Kronikk
Forsvarsviljens algoritmer
I Ukraina er vi helt avhengig av at folket har tillit til systemene som selekterer hvem som skal tjene og forsvare landet vårt.
FELLES KURS: Vi er i samme båt, og vår felles kurs er å snu krigens utfordringer til en mulighet for å skape et mer rettferdig, teknologisk avansert og trygt samfunn for hele Europa, skriver Ukrainas ambassdør. Avbildet er ukrainske soldater i en Stridsbåt 90 i Odesa. Bildet er tatt i januar 2025.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I 2026 har det norske konseptet om «Totalforsvaret» blitt et referansepunkt for hele Europa.
Å forberede hele samfunnet for krig, vet alle ukrainere viktigheten av. Innsatsen det norske folk gjør for å styrke motstandskraften i befolkningen, betyr at nordmenn ikke er naive.
Ukrainas erfaringer tilfører et verdifullt element til det norske forsvarskonseptet. Kjernen er rettferdighet i forsvarskampen. For, når krigen blir langvarig, tærer brutaliteten på hele samfunnet.
Det skjer noe med retorikken når krigens karakter endrer seg fra sprint til maraton.
Taler som appeller til den enkeltes frie vilje, utvikler seg til strenge formaninger om samfunnsborgernes ufravikelige tjeneste- og verneplikt. Denne overgangen setter demokratiet på prøve.
I Ukraina er vi helt avhengig av at folket har tillit til systemene som selekterer hvem som skal tjene og forsvare landet vårt. Det vi erfarer i Ukraina nå, er ikke at press og tvang alene gir resultater. Derimot legitimeres nærmest tvang når systemene er rettferdige og transparente.
Her er noen av konklusjonene og løsningene vi har kommet frem til så langt:
1. Algoritmerettferdighet
Rettferdighet i en utmattelseskrig, handler nå om matematisk etterrettelighet i Ukraina.
Vi innfører datadrevet mobilisering - et system der algoritmer sørger for en jevn fordeling av krigens byrder. Gjennom transparente datasystemer, kan borgerne se en «digital kø» rensket for påvirkning fra potensiell menneskelig svikt som skjønnsmessige vurderinger eller korrupsjon.
Slik blir mobilisering satt et pålitelig system. Mobilisering forvandles fra å være en emosjonell belastning, til å bli en forståelig samfunnslogikk. Når algoritmene erstatter embetsverkets subjektive beslutninger, vokser tilliten til staten selv i de mørkeste tider.
2. Valgfrihet gjennom oppdragsbasert ledelse
Vi kan ikke kreve at autonomi fra en offiser i strid, basert på prinsippene om oppdragsbasert ledelse, dersom den enkelte samtidig behandles som en passiv brikke i et satt system.
Staten definerer det strategiske målet, men den enkelte må få å velge sin metode for å nå målet.
Den enkelte gis derfor frihet til valg av tjeneste tilpasset egen kompetanse; om det er infanteri, cyberforsvar, sanitet, logistikk eller noe annet. - poenget er at den enkeltes verdighet ivaretas og samfunnets motstandskraft styrkes.
3. Rotasjon som operativ nødvendighet
Pliktens legitimitet opprettholdes når den er avgrenset i tid og støttet av insentiver. For et demokrati er «enveisbilletten» den sikre vei mot systemisk kollaps.
Vi beveger oss mot en modell der tjeneste ved fronten, garanterer forutsigbar rotasjon, og gis høyeste prioritet innen sosial beskyttelse. Rotasjon er ikke bare ivaretakelse av menneskene som kjemper for Ukraina, det er også en forutsetning for å opprettholde hæres operative evne og kampkraft.
Vi står heldigvis ikke alene i forsvarskampen mot Russland. Norges mangeårige støtte, spesielt gjennom Nansen-programmet, har vært av enorm betydning, ikke bare for vårt forsvar, men også for vår teknologiske transformasjon.
Samarbeidet med norsk forsvarssektor gjør det mulig for oss å integrere vestlige standarder i ukrainske digitale økosystemer.
Europeisk laboratorium
Den norske Heimeverns-modellen inspirerer oss til å skape en fleksibel sivil-militær syntese. I dag fungerer Ukraina som et laboratorium for hele Europa; vi tester ut løsninger som senere vil bli en del av Natos felles sikkerhetsstrategi.
Vår erfaring, kombinert med norske innovasjoner, skaper en ny arkitektur for resiliens, hvor digitalisering fungerer som det viktigste vernet mot arkaisk diktat.
Ekte motstandskraft næres ikke av ordre, men av en gjensidig samfunnskontrakt. I en lang krig vinner de som klarer å bevare mennesket som et selvstendig tenkende og handlende individ. En dialog støttet av teknologi og respekt for borgeren, er ikke en svakhet ved demokratiet. Det er vår fremste asymmetriske fordel.
Vi er i samme båt, og vår felles kurs er å snu krigens utfordringer til en mulighet for å skape et mer rettferdig, teknologisk avansert og trygt samfunn for hele Europa.
