Kan de redde Nato?

HELSINGBORG (Forsvarets forum): Det blir neppe gode toner og gledelige gjensyn når USAs utenriksminister Marco Rubio møter sine Nato-kolleger i Helsingborg fredag.

Nato er i sin største eksistensielle krise siden alliansen ble opprettet. President Donald Trumps retorikk gir helt reelle bekymringer for at USA ikke kommer til å overholde Natos forpliktelser om å forsvare alliansens medlemmer ved et angrep. 

Utad virker det ikke som at Rubio kommer til Sverige med intensjoner om forsoning. Før møtet kom det amerikanske utenriksdepartementet med en uttalelse om at Rubio vil diskutere behovet for større forsvarsinvesteringer og økt byrdefordeling i alliansen.

I seg selv ikke kontroversielle forslag, men uttalelsen kommer etter en lang rekke provoserende utspill fra Washington.

Undergraver Nato

Donald Trump har brukt mye av det siste året på å undergrave Nato som forsvarsallianse. Han har gjentatte ganger hevdet at USA bør overta Grønland. Han snakker om å innlemme Nato-landet Canada som USAs 51. delstat.

Og etter at USA og Israel sammen gikk til krig mot Iran i februar, kom både Trump og Rubio med formaninger om at Nato-land burde stille opp for amerikanerne, blant annet ved å bidra til å holde Hormuzstredet åpent for skipstrafikk.

At Spania ikke ville gi fly som deltok i krigen tilgang til amerikanske baser i landet, var enda vanskeligere å svelge.

– Når du har Nato-partnere som nekter oss tilgang til de basene – når hovedårsaken til at Nato er bra for Amerika nå blir tatt fra oss – hva er da meningen med alliansen? Det begynner å bli en greie der de er allierte når det passer dem, sa Rubio i et intervju med Fox News nylig.

Trapper ned

Forventningen om at Nato skal bidra USAs angrepskriger, snur alliansens formål på hode. Nato har aldri vært ment som et redskap for enkeltmedlemmenes militære eskapader.

Men slik ser man det åpenbart ikke fra Washington.

– Hva er vi der for? Bare for å beskytte dem, ikke for å hevde våre nasjonale interesser?, spurte Rubio retorisk i Fox-intervjuet.

At amerikanske baser i Europa også bidrar til å beskytte USA ser ikke ut til å ha falt ham inn.

USAs svar er å trappe ned det militære engasjementet i Europa. Foreløpig er det snakk om å trekke 5000 amerikanske soldater ut av Tyskland. Ingen bør bli overrasket om det blir flere etter hvert.

Uklart

Løsningen for Europa blir større investeringer i eget forsvar. Rubio får den endringen i byrdefordelingen han ønsker. De fleste europeiske Nato-land gjøre store investeringer i egne forsvar.

Men det løser ikke den grunnleggende konflikten mellom Europa og USA. Når Trump sier han tviler på at europeiske allierte vil stille opp for USA, mens han samtidig sår tvil om USAs pålitelighet som alliert, er alliansen i praksis allerede halvdød.

Og det er uklart hvilke gjenopplivningsforsøk som kan fungere.

Immun

I Sverige må utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og hans europeiske kollegaer overbevise Rubio om at USA fortsatt trenger alliansen.

Utad oppfører den norske regjeringen seg som om den ikke tviler på Natos fremtid. Både Eide og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) har i flere sammenhenger understreket hvor viktig Norges nærhet til Russlands atomvåpenarsenal på Kola-halvøya er for USAs sikkerhet.

Dette er et poeng som sikkert blir gjentatt overfor amerikanerne så ofte de kan. Men dagens regjering i Washington virker immun for tradisjonelle sikkerhetspolitiske analyser.

Der handler sikkerhetspolitikken mer om å vise egne muskler enn å bygge broer. Spontane innfall trumfer langsiktig strategisk planlegging.

Trumps lite gjennomtenkte militære eskapader i Venezuela og Iran gjør også USA til en mindre attraktiv alliert for Europa.

Det er mange grunner til at Natos forvitring blir vanskelig å stoppe.

Les også:

Nato

Diskuterer atomforsvar av Noreg

Analyse

Farvel, Amerika

Nyheter

Saceur: Norske F-35 gir «enorm» fordel