Rapport: Ukraina-støtten fungerer, men FD «gjør ikke nok»

Tirsdag la Riksrevisjonen frem resultatene av sine fire første undersøkelser av Nansen-programmet, altså Norges program for sivil og militær støtte til Ukraina. 

Riksrevisjonen konkluderer med at de overordnede formålene med støtten er ivaretatt: Den har støttet landets behov og kommet raskt fram. 

– Vi har ikke kritisert manglende effektivitet, tvert imot. Det er ikke hver dag Riksrevisjonen sier at vi ikke finner noe kritikkverdig, men effektiviteten i støtten er godt håndtert. Der er det ingenting å kritisere, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Forsvarets forum. 

– Forsvaret sørger for effektiviteten i leveransen, mens Forsvarsdepartementet sørger for blant annet en del kontroller med tanke på risiko for korrupsjon og mislighold. Der er det en klar arbeidsfordeling mellom Forsvaret og FD, sier han. 

Det er altså FD som det rettes kritikk mot, for å ikke få på plass gode nok systemer for internkontroll. Dette er «ikke tilfredsstillende», ifølge Riksrevisjonen. 

«Ikke tilfredsstillende» er den minst alvorlige graden av kritikk som Riksrevisjonen kan gi, og innebærer at de har funnet svakheter, feil og mangler som «i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet». 

«Enkelte svakheter»

Riksrevisjonen har nemlig avdekket «enkelte svakheter» i forvaltningen og kontrollen med bruken av tilskuddsmidler, ifølge riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. 

«Forsvarsdepartementet har ikke hatt en internkontroll som sikrer tilfredsstillende oppfølging og kontroll av tilskuddsmidlene i Nansen-programmet», heter det i rapporten. 

«Forsvarsdepartementet har i undersøkelsesperioden ikke fullt ut forvaltet tilskuddsmidlene i Nansenprogrammet i tråd med relevante krav i økonomiregelverket og Stortingets føringer om risikobasert kontroll og oppfølging for programmet», skriver Riksrevisjonen videre.

Gjør ikke nok

Konklusjonen bygger blant annet på at Forsvarsdepartementet (FD) ikke har et ferdigstilt system for kontroll og oppfølging, som tar høyde for særegenhetene i programmet. 

– Riksrevisjonen anerkjenner den spesielle situasjonen og har forståelse for at det tar tid å bygge opp nødvendig kapasitet for forvaltning av tilskuddsmidler. Vi mener likevel at det etter 2,5 år er grunn til å forvente at tilfredsstillende systemer er på plass, skriver Riksrevisjonen. 

De har også funnet at FD ikke har systematisk vurdert risiko for misbruk av midler, og skriver at departementet ikke gjør nok: 

– Forsvarsdepartementets gjør ikke nok for å sikre at tilskuddsmidler blir benyttet etter formålet, og at materiell kommer fram til Ukraina, heter det i rapporten. 

Må akseptere større risiko

Nansen-programmet for Ukraina er på 274,5 milliarder kroner i perioden 2023 til 2030, og pengene går til både sivil og militær hjelp. Bare i 2025 gikk 72,5 milliarder kroner til militær støtte. 

Stortinget har bestemt at man må akseptere en større risiko for økonomisk mislighold enn normalt, fordi det er så viktig å støtte Ukraina. Likevel har regjeringen opplyst at de vil legge vekt på å innrette og gjennomføre Nansen-programmet på en måte som reduserer risikoen så langt det er mulig. 

Stortinget har slått fast at prinsippet om nulltoleranse for økonomiske misligheter også gjelder for Nansen-programmet. 

Til høsten kommer en større undersøkelse av forsvarsmateriell som Norge har gitt til Ukraina. Der vil Riksrevisjonen gå nærmere inn på flere avtaler om materiell, blant annet donasjonen av F-16. 

Schjøtt-Pedersen vil ikke gå inn på hvilke andre donasjoner som skal undersøkes nærmere. 

– Det vil vi ikke gå inn på nå. Vi nevner F-16 fordi det har hatt en offentlig oppmerksomhet, men det er snakk om fire «caser». Der vil vi gå gjennom hvordan forvaltningen av disse donasjonene har vært. Jeg kan ikke si noe mer enn det.