– Å kjøre lettbåt over helikopterdekket på Helge Ingstad, gjør noe med deg, sier Bård Alexander Raunlid på KV Tor.
– Det føles uvirkelig. Og du blir veldig takknemlig for at ingen menneskeliv gikk tapt.
– Vi jobber på fartøy selv. Vi øver på havari. De som var om bord, har opplevd ting som du ikke unner noen å gå gjennom. Vi har snakket med mannskapene. Det de fortalte, gjorde sterkt inntrykk.
Å kjøre lettbåt over helikopterdekket på Helge Ingstad, gjør noe med deg
Natt til 8. november 2018 kolliderte KNM Helge Ingstad med TS Sola i Hjeltefjorden. Allerede samme dag var KV Tor på havaristedet. Siden har mannskapet passet på fregatten som kolliderte og sank. Kystvaktfartøyet har løst oppdrag for både Forsvaret og Kystverket. De har hatt ansvar for vakt til sjøs, gjort transportoppdrag, vært fartøy for innsatsledelse, hatt politimyndighet i forbindelse med bergingsoperasjonen og støttet Kystverket for å unngå forurensing, forklarer Raunlid, som er nestkommanderende. I helgen som gikk, var oppdraget over. Da var Ingstad på lekter og tilbake på Haakonsvern.
Å hindre forurensing
Vi skrur tiden ei knapp uke tilbake – til Hanøytangen på Askøy. Helge Ingstad er slept hit – på grunn av værforholdene i Hjeltefjorden. Nå skal hevingen fortsette. Raunlid står på broen på KV Tor drøyt 800 meter sør for Ingstad og ser på lysene fra kranene som holder fregatten oppe. Nå er den viktigste oppgaven å støtte Kystverket. På KV Tor har Kystverket innsatsledelse. Målet er å hindre forurensing. Kystverket har lagt ut oljelenser. Det ble også gjort i Hjeltefjorden. Der lakk mange kubikkmeter diesel de første ukene, men mesteparten fordampet. Men når man flytter på fartøyet, øker faren for nye utslipp. Og derfor legges lenser ut på nytt og tester gjennomføres. Den testingen er det i stor grad Kystvakten som står for, blant annet med drone.
– Vi i Indre kystvakt flyr hver dag, sier Raunlid.
– Vi har fem fartøyer. Alle får i disse dager drone. Det er resultatet av et testprosjekt vi startet i 2016.
Tidligere brukte de bare fly for overvåking. Det gjør de fortsatt. Men med drone, får de også dekket området mellom brohøyde og fly. Det gir bedre oversiktsbilder, forklarer han.
– Dronen fulgte for eksempel slepet fra Hjeltefjorden til Hanøytangen. Den har infrarødt-kamera. Dermed kunne vi følge med på endringer i temperatur. Da ville vi også oppdaget oljeutslipp eller om oljelensene ikke var montert riktig.
– Dette var mye vanskeligere uten drone.
– Fleksibiliteten ved drone gjør at vi raskt får oversikt over situasjonen. Da kan vi for eksempel legge oljelenser der behovet er størt.
Raunlid sier at de kan bruke drone til alle sivile kystvaktoppgaver, som blant annet søk og redning og anløp med Tollvesenet. Han tror drone også kan bli et nyttig verktøy for å løse militære oppgaver. Ett eksempel er styrkebeskyttelse.
Glad for drone-bilder
På broa er også beredskapsleder Ole Jorheim i Kystverket.
– Vi er mest spente på hva som kommer ut av fregatten når hun heves. Vi vet at KNM Helge Ingstad hadde et sted mellom 400 og 500 kubikkmeter drivstoff om bord da hun sank. Det er mye mer enn det som er pumpet ut.
Jorheim forteller at KV Tor har helt andre fasiliteter for å drive innsatsledelse enn Kystverket selv har – selv om de har egne fartøyer i området.
– Mannskapet er fantastiske. De gjør oss i stand til drive skarp oljevernberedskap.
Han er også svært takknemlig for tilgangen til drone. Den gir dem i stand til å ha kontroll på hvilken retning oljen driver i. Og fanger lensene opp oljen? Jorheim sier at ulykken med KNM Helge Ingstad kunne blitt mye verre.
– Hadde det gått hull på en av lastetankene til TS Sola, ville det vært en katastrofe. Sola var fylt med grunnolje, sier han.
– Da ville det blitt veldig, veldig stygt. Kollisjonen ville satt ulykker som den med Rocknes fullstendig i skyggen.
Hadde det gått hull på en av lastetankene til TS Sola, ville det vært en katastrofe. Sola var fylt med grunnolje
– Verden var nær en av de største oljekatastrofene vi har sett, sier Bellona-leder Frederic Hauge om ulykken med KNM Helge Ingstad. Les intervju med Hauge på forsvaretsforum.no.
Fire måneder på samme sted
I fire måneder har KV Tor passet på Ingstad. Konsekvensen er at fartøyet har sagt nei til andre oppdrag, forklarer Bård Alexander Raunlid.
– Vi har ved noen anledninger sendt materiell og personell på oppdrag med Tollvesenet. Men selve fartøyet har prioritert Helge Ingstad. At vi ikke får gjort de oppgavene vi vanligvis gjør, er uheldig, men vi har tilpasset oss. Å passe på Ingstad har også vært viktig.
Ved noen anledninger har de fått avløsning fra KV Njord eller KV Bergen. Men i hovedsak er det KV Tor som har passet på Ingstad. Om bord er de 14. Syv er fast ansatte, syv er lærlinger eller vernepliktige.
– Jeg tror alle om bord er enige om at det vi har gjort, er viktig. Men det har vært en lang periode i samme område. Vi pleier å operere langs store deler av kysten. Noen av mannskapene har også vært her lenge om gangen. På det meste har det vært seks uker i strekk, sier han.
– Nå skal vi tilbake til normalen.
– Det gleder vi oss til.
Raunlid sier at det har gjort inntrykk å jobbe så tett på den havarerte fregatten. Det som har gledet ham mest, er hvordan mannskapene ble ivaretatt.
– Å se hvordan Forsvaret tok seg av mannskapene, gjorde meg utrolig stolt, sier han.
– Når det først gikk galt, ble situasjonen løst bra.
Sluttrapport
Søndag 3. mars var Helge Ingstad tilbake på Haakonsvern. Fregatten er tømt for vann – og drivstoff. Operasjonen er gjennomført uten miljøkonsekvenser av betydning, ifølge Kystverket. Med ett lite unntak: Et mindre utslipp på Hanøytangen. Noe olje kom inn i buktene og vikene like ved. Kystverket har telt en 30-talls sjøfugler som er rammet og følger opp dette sammen med Havforskningsinstituttet.
