Krigen i Georgia: – Putin skjønte at det ikke ville få konsekvenser

Denne teksten ble først publisert av Meduza . Oversatt til norsk av Amund Trellevik.

For 15 år siden, i august 2008, gikk Russland til krig mot Georgia. Moskva igangsatte en militær offensiv for å slå tilbake Georgias forsøk på å få kontroll over utbryterregionen Sør-Ossetia, før Russland sikret en gunstig fredsavtale og unngikk internasjonal isolasjon.

Meduza har intervjuet en rekke personer som var en del av Moskvas «maktvertikal» for å finne ut hvordan invasjonen for 15 år siden, sett fra de russiske eliters perspektiv, skiller seg fra invasjonen av Ukraina.

Russiske styrker rykket inn fra Sør-Ossetia

– For øyeblikket gjennomfører våre fredsbevarende styrker og de tilknyttede enhetene en operasjon for å tvinge den georgiske siden til fred. De har også ansvaret for å beskytte den lokale befolkningen. Vi jobber med alt dette nå.

Slik beskrev den daværende russiske presidenten Dmitrij Medvedev invasjonen av Georgia den 9. august 2008. Det var denne dagen russiske soldater gikk inn i Tskhinvali, hovedstaden i den selverklærte uavhengige republikken Sør-Ossetia. Fra Sør-Ossetia rykket russiske styrker videre inn i selve Georgia.

De stod til slutt bare noen titalls kilometer fra hovedstaden Tbilisi. Deretter, den 12. august, kunngjorde Medvedev avslutningen på «operasjonen», og fire dager senere signerte Georgia, Russland, Sør-Ossetia og Abkhasia en plan for å løse konflikten - en plan som var svært gunstig for russiske myndigheter.

Den innebar våpenhvile, tilbaketrekning av tropper og internasjonale sikkerhetsgarantier for de selvproklamerte republikkene.

Til tross for at dette var den første krigen på europeisk territorium siden begynnelsen av 90-tallet, fikk ikke konflikten store internasjonale konsekvenser for Russland. EU og USA fordømte sterkt invasjonen av Georgia, men valgte å ikke innføre økonomiske sanksjoner av betydning.

Økonomisk krise preget den vestlige verden

Det var flere grunner til mangelen på konsekvenser. For det første avholdt Russland til slutt å angripe Georgias hovedstad. For det andre konkluderte en uavhengig granskingskommisjon, opprettet av EU for å undersøke konflikten, med at krigen startet da Georgia angrep Tskhinvali, selv om kommisjonens rapport også bemerket at Russland hadde begått «provokasjoner» i månedene før krigen brøt løs.

Les også:

– Dersom Ukraina taper, er Georgia neste mål

For det tredje var den vestlige verdens oppmerksomhet rettet mot en global finanskrise som rammet USA og mange andre vestlige land hardt.

Dmitrij Medvedev skulle senere referere eksplisitt til denne siste faktoren:

– Selv med George W. Bush hadde vi et helt normalt forhold etter dette. Han og jeg møttes i slutten av 2008. Under vår siste samtale – da den globale finanskrisen begynte, så hele samtalen vår handlet hovedsakelig om økonomi – nevnte han ikke engang situasjonen i Georgia og problemene i Sør-Ossetia og Abkhasia.

Samtidig økte faktisk Russland sin innflytelse i de selverklærte republikkene, som ifølge FNs er en del av Georgia; blant annet ble toppstillingene i republikkenes respektive regjeringer fylt opp av byråkrater som tidligere hadde tjenestegjort i Russland. I 2008 ble for eksempel Aslanbek Bulatsjev, den tidligere lederen for skattevesenet i Russlands republikk Nord-Ossetia, statsminister i Sør-Ossetia.

– Eliten skeptisk til den russiske hærens samlede slagkraft

En kilde nær daværende statsminister Vladimir Putins administrasjon forteller imidlertid at krigen i Georgia forble «i periferien av landets oppmerksomhet»:

– Dette ble sett på som hendelser langt unna. De ble ikke fulgt i sanntid hvert minutt og hvert sekund.

En grunn til dette, ifølge kilden, var at eliten var skeptiske til den russiske hærens samlede slagkraft – så mye at de ikke trodde invasjonen ville lykkes. Russlands forsvarsminister på den tiden var Anatolij Serdjukov, en tidligere sivil embetsmann, og de fleste assosierte de russiske væpnede styrker med misbruk og korrupsjon.

