Nyheter

HEVER BEREDSKAPEN: Sjøforsvarets Rune Andersen, Hærens Lars Lervik, Heimevernets Elisabeth Michelsen og Luftforsvarets Rolf Folland kommenterer alle hvordan de iverksetter den hevede beredskapen i sine avdelinger.
HEVER BEREDSKAPEN: Sjøforsvarets Rune Andersen, Hærens Lars Lervik, Heimevernets Elisabeth Michelsen og Luftforsvarets Rolf Folland kommenterer alle hvordan de iverksetter den hevede beredskapen i sine avdelinger.

Grensjefene om forhøyet beredskap: Et slags mentalt skifte

Beredskapen heves 1. november. – Vi får en tydeligere spissing av tiltakene som er viktigst for oss, sier kontreadmiral Rune Andersen.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Anbefalingen fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og Etterretningstjenesten er at vi markerer at vi går over i en ny fase i planverket fordi antall beredskapstiltak begynner å bli så høyt at vi er nødt til å endre aktivitet utifra situasjonen vi står i. Det rådet ga jeg til regjeringen i forrige uke, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Forsvarets forum mandag.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Da hadde han nettopp gått av scenen i Marmorhallen i Klima- og miljødepartementet, der han sammen med statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Bjørn Arild Gram hadde informert om at Forsvaret fra 1. november hever beredskapen.

Forsvarets forum har gått en runde med sjefene i Forsvaret for å spørre hvordan det påvirker avdelingene de leder.

Heimevernet

– Det er jo i utgangspunktet sikring av infrastruktur som er vårt viktigste oppdrag. Det vi gjør nå er å bistå politiet. Hvordan det vil utvikle seg videre, er et samspill i rammen av totalforsvaret, sier Heimevernsjef Elisabeth Michelsen.

– Vi jobber hver dag med dette og ønsker å spisse fokuset mot det som ble kommunisert på pressekonferansen i dag.

Hun sier at HV har allerede gjennomført en rekke tiltak, gjennomgått planverk og beredskapstiltak, og gjennomført en aktiv treningshøst.

– Vi påvirkes derfor ikke i stor grad, men er klar til å bidra skulle det kreves . Det er også svært viktig med en felles situasjonsforståelse og derfor har HV intensivert dialogen med lokale og regionale sivile myndigheter.

– Beredskapen forhøyes og HVs ressurser vil bli benyttet videre til å beskytte kritisk infrastruktur i Norge. Hvordan løses dette for de sivile kvinner og menn som har et helt vanlig liv, i tillegg til tjeneste i HV?

— HV bistår allerede politiet med å sikre olje- og gassinstallasjoner i Norge. Sikring av kritisk infrastruktur er en av HVs kjerneoppgaver og våre soldater er godt trent for dette oppdraget. Innkalling til tjeneste i Heimevernet kan være en utfordring for den enkelte soldat eller arbeidsgiver, men i stort går dette bra. Forsvarsviljen er høy både hos våre soldater og arbeidsgivere, sier Michelsen.

– Hva tenker du selv om den kapasiteten HV tilbyr totalforsvaret?

— HV er først og fremst en militær kapasitet. Denne kapasiteten gir oss samtidig en god evne til å bistå sivilsamfunnet. Det er ikke noe nytt. HV bistår i leteaksjoner, ved skogbrann, flom eller sikring av viktige installasjoner. HV bisto eksempelvis politiet med om lag 70.000 soldatdøgn under pandemien. Jeg tenker at Heimevernet er en svært viktig og relevant kapasitet i Forsvaret og i vår nasjonale beredskap. Vi har både god reaksjonsevne og god utholdenhet for oppdragsløsning over tid.

Forsvarets operative hovedkvarter

FOH-sjef Yngve Odlo har ikke anledning til å la seg intervjue av Forsvarets forum mandag ettermiddag, men sender følgende uttalelse gjennom sin kommunikasjonsavdeling:

– Forsvaret går nå til et nytt nivå i vårt operative planverk for å ytterligere styrke og spisse vår beredskap og operative evne. Dette er en forlengelse av allerede iverksatte tiltak gjennom det siste året. En økt fokus og økt årvåkenhet vil gjøre oss enda bedre rustet til å avdekke og avverge sammensatte trusler i en usikker situasjon.

– Forsvarets operative hovedkvarter planlegger og leder all operativ virksomhet i Forsvaret. Vi kommer til å omprioritere deler av aktiviteten vår i tett samarbeid med allierte og sivile samarbeidspartnere. Forsvaret har god oversikt over all aktivitet i våre nærområder, og vi forbereder oss nå på å kunne stå i denne situasjonen over lengre tid og øke vår evne til å håndtere uforutsette hendelser.

– Vi vil kontinuerlig tilpasse nødvendig tilstedeværelse rundt kritisk infrastruktur og støtten til sivile etater.

Sjøforsvaret

– Den økte beredskapen handler om hva vi kan gjøre med det vi har. Det er også en fortsettelse av det vi allerede har holdt på med. Vi har økt tilstedeværelsen og styrket linken til Nato, sier kontreadmiral Rune Andersen, som er sjef for Sjøforsvaret på telefon fra Bergen.

