av udetonerte miner.

I skyttergravene har soldater etterlatt ammunisjonskasser, tomme vodkaflasker – og minst én ødelagt stridsvogn.

De aller fleste landsbybeboerne hadde allerede flyktet da kampene her raste som verst. Ett år senere har bare et fåtall vendt hjem.

RUINERT: «Velkommen» står det over døra til bensinstasjonen like før man tar av fra motorvei M14 og inn grusveien til Liubomyrivka.
RUINERT: «Velkommen» står det over døra til bensinstasjonen like før man tar av fra motorvei M14 og inn grusveien til Liubomyrivka.

På skolen er det verken lærere eller barn, men noen hundre meter bortenfor, leker Ivanna (7) og broren foran besteforeldrenes hus.

Livet deres er endret. Før kunne de løpe og leke fritt. Nå er Valerii og Ivannas skolevei og lekeområder blitt steder der landminer og ueksplodert ammunisjon når som helst kan true livene deres.

– Det er utrygt. Vi lar dem ikke gå lengre enn ut på plassen, fastslår bestefar Valerii og bestemor Iryna.

Vi er i landsbyen Liubomyrivka, omtrent midt mellom byene Mykolaiv og Kherson i det sørlige Ukraina. Kalde vintervinder biter i kinnene på de to barna der de sykler rundt på noen kvadratmeter gresslette utenfor gjerdet til besteforeldrenes hus.

Dette huset var en av mange velholdte boliger for menneskene som en gang befolket den stille og fredelige landsbyen, midt i et bondeland som ble beskrevet som Ukrainas rikeste kornkammer.

Tryggheten og det gode liv tok brått slutt en februardag i 2022.

I dag er hvert eneste hus i landsbyen merket av krig. De er enten helt eller delvis ødelagte – uten vinduer, dører eller tak.

Det gjelder også besteforeldrenes hus, som fikk store skader på tak og vegger. 

De fleste av åkrene rundt, som en gang strålte imot bøndene med imponerende mengder solsikker og hvete, ligger brakk. De er fulle av russiske miner. Det samme gjelder deler av kirkegården der lokale bønder i århundrer hadde begravet sine kjære.

Møtte uventet sterk motstand

Det som skjedde i februar og mars i fjor var at russiske stridsvogner plutselig rullet over jordene og gjennom den lille Iandsbyen. 

Putins styrker hadde allerede tatt storbyen Kherson 30 kilometer lenger sørøst. Nå var de på vei vestover mot den viktige verfts- og havnebyen Mykolaiv. Det videre målet var å underlegge seg hele det sørlige Ukraina og de økonomisk viktige byene langs Svartehavet.

Men det Putin trodde var en uovervinnelig russisk militærmaskin møtte uventet sterk motstand da soldatene nærmet seg Mykolaiv. 

Lokale forsvarsstyrker – støttet av sivilbefolkningen – var forberedt og stanset framrykkingen. President Volodymyr Zelenskyj ga senere Mykolaiv ukrainsk heltestatus for sin motstandskamp.

Den uventede motstanden gjorde samtidig at russerne trakk seg litt tilbake. 

Uheldigvis for innbyggerne i Liubomyrivka slo de «ubudne naboene» seg ned langs de smale jordvollene rundt kornåkrene rett øst for landsbyen. Busker, kratt og lave trær ga dem delvis skjul, mens de prøvde å holde stand mot ukrainerne i det ugjestmilde og flate åkerlandskapet.

I SKUDDLINJEN: Liubomyrivka, i det rike kornbeltet sør i Ukraina, var før den russiske invasjonen preget av relativ velstand og vakre velholdte bygninger. Men så havnet landsbyen bokstavelig talt i skuddlinjen.
I SKUDDLINJEN: Liubomyrivka, i det rike kornbeltet sør i Ukraina, var før den russiske invasjonen preget av relativ velstand og vakre velholdte bygninger. Men så havnet landsbyen bokstavelig talt i skuddlinjen.

To ungdommer kidnappet

– Se her! Langs veien!