Men da den russiske hæren begynte å rykke fram gjennom Georgia med betydelig fart, endret imidlertid denne holdningen seg. Det samme gjorde tonen i de russiske statlige og pro-russiske mediene som dekket konflikten: «Det viste seg at vi faktisk var i stand til å gjennomføre invasjonen», sa Meduzas kilde tett på Putins administrasjon.

– Du kan si at dette var deres første forsøk på krigsforherligende propaganda. Det var beskjedent, men det var der. Media understreket Medvedevs rolle: Den nye presidenten hadde vist at han var en handlingens mann som fattet en god og rask beslutning midt i en vanskelig internasjonal krise.

– Jeg gjorde det riktige

Medvedev var faktisk konfliktens hovedansikt utad. Hans forgjenger i embetet, daværende statsminister Vladimir Putin, var på en student-konkurranse i Beijing og gjorde lite annet ut av seg enn å true med gjengjeldelse mot Georgia. Russiske propagandamedier fremstilte først Medvedev som en besluttsom «hauk» som ikke gikk av veien for å starte en krig. Etter krigen ble han kalt «effektiv fredsmekler» som forhindret «folkemord på osseterne».

– Målet var ikke å ødelegge Georgia eller avsette (landets daværende president) Mikhail Saakasjvili. Jeg mener jeg gjorde det riktige da jeg besluttet å vise tilbakeholdenhet i stedet for å framtvinge ytterligere militære handlinger, sa Medvedev.

Den russiske politiske kommentatoren Ivan Preobrazjenskij gir en enklere forklaring på Medvedevs tilbakeholdenhet. «Den russiske presidenten hadde en viss frykt, som ved første gangen du oppfører deg dårlig som barn og ikke vet om du får en lusing eller ikke».

Samtidig klarte russiske myndighetene å fremstille invasjonen på en slik måte at russerne til slutt satt igjen med en følelse av at deres land hadde gjort alt rett:

– Dette ble ikke sett på som en invasjonskrig.

Meningsmålinger støtter Preobrazjenskijs analyse: Ti år etter krigen i Georgia, i 2018, sa bare fem prosent av respondentene i en undersøkelse gjennomført av det uavhengige Levada-senteret at den russiske regjeringen var ansvarlig for konflikten.

Likevel klarte Kremls enorme propagandaapparat ikke å bruke denne suksessen til å skape popularitet for landets ledere.

Russiske myndigheter uinteressert i konfrontasjon med Vesten

Ved slutten av 2008-invasjonen begynte Putins og Medvedevs popularitet å falle. Den politiske forskeren Kirill Shamijev peker på at Moskva mislyktes med å kapitalisere på den kortsiktige anti-georgiske, anti-amerikanske og anti-europeiske følelsene i den russiske befolkningen.

Shamijev mener russiske myndigheter på det tidspunktet ikke var interessert i en langvarig konfrontasjon med Vesten:

– I perioden umiddelbart etter krigen ble det ført en politikk med tilnærming til Vesten og resett av forholdet. Den patriotiske bølgen ble ikke kunstig stimulert i befolkningen på samme måte som den ble etter Krym-annekteringen i 2014.

Les også:

15 år siden Russland invaderte Georgia

Flere kilder tett på den russiske regjeringen i 2008 er enige i at krigen i Georgia til slutt forsvant i periferien. Kildene viser til gjenoppbyggingen av territoriene som et eksempel: Mens russiske regioner i dag blir pålagte å finansiere gjennoppbyggingen av okkuperte ukrainske områder, var situasjonen helt annerledes i 2008. Noen regioner kunngjorde selv at de ønsket å hjelpe Sør-Ossetia og Abkhasia, men det kom ingen slike order fra føderalt nivå.

– Ingen i Kreml plaget oss med dette, og vi deltok ikke i oppbyggingen, sier en høytstående kilde fra en av Russlands regioner.

En annen høytstående kilde fra en region i det sentrale Russland forteller hvordan han i 2008 tok til motmæle mot regjeringens forfølgelse av georgiske borgere i Russland – uten at Kreml brydde seg.

– Dette var en annen tid. I 2008 måtte ikke alle følge partilinjen som i dag. Maktvertikalen hadde begynt å ta form, men den var ikke så rigid. Det var fremdeles to sentre for påvirkning igjen: Medvedev, i det minste på grunn av sin stilling som president, og Putin. Ting er alltid litt mer fritt når det er konkurranse. Det var også visse forhåpninger rundt Medvedev. Han var ung, moderne og det virket sannsynlig at han ville gå for en ny presidentperiode. I dag ville ikke engang det vært mulig.

