Meninger

MINNERIK TUR: Erling Lorentzen dro tilbake til hytta hvor han ledet operasjoner under 2. verdenskrig. Oberstløytnant Asbjørn Lysgård fester sikkerhetsbeltet. Bildet er fra en reportasje i 2019.

Arven fra Kompani Linge er tydelig i Heimevernet

Da krigen var over, gikk mange topptrente kommandosoldater fra Kompani Linge inn i forskjellige roller i Forsvaret og Heimevernet.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Veteraner som tungtvannssabotøren Jens-Anton Poulsson, «Donau»-sabotøren Max Manus, Milorg-koordinatoren Erling Lorentzen og «Ni liv»-sabotøren Jan Baalsrud, var bare noen av de mange som klart så behovet for et sterkt og engasjert heimevern.

Dette var soldater som hadde fått sin opplæring i det vi i dag vil kalle asymmetrisk krigføring i Storbritannia. Alle videreførte de iherdig sin kunnskap til det nye norske fredsforsvaret, der særlig Heimevernet ble en viktig ressurs. De visste nemlig så inderlig vel hvilke konsekvenser det kunne få om nasjonens forsvar stod uforberedt i møtet med en sterk fiende.

Våpen, utstyr og forsyninger er alt sammen en del av forsvaret, det samme gjelder kunnskap overført til både avdeling, lag og den enkelte soldat.

Det handler om liv

Vi vet at utdanning og trening er helt avgjørende for å kunne lykkes. Det er derfor det er så riktig og viktig at Heimevernet bistår i opplæringen av ukrainske soldater som skal møte en mektig og hensynsløs fiende. For det må ikke herske noen tvil om at soldatene som nå blir utdannet i England av norske instruktører, vil måtte møte en slu og rå motstander.

Ikke siden andre verdenskrig har vi sett en krigsmakt som til de grader er villige til å terrorisere og forgripe seg på befolkningen i områder de okkuperer. Det er i møte med denne overmakten og denne råskapen de ukrainske soldatene vil bli satt på prøve. Det er i det nådeløse miljøet ved fronten disse soldatene vil få brukt for treningen og kunnskapen de får fra de norske instruktørene. En trening som i ytterste konsekvens kan redde dem fra lemlestelse og død.

Fredsmålet

Legger vi historien til grunn vet vi at selv den beste trening og grunnopplæring bare er teori. Det er møtet med krigens virkelighet, og ferdigheter som tilegnes i strid, som siden vil gjøre de ukrainske rekruttene til effektive og stridsdyktige soldater.

Slik var også kjensgjerningen som møtte våre egne motstandsfolk da de gjennomgikk trening før kampen mot okkupantene under andre verdenskrig. Målet er at opplæringen vi gir er god nok til at de ukrainske soldatene holder seg i live lenge nok til å tilegne seg ytterligere ferdigheter. Ferdigheter de behøver for å slå tilbake okkupantene, og til å få tilbake sitt eget land og en fremtid i fred. Det var dette våre motstandsfolk trente seg opp til for 80 år siden, og det er derfor vi må bidra med det vi kan, for at andre skal få leve i den freden og friheten vi har nytt godt av siden 1945.

Powered by Labrador CMS