Der vi kjører med Norsk Folkehjelps lokalkjente ukrainske ansatte kan vi innimellom trærne tydelig se restene etter skyttergraver, kamuflasje og presenninger. 

Det var her Putins uerfarne rekrutter hadde sine utsatte og utrygge vaktposisjoner – med matpauser og søvn i det vidåpne terrenget. I veikanten ligger også restene av en stridsvogn tilbake som et uhyggelig minne om de harde kampene som raste.

Nataliia Chepik er administrativ leder for et område som omfatter Liubomyrivka og to andre landsbyer. 

Da krigshandlingene kom stadig tettere på og økte i styrke, var det mange av de lokale beboerne som reiste. Blant dem familier som fryktet for sin og barnas sikkerhet, forteller hun.

– To ungdommer, som løp ut og kikket på stridsvognene da de kjørte forbi, ble tatt med av soldatene. Vi har dessverre aldri sett noe mer til dem, sier Chepik.

Den tidligere skolelæreren tror at ungguttene rett og slett var uforsiktige og nysgjerrige på det som plutselig skjedde.

Før den russiske bakkeinvasjonen hadde hun, som områdesjef, ansvaret for 741 mennesker fordelt på 179 husholdninger.

– Da resten av lokalbefolkningen ble evakuert av den ukrainske hæren i august i fjor var det bare 21 husholdninger tilbake. Men da fikk alle beskjed om å reise. Det var for farlig her, forteller Chepik.

Bilen de satt i ble angrepet

Bestefar og tidligere skole-vaktmester Valerii (58) har vonde minner om flukten ut av det krigsutsatte området. 

For deres vedkommende foregikk den i en bil som var eid av en slektning.

– Bilen ble to ganger utsatt for angrep. Et av eksplosivene traff og skadet bilen og alle, inkludert barna, var livredde. Heldigvis var bilen fortsatt kjørbar og vi kom oss ut, sier han.

Bestefar Valerii tror det var en russisk stridsvogn som skjøt mot dem. 

Det var først i februar i år at besteforeldrene og de to barna våget å vende tilbake. Slik var det også med mange av de andre landsbybeboerne.

På det tidspunktet hadde Putins styrker blitt presset tilbake, over Dnepr-elven, rundt 40 kilometer unna landsbyen. 

Da var også storbyen Kherson tatt tilbake fra de russiske invasjonsstyrkene.

Men før russerne dro, hadde de lagt igjen en siste hilsen til både militære og sivile ukrainere i de lokale landsbyene: store mengder anti-tankminer. De var spredd utover åkrene og veiene. Trolig var hensikten å bremse Ukrainas motoffensiv høsten 2022. 

MÅ BYGGE OPP IGJEN: Sist vinter levde de under en presenning og med bare tre vegger i huset. Nå har Mariia Olishyk og Petro Yankkovich endelig fått den fjerde veggen på plass, mens taket er under bygging – finansiert av norsk bistand. Utgiftene til himling må de imidlertid dekke selv, noe de foreløpig ikke har råd til.
MÅ BYGGE OPP IGJEN: Sist vinter levde de under en presenning og med bare tre vegger i huset. Nå har Mariia Olishyk og Petro Yankkovich endelig fått den fjerde veggen på plass, mens taket er under bygging – finansiert av norsk bistand. Utgiftene til himling må de imidlertid dekke selv, noe de foreløpig ikke har råd til.

Ville ikke forlate huset

De første to månedene etter at lille-Valerii og Ivanna vendte hjem, ville de ikke forlate huset og den trygge bakhagen. Minnene fra flukten satt fortsatt i.

– Barna er fortsatt preget. De reagerer på skarpe smell, forteller bestemor Iryna.

Synet som møtte dem som vendte hjem igjen til landsbyen Liubomyrivka var uhyggelig og trist. De hadde så mange gode minner, men nå var alt forandret. 