– Putin liker ikke å være i bakgrunnen

Medvedev vurderte faktisk å stille til valg for en ny periode i 2012, men presidentskapet endte til slutt med den berømte rokkeringen: Putin, som da var statsminister, ble på nytt presidentkandidat, mens Medvedev tok hans posisjon som statsminister.

Ifølge en kilde nær Kreml startet russiske medier å gi krigen i Georgia mindre betydning for å dempe Medvedev. Samtidig ble dokumentarfilmen «8. august 2008: En tapt dag» lansert i Russland. Det er uklart hvem som stod bak filmen – som inneholder intervjuet med høytstående militæroffiserer som kritiserer Medvedev for hans unnfallenhet, mens Putin blir hyllet for å være besluttsom.

Sjefen for den russiske generalstaben, Jurij Balujevskij, sier i dokumentaren at militærledelsen under Medvedev nølte «til de fikk et spark der du vet fra herr Putin». I tillegg fortalte Putin at han personlig snakket med Medvedev på telefonen både den 7. og 8. august, noe som antyder at det var Putin som tok beslutningen om å gå til krig mot Georgia. Medvedev nekter for at disse samtale har funnet sted.

– I kraft av sin stilling var ikke Putin lenger den sentrale personen. Det var Medvedev som var øverstkommanderende. Og Putin liker ikke å være i bakgrunnen, sier en kilde nær presidentadministrasjonen på den tiden.

Flere kilder fra den russiske maktvertikalen kan ikke si hvordan krigen med Georgia påvirket Medvedev og Putin personlig. Men kildene understeker at krigen gjorde at landets ledelse begynte å følge nøye med på hæren. En kilde nær Kreml sier at «alle som fulgte med, forstod at hæren var dårlig forberedt og at utstyret var i ferd med å bryte sammen. Seieren vår var ikke akkurat en seier. Det var en svak part som beseiret en enda svakere part».

– Hæren vår er i en forferdelig tilstand når det kommer til kommunikasjonsutstyr, etterretning, navigasjon og nattsynutstyr. Vi har ingen droner. Og en annen trist ting ble avslørt – eller, mer presist, bekreftet: Den russiske hæren har ikke infanteri – eller hæren har mye infanteri, men de vet ikke hvordan de skal kjempe, skrev militæranalytikeren Aleksander Khramtsjikin i 2008.

– Som et resultat av dette har vi fra krigens første dag brukt luftbårne tropper og spesialstyrker som infanteri.

Korrupsjonsavsløringer

Kort tid etter krigen annonserte Serdjukov store reformer og hæren fikk nytt utstyr. I dag huskes forsvarsministeren mindre for sine forsvarsreformer og mer for to store skandaler: En stor korrupsjonsavsløring som førte til hans avgang i 2012.

– På den tiden hadde Putin allerede holdt sin München-tale. For ham var det ikke lenger et spørsmål om Russland skulle gå i konflikt med Vesten. Spørsmålet var heller hvordan dette skulle gjøres. Og Georgia viste Putin at han kunne gjøre det gjennom å vise militær styrke, sier analytiker Ivan Preobrazjenskij.

Etter Georgia-krigen tok Putin en beslutning:

– Putin skjønte at han kunne gjøre dette og at det ikke ville bli noen konsekvenser.

Kirill Shamijev er enig. Mangelen på sanksjoner etter den russiske invasjonen av Georgia viste Putin at Vesten var svak.

Men krigen i Ukraina i dag kan ikke direkte sammenlignes med Georgia i 2008, sier begge ekspertene. For 15 år siden hadde ikke propagandaen forberedt folk på krig i samme grad som i dag. Det ble ikke snakket om krigens erobringer og ingen nye territorier ble annektert.

Shamijev understreker at det var langt lettere for russere å ikke legge merke til at Russland hadde gått til krig.

– Krigen i Georgia varte kun i fem dager. Russerne kunne bare la være å følge nyhetene et par dager og senere finne ut at landet deres hadde gått til krig.

Meduza er en uavhengig russisk nettavis med hovedkontor i Riga i Latvia. Nettavisen er stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk. Oversatt av Amund Trellevik

Les også:

Østtysk jagerflypilot: – Russland gjør det samme som i sovjettiden

Les også:

Russere flykter fra mobilisering: – Jeg ønsket ikke å være en del av invasjonen