– Så for oss betyr ikke dette så mye nytt, men det betyr at vi får en tydeligere spissing av tiltakene som er viktigst for oss. Vi får tunet de ressursene som er spredt rundt enda bedre, slik at fartøyene holdes tilgjengelige og operative, så vi ikke mister tilstedeværelse grunnet svakheter i vedlikeholdsapparatet.

De tunge vedlikeholdsprosessene må gå på en kvalitativ god måte. Det må til for å sikre god maritim tilstedeværelse, sier Andersen.

– Vi vil fortsette med det vi har gjort. Økt tilstedeværelse, tett samvirke med Luftforsvaret og Nato.

Han sier at de har hyppige møter med Nato og andre lands mariner for å få best forståelse av situasjonen og på denne måten mest ut av de kapasitetene vi har.

Andersen sier også at han mener en del medier misforstår dette samspillet og tolker det som at det er andre land som skal «forsvare» oss, men er tydelig på at:

– Det er Norge som er i førersetet. Vi samvirker med andre land og alle bistår, men det er vi som er i førersetet for hvordan vi koordinerer dette.

GÅTT RUNDEN: Luftforsvarssjef Rolf Folland har gått en runde med alle sine luftvingsjefer. Her er han avbildet med sjefen for Maritim helikopterving, Eirik Stueland og hans navnebror, forsvarssjef Eirik Kristoffersen under øvelse Cold Response i mars.
GÅTT RUNDEN: Luftforsvarssjef Rolf Folland har gått en runde med alle sine luftvingsjefer. Her er han avbildet med sjefen for Maritim helikopterving, Eirik Stueland og hans navnebror, forsvarssjef Eirik Kristoffersen under øvelse Cold Response i mars.

Luftforsvaret

– Det påvirker oss i forhold til at vi går noen runder når det gjelder å omprioritere aktiviteten vår. Jeg har tatt en runde med alle luftvingsjefene som jeg har rundt om i landet og gått gjennom mulighetsrommet med dem, sier generalmajor og Luftforsvarssjef Rolf Folland til Forsvarets forum.

– Det er et slags mentalt skifte, sier han.

Norges nye maritime patruljefly skal nå såkalt initial operational capability (IOC), eller første operative evne, til sommeren. Nå vurderer Luftforsvaret om det er mulig å fase P8-flyene inn i deler av oppdraget Orion-flyene P3 gjennomfører.

– Det betyr at vi sammen med viktige aktører vil sørge for at vi kommer raskere til et nivå der vi kan begynne å levere operativt, sier Folland.

For en ukes tid siden valgte Luftforsvaret å utsette øvingsaktivitet med F-35 i USA for å ha flere tilgjengelige fly i Norge.

Han sier at aktivitet i seg selv ikke er et mål, og at aktivitet må balanseres mot for eksempel forsyningsberedskap.

– Et eksempel er bensinlagre. Hvis vi øker aktiviteten, spiser vi av de lagrene, forklarer han.

– Blir det en annerledes hverdag for Luftforsvarets personell fra i dag til i morgen?

– Det skjer ikke noe dramatisk, men dette er også en mental overgang der vi må få alt personellet til å forstå det som ble bekjentgjort under pressekonferansen. Det kommer til å kreve involvering av alt mitt personell og en felles forståelse, sier Folland.

Hæren

Hærsjef Lars Lervik skal mandag tale i Oslo Militære Samfund om observasjoner fra Ukraina-krigen. På hjemmebane blir det ikke de store endringene når beredskapen heves 1. november, sier han over telefon til Forsvarets forum:

– Beredskapshevingen har vi vært varslet om, og vi er forberedt på å gjøre de tiltakene som det ytterligere innebærer. Vi har over noe tid allerede implementert en lang rekke beredskapstiltak, så det blir ingen markant økning fra i morgen.

– Hva med de vernepliktige?

– Det blir ikke noen store endringer for dem heller.

Han sier at de er opptatt av å forsette med den daglige aktiviteten, og gjøre det de kan for å styrke beredskapen og å være klare for det de ikke har forutsett.

– Er det noen avdelinger som vil merke det bedre enn andre?

– Det er for tidlig å si om det vil ha større effekt for noen enn andre.

– Hva med grensevakta, blir det noen endringer for dem fra i dag til i morgen?

– De følger med, som de har gjort i 100 år. Det vil være på samme nivå i morgen som i dag. Det er ikke noen umiddelbar endring fra dag til dag.

Hærsjefen sier til Forsvarets forum at de norske styrkene i Irak og Litauen vil fortsette som tidligere. Når det gjelder utstyr og materiell, jobber Hæren for å få på plass reservedeler, forsyninger og ammunisjon.

– Vi har en plan for å anskaffe materiell, og den følger vi. Et nylig eksempel er lastebiler.

E-tjenesten

– Generelt i den spente geopolitiske situasjonen er allerede samarbeidet mellom ulike etterretningstjenestene naturlig nok styrket. Det at beredskapen i Forsvaret er styrket, endrer i seg selv ikke aktiviteten for oss, sier kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i Etterretningstjenesten til Forsvarets forum

Powered by Labrador CMS