En rekke utfordringer har gjort et av Norges viktigste dokumenter, Langtidsplanen for
Forsvaret, vanskeligere å gjennomføre. Samtidig har Stortinget et for dårlig
informasjonsgrunnlag til å oppdatere og justere denne i tråd med utviklingen. Det er
et sikkerhetspolitisk problem.
POLITISK LEDELSE: Fra venstre Natos generalsekretær Mark Rutte, statsminister Jonas Gahr Støre, forsvarsminister Tore O. Sandvik og utenriksminister Espen Barth Eide. Bak dem går FOH-sjef Rune Andersen og Etterretningstjeneste-sjef Nils Andreas Stensønes. Bildet er fra et besøk på Ramsund og Evenes i mai.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
EspenAmundsenGeneralmajor (p), seniorrådgiver i Rud Pedersen Public Affairs
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I Stortingsmelding nr. 33 fastslår regjeringen at den operative evnen for nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar ikke er tilstrekkelig god. Forsvarets utholdenhet er heller ikke sterk nok for å kunne gjennomføre operasjoner i en krigssituasjon over tid.
Annonse
Dette er alvorlig når regjeringen også skriver at vi må forberede oss på at krig kan ramme Norge. Langtidsplanen bør prioritere rask bedring av den operative evnen. Men gjør den det?
Ifølge FFI forsvarsanalyse 2025 vil Forsvaret først kunne håndtere de mest krevende scenarioene utpå 2030-tallet.
Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025-2036 ble utarbeidet i samarbeid med Stortinget. I tråd med dette inviterer regjeringen Stortinget til tett dialog om videreutviklingen av langtidsplanen.
Stortingsmelding nr. 33 som ble lagt frem 9. juni, beskriver status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen.
SKRIBENTEN: Espen Amundsen er tidligere offiser og nå seniorrådgiver.Foto: Rud Pedersen Public Affairs.
Det er regjeringens grunnlag for Stortingets behandling, men grunnlaget er for dårlig fordi viktige problemstillinger ikke er drøftet.
Meldingen gir en god oppdatering om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Situasjonen har imidlertid blitt mer alvorlig siden langtidsplanen ble presentert.
Meldingen gir også god informasjon om organisasjonsutviklingen i sektoren. Forsvarsdepartementet har delegert myndighet; etatene Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg skal være gode til å gjennomføre sin virksomhet. Da må de også ha myndighet til å omprioriteringe og planlegge.
Forsvarssjefen skal nå kunne samordne planleggingen. Denne omleggingen er bra. Godt samarbeid mellom etatene og departementet vil gi forbedringer. Med sviktende samarbeid vil konsekvensene bli dårligere. Der ligger en risiko som kan føre til manglende realisering av langtidsplanen.
Regjeringen opplyser dessuten at luftvernmateriell og fartøyer har blitt vesentlig dyrere. Det er neppe mulig å finansiere alle anskaffelsene som langtidsplanen legger opp til.
Dessuten er det en stor økonomisk ubalanse fordi store deler av periodens investeringskostnader er planlagt i de første 5–8 årene.
Meldingen burde invitert til en diskusjon om ambisjonene for enkelte våpensystemer må reduseres, og eventuelt om noen anskaffelser bør kanselleres eller utsettes.
Det skal tas en rekke store investeringsbeslutninger de neste par årene. Det er risiko for å gjøre feilinvesteringer.
BESØK: Norge skal kjøpe nye fregatter. Storbritannia er en av landene som tilbyr sin variant.Statsminister Jonas Gahr Støre og Storbritannias statsminister Keir Starmer på KV Jan Mayen i mai.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Forsvaret skal rekruttere mange, men sliter med for lavt erfaringsnivå og at for mange slutter. Meldingen opplyser at det på noen områder er kritiske gap. Dette gjelder særlig i Luftforsvaret. Problemene kan vedvare blant annet fordi Forsvarets geografiske fotavtrykk står i kontrast til bosettingsmønsteret i Norge.
Andelen militært tilsatte som tjenestegjør i de minst sentrale kommunene, har vokst markant fra 37 prosent i 2013 til 43 prosent i 2023.
For hele befolkningen er andelen som bor i de minst sentrale kommunene synkende, og den var nede i 14 prosent i 2023.
Langtidsplanen legger opp til at Forsvaret skal bli betydelig større i distriktene. Det står i sterk kontrast til hva mange av de militært tilsatte ønsker. I en studie fra 2024 fastslår FFI at nesten 30 prosent av de militært tilsatte pendler til jobben, særlig blant de som tjenestegjør i Nord–Norge og Trøndelag.
35 prosent svarte at de kommer til å slutte om de ikke får mulighet til å bo sentralt. Ifølge meldingen styrker Forsvaret insentiver for flytting, pendling og fleksibel arbeidsplass. Dette vil hjelpe noe.
Personell er Forsvarets viktigste ressurs. FD vurderer risikoen som høy for gjennomføring av personell- og kompetanseløftet. Det er en svakhet at meldingen ikke diskuterer hvilke konsekvenser dette kan gi, eller om det er nødvendig med enda sterkere tiltak.
Er det nødvendig å legge flere arbeidsplasser til sentrale strøk for å holde på mer militært personell? Hvor sannsynlig er det at Forsvarsmateriell vil klare å gjennomføre alle materiellanskaffelsene? Vil Forsvaret være i stand til å drifte nytt materiell?
ANDENES: Persoenll fra Kystvakten går i gatene i Andenes på Andøya under øvelse Formidable Shield.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Ambisjoner for operativ evne
Meldingen setter ingen ambisjon for hvor god Forsvarets operative evne bør være og når den bør oppnås. Hvor sterkt Forsvar skal vi ha, og hvor raskt bør det bygges opp?
I langtidsplanlegging bør satsninger vurderes opp mot operativ evne. I hvilken grad bidrar forslag i langtidsplanen til sterkere operativ evne, og hvilke investeringer eller driftsambisjoner bidrar til størst økning?
Meldingen gir ikke informasjon som viser at det er tilnærmingen som brukes, og Stortinget inviteres ikke til diskusjon om tiltak som kan bidra til økt operativ evne.
Risikostyring bør også være en del av langtidsplanleggingen. Hva er de viktigste risikofaktorene, hvor sannsynlige er de og hvor alvorlige kan de være? Hvordan vurderes risikoen, hva kan konsekvensene for planen bli og hvilke forbedrende tiltak kan være aktuelle?
Stortinget burde fått bedre informasjon for å diskutere de sentrale problemstillingene for utviklingen av Forsvaret enn det Stortingsmelding nr. 33 gir. Det ville så gitt regjeringen et bedre grunnlag for en nødvendig oppdatering av langtidsplanen.