Mange naboer, venner og slektninger var fortsatt ikke tilbake. Samtidig måtte landsbyens beboere – de fleste av dem eldre med sterke bånd til hjemstedet – flytte inn i hus med delvis ødelagte tak, vegger, vinduer og dører. Ingen hus hadde gått fri.

– Det var forferdelig, sier en eldre kvinne vi snakker med i ett av nabohusene. 

Hun har en tåre i øyekroken mens hun stryker kattungen sin varsomt over pelsen – og orker knapt å fortelle om prøvelsene hun måtte gjennomleve i de første kalde vintermånedene.

Det er først nå, ett år etter, at håndverkere har kommet for å reparere tak, vinduer og vegger. Kontantstøtte, i form av en verdikupong (voucher) fra norske Flyktninghjelpen, har finansiert arbeidet.

Den norske hjelpeorganisasjonen er en av mange humanitære organisasjoner som er med i en gigantisk hjelpedugnad for å gjenoppbygge krigsødelagte hus over hele landet.

NØDVENDIG STØTTE: Nina (60) er på vei hjem til mannen sin og en 90-årig mor. I en situasjon der mange har mistet inntekter fra kornåkrene og husdyrhold har støtten fra ulike hjelpeorganisasjoner blitt helt nødvendig for å få nok penger til mat, brensel og husreparasjoner.
NØDVENDIG STØTTE: Nina (60) er på vei hjem til mannen sin og en 90-årig mor. I en situasjon der mange har mistet inntekter fra kornåkrene og husdyrhold har støtten fra ulike hjelpeorganisasjoner blitt helt nødvendig for å få nok penger til mat, brensel og husreparasjoner.

Gjemte seg i kjelleren 

Ekteparet Mariia Olishyk og Petro Yankkovich er i en lignende situasjon. De forteller at de gjemte seg i kjelleren i den verste tida med krigshandlinger, før det ble for ille og de måtte evakuere med hjelp fra hæren og lokale frivillige. Da hadde huset allerede fått skader av en russisk rakett.

Etter fem måneders opphold lenger vest i landet vendte de tilbake, til et hus med kun tre vegger, mens presenninger måtte skjerme for regn og kalde vinder.

Kuene de en gang hadde har de måttet selge, mens et jordstykke de eier dessverre ikke lar seg leie ut lenger.

– Så lenge jorda ikke har fått klarsignal (fra minerydderne, red.anm.), er det ingen som vil leie den, forklarer Petro.

Kalenderen viser siste uke av november når Panorama besøker ekteparet, og snøen har allerede lagt igjen sine første visittkort i veikantene. 

I den lille landsens eneboligen har Mariia og Petro den fjerde veggen på plass igjen, mens taket fortsatt er under reparasjon. Det skal fikses opp med nye takplater, isolasjon og håndverkerarbeid finansiert av norsk bistand via Flyktninghjelpen.

Himlingen må de foreløpig vente med å få på plass.

– Vi mangler penger, forklarer Petro.

Taket vil hindre fuktigheten i å trenge inn, men den manglende himlingen vil samtidig gjøre at det kan bli vanskelig å holde på varmen i det delvis reparerte murhuset.

Ekteparet har flere lag vinterklær på, selv om de er innendørs. De holder seg mest rundt ovnen på kjøkkenet. To kubikkmeter med norskfinansiert ved og bokser med tenn-briketter bidrar til at Petro kan holde seg selv og Mariia i live gjennom vinteren.

– Takk Gud for denne hjelpen, forkynner Mariia.

ØDELAGT: Kule- og missilhullene i Olesia Sifiuchenkas uthus er et vitnesbyrd om de harde kampene som raste rundt landsbyen. Samtlige landsbybeboere var i disse ukene allerede evakuert ut til byer og tettsteder lenger vest. Da de kom hjem var samtlige hus helt eller delvis ødelagt.
ØDELAGT: Kule- og missilhullene i Olesia Sifiuchenkas uthus er et vitnesbyrd om de harde kampene som raste rundt landsbyen. Samtlige landsbybeboere var i disse ukene allerede evakuert ut til byer og tettsteder lenger vest. Da de kom hjem var samtlige hus helt eller delvis ødelagt.

