Ekspert: Irans leder ønsker ikke å bli trukket inn i krig

Den israelske bombingen av Gaza har fått Iran-støttede grupper i flere land til å røre på seg. Hizbollah i Libanon skyter raketter mot Israel, houthiene i Jemen angriper skip i Rødehavet og militsgrupper i Irak og Syria har angrepet amerikanske mål.

USA har ingen interesse av å bli trukket med i en regional krig, og det har heller ikke Irans øverste leder Ali Khamenei, mener eksperter.

– Iran under Khamenei har aldri vært ivrig etter å gå i krig. De har unngått dette ved enhver anledning, og det har vært mange anledninger som kunne ha resultert i krig, sier Nupi-forsker Kjetil Selvik til NTB.

– Skulle det bryte ut en regional krig, frykter Khamenei en ny virkelighet som kan true hele den islamske republikken, sier han.

Destabilisering

At Hizbollah i Libanon og Houthi-militsen i Jemen til stadighet minner Israel og omverdenen om hvilken militær kapasitet de har, passer derimot Iran godt, tror Selvik.

– Khamenei har mindre innflytelse over houthiene i Jemen enn over Hizbollah i Libanon, men er opptatt av å hindre at de utløser en krig. Destabilisering kan nok være bra, så jeg tror ikke han ser på det som skjer i Jemen, som noe problem, sier han.

Teheran viser at verden trenger Iran hvis den ønsker å holde Midtøsten stabil, konstaterte en tidligere FN-diplomat nylig til The Economist.

Tronskifte

Khamenei er nå 84 år gammel, og det nærmer seg dermed et tronskifte i Iran. Det bidrar trolig til at ønsket om å unngå krig er ekstra sterkt, tror Selvik.

– Khamenei har aldri vært noen krigshisser, men regimet har fått mye ut av internasjonal spenning. Det har vært viktig for dem av interne grunner å være i konflikt med Vesten og Israel, sier han.

Dette legitimerer viktigheten av at iranske sikkerhetsstyrkene har full kontroll og kan slå ned på opprør som kan utnyttes av ytre fiender, mener Selvik.

Omringet av fiender

Parallellen til Israel er på mange måter slående. Der tegner Netanyahu og andre ledere til stadighet et bilde av at landets eksistens er truet.

– Men på et litt annet nivå. I Iran har dette vært institusjonalisert i ideologien. Khamenei har utrettelig snakket om Irans fiender og trusselen utenfra i over 30 år. Det har vært en dyrking av fiendebilder, sier Selvik.

– Og for at trusselen skal virke reell, så er man avhengig av at det opprettholdes et visst konfliktnivå. Selv om Khamenei har vært villig til å forhandle med USA, har han ikke vært villig til å inngå noen varig fred med verken amerikanerne eller Israel, sier han.

Netanyahu har i over 30 år hevdet at Iran i løpet av kort tid vil ha utviklet atomvåpen, tilsynelatende i håp om å lokke USA med på en krig mot landet.

– Også i USA er det flere som har ønsket dette, men appetitten på en krig mot Iran er kanskje lavere nå enn den har vært ved tidligere anledninger, sier Selvik.

Hevnen uteblir

Khamenei lovet « hard hevn » da USA drepte lederen for elitestyrken i den iranske Revolusjonsgarden, general Qassam Soleimani, i et droneangrep i Bagdad for fire år siden. 

– Men den hevnen har aldri kommet, og i Iran spør enkelte hvorfor. Andre sier at Khamenis forståelse av hevn handler om en strategisk, langsiktig undergraving av Israels posisjon i regionen, mer enn en impulsiv handling, sier Selvik. 

Iran har revurdert sin rolle som bråkmaker i regionen, konstaterte The Economist nylig.

Etter å ha fostret et nettverk av regionale bråkmakere i flere tiår, virker Iran plutselig motvillige til å la dem lage for mye bråk, påpekte tidsskriftet.

Holder igjen

Da Israel i romjula drepte Soleimanis nære medarbeider Sayyed Razi Mousavi i Syria, der den iranske generalen var en viktig rådgiver for Assad-regimet, ble det også lovet hevn som foreløpig har latt vente på seg.

130 Hizbollah-soldater er drept i israelske angrep siden oktober, blant dem flere høytstående kommandanter.

Den libanesiske militsen, som ifølge amerikansk og israelsk etterretning trolig har opptil 200.000 raketter i sitt arsenal, har likevel holdt igjen og nøyd seg med sporadiske og mindre angrep over grensa.

Historisk skifte

Iran inngikk i fjor en historisk avtale med Saudi-Arabia om å gjenopprette de diplomatiske forbindelse, og de inngikk en avtale om fangeutveksling med USA mot at Washington friga drøyt 60 milliarder kroner som var frosset i amerikanske banker.

Iran ble også invitert med i BRICS , samarbeidsorganisasjonen for framvoksende økonomier der Kina og Russland er i førersetet, og USA lukket øynene for landets store oljeeksport til Kina.

I oktober i fjor stemte Iran for en FN-resolusjon som tar til orde for en tostatsløsning, noe som de facto innebærer en anerkjennelse av staten Israels eksistens.

– Irans hovedlinje er at framtida til Israel og palestinerne skal avgjøres i en folkeavstemning der alle innbyggere får si sin mening, inkludert alle palestinere som er fordrevet fra Palestina, sier Selvik.

– De sier også at de ikke vil motsette seg en løsning som palestinerne selv ønsker, og det åpner jo muligheten for en tostatsløsning, sier han.

Uventet moderat

Khamenei har ved flere anledninger sjokkert konservative i Iran med uventet moderate uttalelser.

– Men man kan finne eksempler på begge deler, både moderat og radikal tale. Det kommer ikke alltid entydige signaler fra den kanten, og det kan avhenge av publikum. Men han holder døren på gløtt, sier Selvik.

Khamenei har et mye tettere forhold til Revolusjonsgarden enn presteskapet, påpeker Mehdi Khalaji i en biografi om den iranske lederen.

Han minner også om at Khamenei tidligere var tilhenger av å forhandle med USA og kritisk til å føre en antiamerikansk politikk.

– Forholdet til USA er nok viktig, og Iran forsøker å være pragmatiske. Men de skal også være tro mot sin egen ideologi og retorikk og mener at de forsvarer rettigheter som blir trampet på, blant annet palestinernes, sier Selvik.