Ukrainsk rekrutt: – Jeg har mange venner som har mistet livet

Skodden ligger over furuskogen, der soldatene har gravd seg ned i groper, dekket av grønn presenning. Regnet siler ned. Skygger beveger seg rundt i skogen.

En av skyggene – en vakt – oppdager en fremmed som nærmer seg leiren. Vakten forsøker å avgjøre om det er en fiendtlig eller vennligsinnet person. 

Plutselig kommer han løpende, mens han roper noe på ukrainsk. Raskt er alle i leiren på beina, årvåkne og klare til strid.

Vi befinner oss i Nord-England, og ikke ved den ukrainske frontlinjen. Soldatene i skogen er ennå ikke klare til kamp. De er her for å lære. 

Om noen uker skal de tilbake til Ukraina, for å forsvare landet sitt mot angrepet fra Russland.

– Jeg har mange venner som har mistet livet på grunn av krigen. Det gir meg motivasjon til å jobbe hardt for seier. Nå er jeg veldig stolt over å kunne bidra på den meste effektive måten, med våpen i hånda, forteller en ukrainsk soldat til Forsvarets forum.

Av sikkerhetsgrunner vil han ikke vise ansiktet sitt eller fortelle sitt virkelig navn. Han oppgir McGregor som sitt nom de guerre.

Mistet venner

McGregor er i 20-årene, og kommer fra Lviv, vest i Ukraina. Da Russland angrep 24. februar, jobbet han i mediebransjen.

– Det viktigste for meg da, var å forsikre meg om at familien min var trygge. På det tidspunktet jobbet jeg med en gruppe tenåringer, som var 17 år gamle. Jeg brukte flere uker på å forsikre meg om at disse ungdommene var trygge.

McGregor har gjennomført førstegangstjeneste, men har ingen kamperfaring. Nå er han i England for å friske opp kunnskapene, før han skal tilbake til Ukraina for å kjempe mot russerne.

– Jeg er glad for av jeg ble rekruttert. Jeg er veldig motivert for å lære det som er nødvendig i krig, for jeg vet at jeg kommer til å få bruk for dem veldig snart under stridsoperasjoner i Ukraina. Da vil det bli slutt på lidelsene til familien min i Lviv og alle vennene jeg har rundt i hele Ukraina på grunn av den russiske okkupasjonen.

At flere av vennene hans har mistet livet på grunn av krigen, gir han motivasjon til å selv bidra ved frontlinjen.

– Jeg er ikke redd, sier han

Operasjon Interflex

McGregor er i England som en del av Operasjon Interflex, et britisk program for å trene ukrainske soldater. Siden oppstarten i juni, har 7000 ukrainere vært gjennom programmet. Foreløpig er planen å utdanne 10.000 soldater. 

Flere andre nasjoner har deltatt i treningen, og i august annonserte den norske regjeringen av Norge også skulle bidra med instruktører.

– Det er de mest motiverte soldatene jeg har jobbet med i løpet av 20 år i forsvaret, sier oberstløytnant John Harris.

– Det norske kompaniet trener en gruppe på rundt 250 ukrainske soldater, sier oberstløytnant John Harris.

Han er bataljonsjef og leder avdelingen vi besøker, én av fire avdelinger spredd over forskjellige steder i England, som trener ukrainere under Operasjon Interflex.

– De gir den samme treningen som andre, men har med seg sin egen unike erfaring. De er fra Nord-Europa og har erfaring fra kaldt vær. Dette er noen av Norges beste soldater, sier oberstløytnanten.

De ukrainske rekruttene får grunnleggende soldatopplæring i fem uker.

– Jeg mener at det sender en kraftfull beskjed til regjeringen i Ukraina. Mangfold gjør oss sterkere. Internasjonale partnere bidrar til å gjøre hverandre sterkere. Det er et budskap om støtte og enhet, sier Harris.

Beskjeden til Russland mener han er like tydelig:

– Verden står sammen om å støtte Ukraina mot deres ulovlige handlinger, slår Harris fast.

– Jeg føler at Ukraina kjemper for å beskytte den frie verden og alt vi står for, legger han til.

Forsvarte Kyiv

– Vi har ikke mulighet til å tilby denne typen trening i Ukraina. Derfor er det svært viktig å få denne treningen her, med internasjonale styrker, og lære av dem. Den hjelpen er ekstremt viktig for oss, forteller en av de ukrainske instruktørene til Forsvarets forum

Instruktøren kaller seg Second, og er i slutten av 20-årene. Han forteller at han har vært yrkesmilitær siden han var 18 år gammel og jobber i det ukrainske luftforsvaret.

– Jeg deltok i forsvaret av Ukraina 24. februar, mot den massive russiske invasjonen, forteller han.

Second var med på å slå tilbake de russiske styrkene som kom fra Belarus mot den ukrainske hovedstaden. I England jobber lærer han soldatene om taktisk medisin, ingiørkunnskaper, våpenbruk og å ta riktige skuddposisjoner.

– Og lære bort folkerett. Fordi det er noe ukrainske soldater må følge strengt, understreker han.

Det er femte gang han er i England for å trene nye rekrutter.

– De norske instruktørene har den beste holdningen. De er profesjonelle og virker ivrige etter å lære bort kunnskapene sine, sier han.

Kort varsel

Da Norge takket ja til å delta i Operasjon Interflex, fikk Heimevernet oppdraget. Planen var å sende instruktører til Storbritannia i januar 2023. Men da det ble behov for å fylle et tomrom i bemanningen på kort varsel, kontaktet britene Norge og ba om umiddelbar hjelp. Da ble den hurtige operasjonsstyrken til Brigade Nord koblet inn.

– Ukraina har kjempet krigen siden 2014. De har brukt tiden godt til å forberede seg på å bygge opp moral og forsvarsvilje. Forsvarsviljen er sentral for å vinne kampen, sier sjef for Heimevernet Elisabeth Michelsen.

Hun forteller at det hviler et stort alvor over oppdraget og nordmennene som bidrar.

– De vet at de som blir opplært skal ut i krig, sier hun.

Nestkommanderende i den norske troppen, Lars fra Telemark bataljon, forteller at de ukrainske rekruttene er fra tjueårene til godt opp i femtiårene. Han anslår snittalderen til å være rundt 32 år. Ukrainerne kommer fra alle lag av befolkningen, fra bønder til folk som har bodd hele livet i by.

Alle ukrainerne i Storbritannia får samme opplæring, uavhengig av hvilke land instruktørene kommer fra. Men Lars understreker at erfaringene fra Norge gir noen fordeler.

– Vi har kriget mye på norsk vinter, og det gir oss mange fordeler. Når blir du kald? Når blir det farlig? Når påvirker det stridsevnen?, sier han.

Galgenhumor

Oberstløytnant Harris skryter av sine norske kolleger, som han alltid har satt pris på å jobbe sammen med.

– De er profesjonelle, og vi har samme type humor, sier Harris

Også ukrainerne har beholdt sin humoristiske sans i alvoret.

– De har en galgenhumor, og vitser om ting som går galt. Du må ha humor for å holde deg motivert, og det mener jeg at de har, sier Harris.

– Noen ganger er det tøft, men vi vet hvorfor vi går gjennom det. Noen ganger bruker vi humor, for å komme gjennom vanskeligheter, sier ukrainske McGregor.

– Humor hjelper mye. Med humor finner vi brorskap i gruppen vår.