Brukte spaden, så smalt det

En annen landsbybeboer, 47-årige Olesia Sifiuchenka, er et levende bevis på at trusselen fra ueksplodert ammunisjon må tas på alvor.

I mars i år, flere måneder etter at de siste soldatene hadde forlatt området, koste hun seg med fredelig hagearbeid i bakhagen til sitt eget hus.

– Det var da spaden traff noe nedi jorda, sier hun.

Olesia vet ikke riktig hva slags eksplosiv som lå der, kanskje var det en håndgranat. Lokale frivillige fikk brakt henne til sykehuset, og hun overlevde.

– Livet mitt er endret. Jeg har skader på hendene, brystet og beina. Det ytterste leddet av en finger er delvis borte, men heldigvis slapp jeg å amputere, sier hun.

IKKE TRYGG: Ivanna (7) og broren Valerii (8) får ikke lengre fra huset enn ut på plassen like utenfor.
IKKE TRYGG: Ivanna (7) og broren Valerii (8) får ikke lengre fra huset enn ut på plassen like utenfor.

Hver kveld tar hun medisiner for å takle smertene.

Rammer økonomisk

Både Norsk Folkehjelps ansatte og områdesjef Chepik forteller om bønder som har fått skader på traktorer, mens andre har funnet ueksploderte miner både på veier og ute i åkeren. Mange venter på beskjeden om at akkurat deres jordeiendom skal sjekkes og få stempel som «minefri åker».

Minefaren rammer økonomisk, både for den enkelte familie og nasjonalt i Ukraina. Landet regnes i dag som verdens mest mine-forurensede land. Mye av det er sivile områder, i hovedsak grøderike landbruksområder.

Enorme åkrer som en gang rommet inntektsbringende korn og solsikker venter ennå på å bli ryddet. Ukrainas myndigheter har anslått at omlag 174.000 kvadratkilometer – et område tilsvarende nesten halve Norge – er forurenset av miner og ammunisjon.

Norsk Folkehjelp er organisasjonen som myndighetene har tildelt ryddejobben i området like i nærheten av landsbyen Liubomyrivka. Området er på drøyt 360.000 kvadratmeter, og representerer organisasjonens største operasjon i Ukraina.

– Med dagens hastighet vil jobben, som vi startet på 9. august, være ferdig ved utgangen av mars neste år. Hvis vi får i gang hunder og maskiner kan det forhåpentligvis gå noe fortere, sier Norsk Folkehjelp Ukrainas mine-programsjef Alberto Serra.

UNDERVISNING: I en situasjon der skolebygningen er ødelagt har bestemor Iryna fått en ny viktig livsoppgave – å bistå barnebarna Ivanna (bildet) og Valerii med skolearbeidet. De to skolebarna får også undervisning via internett.
UNDERVISNING: I en situasjon der skolebygningen er ødelagt har bestemor Iryna fått en ny viktig livsoppgave – å bistå barnebarna Ivanna (bildet) og Valerii med skolearbeidet. De to skolebarna får også undervisning via internett.

– Vi har to venner nå

Landsbyskolen i Liubomyrivka, som fram til høsten 2022 hadde huset 47 elever, ligger i ruiner. 

Rommene som en gang rommet glade og forventningsfulle barnestemmer er blitt til vindusløse svarte hull etter at russiske raketter og artilleri har revet dem i stykker.

Skolebarna som Valerii og Ivanna en gang delte klasserom med er spredd for alle vinder, noen få er tilbake i landsbyen, andre har reist til andre deler av landet eller blitt flyktninger i utlandet.

– Vi har to venner nå. Alina i klassen min er en av dem, forteller Valerii.

De voksne forklarer at alle barn blir fulgt når de skal på besøk. Faren for å tråkke på miner eller annen ueksplodert ammunisjon er for stor til at de vil slippe barna fritt rundt.

