Meninger
På tide å legge ned Nordefco
Våte politiske drømmer om nordisk forbrødring bør realitetsorienteres mot det som haster mest: Nato-integrasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Finland og Sveriges inntreden i Nato har ført til en kraftig styrking av sikkerheten i Norden. Det gjør at vi har flere første-respondere geografisk nærhet til hverandre som kan bistå med å avskrekke og håndtere krevende hendelser om de skulle oppstå.
Det er i Norges interesse at landene så raskt som mulig kommer inn i Natos planverk, kommandostruktur og alt det andre et alliansemedlemskap innebærer. Det er også bra for alle de nordiske land at de nå er samlet i Nato og dermed kan utgjøre en vekt og et sikkerhetspolitisk utsyn som er relativt likt. Kulturell nærhet betyr noe også i forsvar.
Nye initiativ
Etter utvidelsen har vi også sett en voldsom oppblomstring av nye nordiske forsvarssamarbeidsinitiativ.
Luftforsvarssjefene var først ute, med et felles opprop om å utvikle et integrert og nærmest felles nordisk luftmakt, felles kommando og kontroll, situasjonsbilde, bruk av baser, og utdanning.
På landsiden kommuniserer de norske, svenske og finske landstyrkene nesten daglig, og utvikler nye og tettere samarbeidsformer. Finnene skal opprette et multikorpshovedkvarter og en framskutt base i Lappland som svensker og nordmenn skal bidra til.
Forsvarssjefene har laget et nordisk forsvarskonsept, og de nasjonale forsvarsplanene harmoniseres under paraplyen til Natos nordvestplan. I tillegg skal logistikk og spesialstyrker underlegges nye hovedkvarter, og totalforsvarene harmoniseres.
Alt dette er vel og bra. Men vi må ikke glemme at Finland og Sverige har meldt seg inn i Nato, ikke i Norden.
Samhold og respons testes
Vi lever i en tid der Russland kriger mot Ukraina, og fører hybridkrig mot resten av Europa, fra droner i Polen og grensekrenkelser i Baltikum og i våre områder, til mer subtile sabotasje- og påvirkningsoperasjoner.
Natos samhold og respons testes av Russland og alliansen militære og politiske svar må være tydelige og robuste. Om ikke man lyktes med det, vil det fort invitere til flere provokasjoner.
I en slik tid må hele forsvaret, hele Nato, skrus inn mot operativ tankegang, kontinuerlige og etterretningsdrevne operasjoner. Europeiske allierte bygger opp sine forsvar og forbereder seg mot noe som forhåpentligvis ikke skjer, men må samtidig bidra til nettopp det ved å være operative og klare til å handle også i dagens situasjon.
Inn i familien
I Norden og Nord-Europa betyr det i praksis å sørge for å bli langt mer interoperable.
Det vil si at man kan bruke de ulike lands styrker i et samvirke, at de fungerer som en felles styrke. De landene som ligger under Natos Joint Forces Command Norfolk er en del av forsvarsplan nordvest, som har et Joint Operational Area (JOA) som dekker Nord-Atlanteren, Storbritannia og Norden. Disse landene, samt USA og noen andre, er det som må kunne fungere sammen på alle nivå.
I dagens situasjon er det som haster mest å sørge for at Finland og Sverige blir integrert i denne familien. Det vil i praksis bety at disse landene må investere hundrevis av millioner i avanserte IKT-systemer som kan kommunisere med allierte på høygradert nivå (C4ISR: command, control, communications, computers, intelligence, surveillance, and reconnaissance). Uten dette hjelper investeringer i nye våpen lite, for de kan ikke fungere optimalt i en Nato-ramme.
Og da er vi tilbake til Nordefco, og den generelle euforien om nordisk forsvarssamarbeid: det må ikke gå på bekostning av Nato-integrasjonen.
Krevende
For det tar tid å tilpasse seg allianse. Det handler om ovennevnte teknologi, men også kultur, organisasjon og lovverk. Landene er i begynnelsen av en krevende omstillingsperiode der de må tenke fellesskap, bidra til andre, og ofte gjøre ting annerledes enn de har hatt tradisjon for.
Det viktigste Norge og Danmark kan gjøre er å bistå dem i disse prosessene. Nye nordiske initiativ som ikke direkte bidrar til Nato-integrasjon bør derfor skrinlegges. Våte politiske drømmer om nordisk forbrødring bør realitetsorienteres mot det som haster mest: Nato-integrasjon.
Poenget?
Nordefco ble opprinnelig opprettet for å spare penger gjennom felles innkjøp, vedlikehold og taktisk samarbeid i internasjonale operasjoner.
Senere, etter 2014, ble Nordefco et middel for å trekke Finland og Sverige nærmere Nato i forsvaret av Norden. Men nå som alle er NATO-medlemmer, hva er da poenget?
Nordefco har blitt hyllet som en lite byråkratisk organisasjon, men består likevel av både en politisk styringskomité, en militær styringskomité og ulike konkrete samarbeidsområder.
Og ambisjonen fremstår som ganske høy.
I siste Nordefco-strategi, Vision 2030, signert av de fem forsvarsministrene, heter det for eksempel at et mål er «Ability to conduct, and command, combined joint operations, through common operations planning, complementary to national and allied planning».
Om jeg forstår dette rett, betyr det at ambisjonen er en egen nordisk kapasitet til «combined joint operations» i tillegg til Nato. Det er slik de tolkes av ledende offiserer i våre naboland også.
Dette er en svært høy ambisjon som selv Nato må strekke seg etter for å klare.
Smør på flesk
Dersom man skulle etablere en slik evne i Nordefco- rammen ville det kreve et politisk organ med beslutningsmyndighet og en stående kommandostruktur.
For at disse organene skulle kunne være effektive måtte det etableres egne protokoller, doktriner og prosedyrer. I tillegg ville det måtte etableres ytterligere et høygradert IKT-system som for hvert av landene ville koste hundrevis av millioner kroner.
Til slutt vil det kreve store ressurser til trening og øving. Dette blir bare smør på flesk og bortkastede ressurser. Hver time og hver krone brukt på å etablere en slik evne i Nordefco- rammen ville gå på bekostning av tilsvarende tiltak i Nato- rammen.
Nordisk forsvarssamarbeid er fortsatt relevant og viktig. Men det må ikke ta fokus og ressurser bort fra Nato-integrasjonen. De nordiske forsvarsdepartementene bør derfor spørre seg:
Om vi skulle finne opp Nordefco i dag, hva ville det da bestå i?
Hvordan kan en slik organisasjon bidra til å akselerere integrasjonen på strategisk, operativt og taktisk nivå?
De delene av dagens Nordefco kan beholdes. Resten bør avvikles. RIP (Rest in peace, journ.anm.).
Kronikken er basert på et innlegg Friis holdt på Margretedagene 2025, 22. september på Akershus slott.
