Gir tolv milliarder til dronekjøp

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er i Kyiv på fireårsdagen for Russlands fullskalainvasjon i Ukraina. Med seg har han en fersk fordeling av Norges Ukraina-milliarder.

– Droner og andre typer materiell som kan operere på egen hånd, har vist seg å være helt avgjørende i denne krigen. Det er noe av det ukrainske myndigheter etterspør aller mest, sier statsminister Jonas Gahr Støre.


Tirsdag morgen gikk han av toget i Ukrainas hovedstad Kyiv etter å ha reist fra Polen gjennom natten, hvor han besøkte Camp Jomsborg. 

Der trenes og utrustes ukrainske soldater av norske og polske soldater, før de reiser til fronten. 

Den 24. februar er det fire år siden Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina.

– Datovalget er for å markere solidaritet og støtte til Ukraina, sier statsministeren til NTB.

Fordeler milliarder

Med seg på turen har Støre en helt ny oversikt over hvordan regjeringen nå har besluttet å bruke de 70 milliardene Stortinget har bevilget til militærstøtte til Ukraina i år:

• Over tolv milliarder kroner til droner og autonomi
• Om lag ni milliarder kroner til luftvern og F-16 kampfly
• Om lag seks milliarder kroner til maritim sikkerhet
• Om lag 3,5 milliarder kroner til den nordisk-baltiske og polske brigaden som bygges opp
• Om lag fem milliarder kroner til trening og opplæring
• Over åtte milliarder kroner til internasjonale samarbeidsmekanismer og strategiske prosjekter

– Formidabelt

I tillegg til dette kommer 11,5 milliarder kroner som ble besluttet i fjor, men som går til tiltak i 2026 – blant annet til droner, luftvern og artilleriammunisjon. 15 milliarder kroner er også satt til side for å være fleksible, etter hvor det dukker opp behov i løpet av året.

Støre påpeker at Ukraina i løpet av krigen har bygget opp en formidabel industri for å selv forsyne soldatene med våpen.

– Husk på at de i 2022 ikke produserte en eneste drone, og nå kan de produsere flere millioner i året på en enorm dugnad av tekniske miljøer og industrier. Hele befolkningen stiller opp, sier han.

I tillegg til de 70 milliardene til militærstøtte, har Norge bevilget 15 milliarder kroner til sivil hjelp i år.

– Enormt nederlag for Russland

Statsministeren tok samme tog til Ukraina som sin svenske og danske kollega, og han hadde også et møte med dem underveis på reisen.

Det er andre året på rad at han er i Ukraina for å markere årsdagen for krigsutbruddet. Fortsatt er det ingen fredsløsning i sikte med det første.

– Hvis noen hadde sagt i februar 2022 at det skulle vare i fire år, så tror jeg man ville sett langt etter det, sier Støre til NTB.

Han tør ikke spå hvor lang tid det kan ta før krigen er over.

– Det er jo en frossen frontlinje. Dette er jo et enormt nederlag fra det som var Russlands ambisjon om å ta Kyiv i løpet av noen uker. Nå står fronten der i øst. De har tatt enorme tap. Russland har egentlig ikke noe vei videre på det.

– Ingen fred uten Ukraina

De siste ukene har Russland og Ukraina forhandlet om mulige fredsløsninger, men det har framstått relativt fastlåst.

Et av de viktigste spørsmålene er hva som skal skje med landområdene som Russland har tatt.

– Dette er de mest følsomme spørsmålene, uten tvil. Bildet vi ser nå, er jo at ved fronten står det omtrent stille. De siste ukene har det vært tegn på at Ukraina til og med har tatt tilbake noe land, sa Støre til norsk presse på toget på vei inn i Ukraina natt til tirsdag.

Statsministeren tror det finnes en vei til fred.

– Men den må gi Ukraina sikkerhet, ikke bare stoppe krigen i noen måneder, eller kanskje et år eller to, og så kommer det i gang igjen.

– Vil Ukraina være nødt til å gi fra seg landområder for å få fred?

– Nå står det en frontlinje med soldater på begge sider. De spørsmålene der, om hva som skal gis av kompromisser og løsninger i en sluttfase, er det bare ukrainerne som kan avgjøre. Derfor er vi så opptatt av å si ingen fred for Ukraina uten Ukraina.

Roste norske soldater

Støre reiste altså til Kyiv fra Polen, hvor han besøkte Camp Jomsborg. Operasjonen der, hvor norske og polske soldater trener ukrainske soldater, har fått navnet «Legio». Med på samarbeidet er også de nordiske og baltiske landene.

Støre ble tatt imot av Polens statsminister Donald Tusk.

– Jeg har sagt ved flere anledninger at jeg ikke tror det finnes noe land som Norge har kommet nærmere de siste 40 årene enn Polen. Det gjelder både på det menneskelige plan, på det politiske plan og på det strategiske plan, sa Støre under en felles pressekonferanse med Tusk. 

Telemark bataljon, en bataljon i den norske hæren, har i tett samarbeid med Polen som vertsnasjon bygget militærleiren.

– Jeg vil rose soldatene i den norske hæren som har gjort dette på en svært profesjonell måte, sa Støre.

– Ukraina trenger vår hjelp

Støre og Tusk hadde et bilateralt møte inne i leiren før de gikk ut i felt for å se på soldatene trene.

– Ukraina trenger vår hjelp, norsk, polsk og europeisk hjelp, fordi Ukraina forsvarer sin uavhengighet. Men til syvende og sist forsvarer landet også sikkerheten og friheten til Polen, Norge, de baltiske landene og hele Europa, sa Tusk under pressekonferansen.

– Derfor skal vi fortsette vår hjelp, og vi skal også samarbeide med Norge om ulike former for hjelp til Ukraina, sa han til slutt.

les mer om operasjon legio

polen

Forsvaret lærer krig av Ukraina

Operasjon Legio

Slik skal Norge styrke Ukrainas kampkraft

Kronikk

Langt mer sammensatt enn først antatt

Av Eivin Hjelle