Skolekretsen har i dag 24 elever, forteller områdeansvarlig Nataliia Chepik. Alle elever får hjemmeskole via internett og nettbrett.

Det gjelder også for Valerii og Ivanna. I bestemor og bestefars hus sitter de to barna opptatt med skoleoppgaver.

Bestemor Iryna arbeidet inntil for noen år siden som regnskapsfører. Nå er hun husmor – men i Ukraina-krigens skygge har hun fått en ny, livsviktig tilleggsoppgave.

– Det er jeg som er læreren deres nå, sier hun.

Denne saken er først publisert hos Panorama nyheter. Forsvarets forum publiserer den med samtykke. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, er et fagblad om norsk og internasjonal utvikling og bistand. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere denne artikkelen. 

Den russiske bakkeinvasjonen i Sør-Ukraina

  • 22. februar 2022 overrasket Russland verden med å invadere Ukraina. Vladimir Putins styrker angrep nabolandet fra flere sider. Fra sørøst inntok russiske stridsvogner byen Kherson og rullet deretter videre mot den viktige verfts- og havnebyen Mykolaiv.
  • Målet var å etablere en russisk-kontrollert korridor og å overta alle de viktige havnebyene langs Svartehavet, inkludert landets viktigste havneby, Odesa i vest. 
  • Offensiven møtte imidlertid overraskende hard motstand og ble slått tilbake av styrkene som forsvarte Mykolaiv. Det gjorde at Putins styrker måtte trekke seg noen kilometer tilbake sørøstover. Styrkene forskanset seg blant annet på de enorme kornåkrene nær landsbyen Liubomyrivka. Der ble de i mange måneder.
  • 29. august 2022 startet Ukraina en militær motoffensiv som gradvis drev de russiske invasjonsstyrkene ut av de to ukrainske fylkene Mykolaiv og Kherson. Områdene rundt Liubomyrivka ble frigjort av ukrainske styrker etter harde kamper i september- oktober. Da hadde landsbyene i flere uker vært utsatt for massiv russisk beskytning som ødela det meste av bebyggelsen. Under retretten sørget den russiske hæren for å minelegge åkrer og veier. 
  • 9. november 2022 fikk russiske styrker ordre om å trekke seg tilbake fra byen Kherson i sørøst, den eneste regionhovedstaden Russland hadde klart å ta kontroll over. To dager etter erklærte Ukraina at Kherson var frigjort. 
  • Der stoppet imidlertid den ukrainske framgangen. Ukraina har ikke lyktes i å frigjøre områder øst for elven Dnepr, og frontlinjene i sør og øst er i dag omtrent de samme som ved utgangen av fjoråret. 

Norsk Ukraina-bistand

  • Ukraina er fra og med 2023 Norges største bistandsmottaker. Stortinget har vedtatt å gi 7,5 milliarder kroner i humanitær og sivil støtte hvert år i fem år framover. Et tilsvarende beløp skal også gis i norsk militær bistand. 
  • Norske organisasjoner og norske multilaterale partnere er blant deltakerne i den store internasjonale dugnaden for å holde offentlige tjenester, sivilsamfunnet og næringslivet i gang i Ukraina midt under krigens ødeleggelser. I det sørlige Ukraina er det særlig to norske organisasjoner som er aktive: Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp.
  • Norsk Folkehjelps primære oppgave er å rydde miner og ueksplodert ammunisjon. I tillegg drives det kartlegging av minefare og bevisstgjøringsarbeid. Dette kalles humanitær minerydding, i motsetning til tilsvarende militære oppgaver. På nasjonal basis har organisasjonen om lag 200 mennesker, primært ukrainere, ansatt for å utføre oppgavene. De fleste av disse er ved kontoret i Mykolaiv-regionen.
  • Flyktninghjelpen driver humanitært arbeid, blant annet støtte til reparasjoner av delvis krigsskadde boliger, støtte til forbedring av bomberom (shelters) og ulike typer støtte overfor flyktninger, internt fordrevne og sårbare husholdninger.
Powered by Labrador CMS