En reservistreform må på dagsorden nå

I en tid der trusselbildet er mer alvorlig enn på flere tiår, overlates mesteparten av landets forsvarsevne til en liten del av befolkningen. Det er ikke bærekraftig verken økonomisk, militært eller samfunnsmessig. Reservistene har blitt glemt.

Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon, som er mer krevende og uforutsigbar enn på flere tiår, trenger vi etter mitt syn mer enn noensinne et forsvar med dybde og utholdenhet.

Et rent profesjonelt forsvar kan ikke stå alene. Vi må aktivere bredden. Det handler ikke bare om flere soldater men først og fremst om å utnytte hele nasjonens beredskapsressurser bedre.

Få konkrete tiltak for videre ressursutnyttelse

I den sist vedtatte langtidsplan for Forsvaret legges det opp til en økning på 4600 ansatte og tilsvarende antall vernepliktige. Ambisjonsnivået for reservister er en økning på 13.700 frem mot 2036.

Slik jeg leser planen, er tiltakene i hovedsak knyttet til å øke volumet på førstegangstjenesten og styrke tilgangen på personell mens de er inne. Det finnes fortsatt få konkrete strukturelle grep eller systematisk satsing på hvordan denne ressursen utnyttes og utvikles videre og særlig utover den korte perioden førstegangstjenesten varer.

Effekten av dette blir at hovedtyngden av bidraget fra de vernepliktige begrenser seg til det året de er inne til tjeneste. Dette blir av den grunn en kritisk svakhet i et krevende sikkerhetspolitisk bilde.

Meninger

Langtidsplanen: Forsvarets gordiske knute

Selv om antall vernepliktige øker, svekkes vernepliktens potensielle bidrag kraftig av manglende systematisk oppfølging og utnyttelse av denne ressursen etter førstegangstjenesten, sett fra mitt ståsted. Uten konkrete planer for videre mobilisering, trening og rekruttering til reservestrukturen, blir det meste av kompetansen og kapasiteten kun benyttet i den korte tjenesteperioden.

Dette medfører at Forsvaret går glipp av betydelig operativ styrke som kunne vært opprettholdt og forsterket gjennom aktiv reservetjeneste. Nedlagte mobiliseringsavdelinger, redusert øvingsmønster og en marginalisert reserviststruktur har gjort situasjonen stadig verre.

Ikke være slutten på tjenesten, men begynnelsen

I dag opplever mange førstegangstjenesten som en isolert erfaring. Jo da, den oppleves svært meningsfull for noen, men er samtidig utydelig for andre. Felles for begge kategorier er at førstegangstjeneste først og fremst oppfattes som et punktum.

Det finnes ingen tydelig strategi for hvordan man kan fortsette å bidra. Mange tidligere vernepliktige vet ikke hva som forventes eller hva de tilbys.

Dette er ikke bare sløsing med kompetanse. Det svekker også motivasjon og samhørighet. Uten en plan for videre tilknytning, forvitrer både ferdigheter og forsvarsvilje og slik Forsvarets langsiktige utholdenhet og beredskapsevne.

Forsvarskommisjonen av 2021 pekte tydelig på utfordringen med å få til en bedre kobling mellom vernepliktens opplæring og praktisk utnyttelse i totalforsvaret. Kommisjonen understreket viktigheten av å utvikle insentiver og strukturer som sikrer at kompetansen ikke går tapt når førstegangstjenesten er avsluttet.

Dette er i liten grad konkretisert i gjeldende langtidsplan for Forsvaret, etter mitt syn.

Andre land gjør mer og tenker helhetlig

Flere allierte land har forstått at sivil kompetanse og militær beredskap ikke må skilles ad. Av den grunn har de utviklet ordninger som utnytter hele befolkningens potensial som kobler sivil erfaring og utdanning med militære behov på en måte som styrker totalforsvaret.

Nederland har inngått «partnerskap med arbeidslivet», hvor blant annet KLM-piloter kan inngå i forsvarets F-35 kampflyavdelinger. Personlig mener jeg dette er en konkret og innovativ modell for sivil-militær integrasjon som utnytter eksisterende kompetanse og erfaring hos tidligere militære piloter.

I tillegg økes fleksibiliteten og robustheten i Luftforsvaret uten store strukturelle investeringer. Samlet sett gir dette et styrket samarbeidet mellom sivile selskaper og Forsvaret med reell operativ nytte utover ren symbolverdi.

Storbritannia har innført «Whole Force-modellen», hvor reservister og profesjonelle tjenestegjør side om side. Modellen handler om sammenhengende, fleksibel og kostnadseffektiv bruk av forsvarsressurser: regulære styrker, reservister, sivile ansatte og kontraktører, alt koordinert som én integrert enhet. Målet er maksimalt operativt potensial gjennom optimal utnyttelse av menneskelige ressurser.

Meninger

Putins fred vil bli Ukrainas undergang

Tyskland har siden 2025 en ny modell for frivillig førstegangstjeneste og overgang til reservist. De har etablert en operativ og strategisk rotfestet reserveløsning, forankret i både juridiske, organisatoriske og samfunnsmessige strukturer. Norge har mye å hente fra denne tilnærmingen både i form av struktur, rekruttering og helhetlig mobiliseringskapasitet.

Det er rett og slett samfunnsøkonomisk gunstig å øke volumet i forsvarsstrukturen på denne måten. Ved å aktivere og følge opp tidligere vernepliktige, bruke reservister mer systematisk, og åpne for kombinasjoner av sivil og militær tjeneste, kan vi få langt mer forsvarsevne ut av hver krone.

Det handler ikke bare om penger. Klok ressursutnyttelse og bærekraftig beredskap er minst like viktig for en småstat som Norge.

Fra symbolpolitikk til operativ kapasitet

I dag mister vi rundt 90 prosent av dem som har fullført førstegangstjenesten ut av systemet. Det er dårlig ressursutnyttelse. Målet må være at så mange som mulig, helst nær 100 prosent beholdes og videreføres i strukturen gjennom kontinuitet, øving og klare roller.

Jeg mener vi trenger en reservistordning som ikke fremstår som ren symbolpolitikk og større grad bidrar til reell operativ kapasitet. Neste storting og regjering må derfor sette reservistreform på dagsorden. Ikke som et tillegg, men som en kjernekomponent i et moderne forsvar. Der hele personellpotensialet utnyttes og ikke kun en liten andel. Det er tross alt personell som er Forsvares viktigste ressurs.

Vi har verneplikten. Vi har kompetansen. Vi har reserven. Nå mangler bare politisk vilje.

Så derfor en liten anbefaling til årets valg: Se etter de som evner å tenke strategisk, ikke bare økonomisk og påplussing av budsjettene. Når strategi reduseres til budsjettstyring og prosess, mister man evnen til å møte en uforutsigbar og krevende sikkerhetspolitisk virkelighet.

Utfordre de folkevalgte på hva de mener om utvikling av reservistordningen.

Kronikken utrykker Tom Myrvolds personlige mening, og er ikke skrevet på vegne av arbeidsgiver.

Les mer :

Kronikk

På tide å se nye realiteter i kvitøyet

Meninger

Sviktende ivaretakelse av norske FN-veteraner

Meninger

Sterk forsvarsvilje er den viktigste forutsetningen