Nato i kappløp med tiden

Med «NATO Strategic Concept 2022» ble Nato-landenes stats- og regjeringssjefer enige om å «styrke vår avskrekking og forsvarsevne betydelig for å nekte enhver mulig motstander enhver mulighet for aggresjon.» Likevel er tempoet i omstillingen fortsatt for lavt.

Det strategiske konseptet har et tydelig mål: Ingen motstander skal kunne tro at et angrep på alliansen kan gjennomføres uten uakseptabel kostnad. Dette målet forutsetter en allianse som kan handle raskt, samordnet og med tilstrekkelig militær styrke.

Det sikkerhetspolitiske frikvarteret etter den kalde krigen er over. Spørsmålet er om vår organisering, våre prosesser og vår kultur har tilpasset seg i samme tempo.

Nato arbeider i dag med et bredt spekter av militære og ikke-militære tiltak for å styrke kollektiv avskrekking og forsvar. Samtidig er vi en konsensusbasert allianse med omfattende byråkrati og tidkrevende beslutningsprosesser.

Dette skaper en grunnleggende spenning mellom behovet for tempo og kravene til politisk kontroll og enighet. Med et revisjonistisk Russland i krig mot et europeisk naboland, støttet av Kina, Nord-Korea og Iran, er dette ikke lenger et teoretisk dilemma, men en operativ realitet.

Både Supreme Allied Commander Europe og Supreme Allied Commander Transformation har påpekt behovet for større handlefrihet i henholdsvis bruk av styrker og utvikling av kapabiliteter. Likevel holder vi i for stor grad fast ved rutiner som ble etablert i en annen tid. Dette peker mot en grunnleggende utfordring i alliansens organisasjonskultur.

En kultur formet av fred

Kultur former hvordan vi planlegger, beslutter og gjennomfører operasjoner. Tre tiår med fredsdividende, budsjettnedtrekk og sterk vekt på økonomisk kontroll har skapt systemer som er bedre egnet til forvaltning enn til krig. Over tid har dette gitt en organisasjon der risikounngåelse ofte veier tyngre enn handlekraft, og der tempo i for liten grad betraktes som en militær kapabilitet i seg selv.

Kultur endres ikke raskt. Men dagens sikkerhetssituasjon gir oss ikke tid til å vente.

Denne utfordringen forsterkes av tydelige signaler fra USA om et byrdeskifte i alliansen. Amerikanske prioriteringer dreies i økende grad mot Stillehavet, Kina og nasjonal forsvarsevne. Dersom USA stilles overfor samtidige kriser, er det grunn til å anta at amerikanske nasjonale behov vil bli prioritert først.

I en tidlig fase av en konflikt kan dette innebære at Europa i større grad må håndtere situasjonen med egne kapabiliteter. Da blir Europas eksisterende mangler en konkret operativ sårbarhet, ikke bare en langsiktig bekymring.

Fra kontroll til operativ effekt

Hva betyr så dette i praksis? Mye er allerede satt i bevegelse, men tempoet er ikke tilstrekkelig. Ukrainas tilpasningsevne etter 2014 og under den pågående krigen viser at militære organisasjoner kan endre seg raskt når nødvendigheten er tilstrekkelig tydelig.

Endringene har handlet om mer enn nye våpensystemer. De har handlet om prosesser, kultur og ledelse. Beslutningsmyndighet er flyttet nærmere der kompetansen sitter. Tempo har blitt behandlet som en operativ forutsetning, ikke et forstyrrende element.

Kronikk

Russlands rekrutteringsevne er sterkere enn vi tror

Dette gir viktige lærdommer også for Nato.

Alliansen må i større grad bevege seg fra tradisjonell hierarkisk styring mot en modell som prioriterer hastighet, myndiggjøring og resultatansvar. Politisk kontroll over mål og rammer er avgjørende, men innenfor disse rammene må militære sjefer ha reell handlefrihet i gjennomføringen.

Ledere må måles på operativ effekt, ikke bare på etterlevelse av prosesser. Myndiggjøring forutsetter tillit. Tillit skaper tempo. Og tempo er avgjørende i konflikt.

Prosesser for etterkrigstid

Effektiv kommando, kontroll og kommunikasjon har alltid vært grunnleggende i krig. I moderne multi-domene operasjoner blir dette enda mer krevende. Samtidige dilemmaer må skapes i et tempo som overvelder motstanderen.

Dagens kommandostrukturer med overlappende funksjoner og mange beslutningsledd reduserer beslutningshastigheten. En strømlinjeforming av strukturen, færre lag og klarere ansvar kan bidra til raskere og mer sammenhengende beslutninger – uten å svekke den politiske kontrollen.

Også Natos prosesser må utvikles. De er i dag i stor grad designet for risikoreduksjon og kontroll. I en kontekst preget av tidspress og hurtig teknologisk utvikling må de i større grad designes for operativ effekt.

Rask prototyping, trinnvis innføring og større fleksibilitet i finansieringen av nye kapabiliteter er virkemidler som allerede er identifisert, men som må gis bedre rammevilkår dersom de skal få reell betydning.

Avskrekking er ferskvare

Forsvarsindustrien utgjør en annen kritisk flaskehals. Etterspørselen øker både som følge av støtten til Ukraina og av allierte lands behov for å styrke egen forsvarsevne. Samtidig sliter industrien med begrensninger knyttet til råvarer, arbeidskraft og langsiktig forutsigbarhet.

USA vil naturlig nok prioritere egne behov først. Dermed må Europa bygge en større og kraftigere forsvarsindustriell kapasitet for å redusere sårbarheten i alliansen. Dette krever langsiktige politiske forpliktelser, også når disse står i konkurranse med andre viktige samfunnsoppgaver.

Det avgjørende spørsmålet er ikke om Nato må endre seg. Det er det bred enighet om. Spørsmålet er om vi evner å gjøre det raskt nok.

Nato består av 32 nasjoner, og enhver reell omstilling forutsetter nasjonale politiske beslutninger som gir rom for økt tempo, større myndiggjøring og høyere prioritering av forsvarsevne. Risikoen ved å handle må veies åpent opp mot risikoen ved å la være.

Dersom endringen skjer for sent, risikerer alliansen å møte en fremtidig krise med strukturer og prosesser som ikke er tilpasset tempoet og kompleksiteten i dagens sikkerhetsmiljø. Det vil svekke den troverdige avskrekkingen. Og når avskrekkingen svekkes, øker risikoen for konflikt.

 Vi ønsker fred. Nettopp derfor må vi endre oss i tide.

Les også:

ANALYSe

Russland etter krigen

Meninger

På tide å legge ned Nordefco

Ukraina

Ekspert: Forbi punktet der krigen kan vinnes