Hva skal barnet hete?

 Sist gang vi kjøpte fregatter endte vi med kjente og kjære oppdagelsesreisende. Det var nytt i norsk historie. Det var bare Fridtjof Nansen som hadde vært i bruk tidligere.

Om intensjonen var å hedre minesveiperen som slo godt fra seg i 1940 er tvilsomt. Grunnen var nok at Nansen, som både var en betydningsfull forsker og utenrikspolitiker, er den fremste av våre polarhelter og at han derfor måtte være klasseleder for disse fartøyene.

Ofte er nettopp gjenbruk av fartøysnavn et poeng, og derfor kan også de nye fregattene få bynavn, slik som da vi kjøpte fregatter på 1960-tallet. Et trygt valg, men litt kjedelig.

På den annen side, om vi gjør det denne gangen, er vi helt i takt med våre venner på den andre siden av Nordsjøen. Å samkjøre med allierte kan være en grei løsning, i hvert fall om myndighetene ønsker et trygt valg som neppe vil føre til stor debatt. 

Til fregattene av Type 26 har britene valgt ut noen større byer som navn på disse fartøyene i City-klassen. Den første er HMS Glasgow. Samkjøring med britene i så måte har vi også god tradisjon for. Der Stord og Svenner fikk navn som jagere av S-klassen.

Byer og gamle helter

Om vi gjør noe slikt igjen, og velger oss store og kjente byer, kan vi få en ny serie Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Narvik – om ikke distriktshensyn triumfer, med krav om noen andre byer denne gangen.

Uansett har våre partnere i Canada og Australia som vanlig unnlatt å gjøre som sin storebror Royal Navy. I sin tid valgte canadierne å kalle sine «stammebefolkings-fartøyer» (Tribal-class) opp etter innfødte fra eget territorium, som Iroquois og Huron. Nå går de derimot for elver, med en ny River-klasse. Australia har valgt Hunter-klasse.

Om vi synes byer blir litt kjedelig, hva annet har vi å fare med? Vi kan naturligvis gjøre som mange andre, nemlig å hente frem noen gamle helter. Hva med Storheill og Hauger Johannessen, eller Stang, Olssøn, Holtfodt og Eriksen?

Kritiske tilbakeblikk

Men er det egentlig en så god ide, likevel? Slik rangering vil uvegerlig føre til mye debatt, for hvem er egentlig de mest verdige? Og, ikke minst, vil de valgene man faller ned på tåle dagens kritiske blikk?

Kronikk

Klimaendringene vil svekke den russiske Nordflåten

Kandidatene må jo granskes med hensyn til eventuelle uttalelser over en pjolter eller to, som på en eller annen måte kan tolkes i retning av en ytring som ikke ubetinget hyller dagens normer og standard.

Det er bare å tenke på hver gang en eller annen student får det for seg å rote litt i hvem som sa og gjorde hva i sin tid. Det kan fort bli misstemning. Det er også litt uheldig om man må endre navnet på en av fregattene fordi en eller annen grundig forsker har funnet ett eller annet i en bortgjemt arkiv.

Konger og krigshelter

Kanskje det er tryggest å velge noe fra virkelige gamle dager, hvor kildegrunnlaget ikke lenger er så godt. Holder vi oss til gjenbruk, så har vi naturligvis Kong Sverre og St. Olaf (St. Olav). Dette er to gode navn som burde kunne resirkuleres. Spesielt sett i lys av at disse ble benyttet av Den kongelige norske marinen under en tidligere oppbyggingsperiode av flåten.

Det gjelder også for Olavs navnebror Olav Tryggvasson. Og naturligvis Harald Haarfagre. Til det siste er å si at man neppe skal ha to fartøyer i flåten samtidig med samme navn, der Harald Haarfagre nå er en flåtestasjon utenfor Stavanger.

Søsterskipet med det mye nyere navnet Tordenskjold, er jo en mulig kandidat, men der har vi det samme problemet. Bare flyttet til Bergensområdet. Men heller ikke slike navn er vel helt uproblematisk? For de er da hvite heterinormative menn alle sammen?

Helgener og guder

Om vi ønsker å være litt mer spenstige kan vi kanskje velge blant våre kjente og kjære helgener. Andre mariner gjør gjerne det. Da åpner det seg også en anledning til å trekke frem en kvinne, St. Sunniva, uten at det vil fremkomme alt for mye strid.

Kronikk

Fra ubåt til drone – samme trussel, ny teknologi

Om dette ble litt for sakralt for mange i en fortsatt temmelig sekulær tid, vil det ikke være dumt å gå ytterligere tilbake i tid. Selv kan jeg tenke meg å slå et slag for helter og guder fra norrøne tid og folketro, som Sleipner og Ægir, eller Draug og Valkyrien.

Gode gjenbruks-navn som utvilsom vil bli møtt med forståelse og glede hos våre allierte. Det siste gir igjen sågar en åpning for en uproblematisk kvinne. Om alt dette blir for personfokusert, har vi jo naturligvis kjente sjøslag fra gammel tid. Hvor de mest berømte involverer dansker og jomsvikinger.

Strømmen-klassen

Det er også mye annet å velge fra. Hva med dagens kongelige? Hva med noen av våre gamle idrettshelter? Men da dukker igjen faren for spøkelser opp. For hva om det kommer for en dag at de har ment noe som vi har bestemt oss for ikke å mene lenger?

Hva med tidligere statsministere eller stortingspresidenter? Neppe. Men hva med blomster eller trær? Neppe.

Nei, om man ønsker minst mulig debatt, bør navnene på den nye Strømmen-klassen være: KNM Tor Ivar Strømmen, KNM Ståle Ulriksen, KNM Jacob Børresen, KNM Bjørn Terjesen og KNM Iris Fivelstad.

Les også:

Leder

Et strategisk valg med etiske utfordringer

Fregatter

– Ikke det beste valget

nye fregatter

– Et klokt og fornuftig valg