Nyheter
Nato-sjefen: – Et stort løft
Nato-landene er blitt enige om hvilke militære kapasiteter det enkelte land skal bidra med til alliansens felles forsvar.
Massevis av soldater, mer luftforsvar og langtrekkende raketter.
Det er blant de elementene i det nye styrkemålet som Natos forsvarsministre ble enige om på torsdagens møte i Brussel.
Opprustningen er historisk som den største etter andre verdenskrig.
– Et stort løft, konstaterer Nato-sjef Mark Rutte.
– Første skritt
– Men det nye styrkemålet er bare et første skritt. Det må følges opp av massive investeringer i forsvar, sier han.
Nøyaktig hvilke kapasiteter det enkelte land må stille opp med, er hemmelig.
Men Rutte har tidligere trukket fram nødvendigheten av bedre luftforsvar og større hærstyrker.
For Norges del blir sjøforsvar trolig en viktig del av styrkemålet.
Styrkemålet må ikke blandes sammen med Natos prosentmål, som angir hvor stor andel av BNP som landene skal bruke på forsvar.
– Annerledes verden
På Nato-toppmøtet i Haag senere i juni skal landene enes om et nytt prosentmål. En oppgang fra to til fem prosent ligger i potten.
– Toppmøtet vil bli historisk, sier Rutte.
3,5 prosent skal gå til «hardt» forsvar, mens 1,5 prosent skal gå til forsvarsrelaterte formål, som infrastruktur og logistikk.
– Hva vil du si til land som heller vil bruke penger på skoler og sykehus, ville en journalist vite?
– Til dem vil jeg si at vi lever i en annerledes verden. Vi er trygge i dag. Men det er ikke sikkert vi er trygge i morgen, sier Rutte.
Strid om tidsfrist
Hvilken tidsfrist landene skal få på å jekke opp sine forsvarsbudsjetter, blir også gjenstand for diskusjon fram mot toppmøtet.
Rutte har antydet 2032, men 2030 er bedre, sier Sveriges forsvarsminister Pål Jonson.
– Vi er en god del land som mener dette, sier han til NTB.
