Et valg som kan avgjøre Finnmarks forsvar

Når Forsvarets struktur formes, veier hensyn til attraktivitet og rekruttering tungt. Det er forståelig – mennesker skal leve livene sine der styrkene er plassert.

Samtidig må vi stille et grunnleggende spørsmål: Hva skjer dersom trivsel får større betydning enn reaksjonsevne, og styrker må forflyttes langt når en krise oppstår i Øst-Finnmark?

I en krise er det ikke attraktivitet som avgjør, men avstand. Forsvar avgjøres ikke av planer alene, men av hvor styrkene faktisk er når de trengs. Timer kan bety tap av terreng. Og tap av liv.

Fra distriktspolitikk til trivsel

Tidligere ble avdelinger ofte lagt der man ønsket arbeidsplasser og tilstedeværelse, ikke alltid der de militært gjorde mest nytte. Denne politikken er i stor grad forlatt. Spørsmålet er hva som har kommet i stedet.

I dag handler strukturdebatten oftere om rekruttering, stabilitet og livskvalitet. Det er legitime og nødvendige hensyn. Uten folk – ingen forsvarsevne.

Samtidig må vi spørre oss hvor tungt disse bør veie når Forsvarets struktur fastlegges. Har vi funnet en god balanse mellom det som fungerer i hverdagen og det som må fungere når situasjonen blir alvorlig?

Når trivsel påvirker plassering

Forsvaret konkurrerer om arbeidskraft på lik linje med resten av samfunnet. Ansatte har familie, partner og behov for et fungerende hverdagsliv. Det er derfor naturlig at jobbmuligheter for partner, barnehager, boliger og kulturtilbud inngår i vurderingene når avdelinger lokaliseres.

Over tid påvirker disse hensynene også hvor operative styrker blir plassert. Da er spørsmålet om vi er tilstrekkelig bevisste på konsekvensene.

Hva betyr avstanden?

Alta trekkes ofte fram som et attraktivt lokaliseringsvalg. Byen har boliger, tjenester, kulturtilbud og infrastruktur som gjør det lettere å rekruttere og beholde personell. Det er reelle og viktige kvaliteter.

Samtidig ligger Alta rundt 470 kilometer fra grensen mot Russland, omtrent som avstanden mellom Oslo og Trondheim. I et fylke med få og sårbare veiforbindelser er dette mer enn et kartmessig forhold.

Hva betyr slike avstander dersom veier stenges av vær, ulykker eller sabotasje?

Da blir avstand en operativ faktor, ikke bare et logistisk hensyn.

Når avstand blir en risiko

I dag står store deler av Hærens hovedstyrker i Indre Troms, rundt 800 kilometer fra grensen. Det er rimelig å spørre hva dette betyr for reaksjonstid, og hvor mye risiko som bygges inn i strukturen allerede før en krise oppstår.

Dette innebærer ikke at hele Forsvaret må flyttes østover. Spørsmålet er snarere om de styrkene som faktisk skal forsvare Finnmark, og særlig Øst-Finnmark, er plassert slik at avstand ikke i seg selv blir en begrensning.

Krigen i Ukraina har vist hvor avgjørende reaksjonsevne er. Styrker som må forflyttes over lange avstander, mister ofte tid og terreng før de er på plass. I verste fall koster det liv.

Veier, vær og terreng er ikke detaljer. De er operative realiteter. Rekruttering er avgjørende for Forsvaret, men kan rekruttering alene kompensere for manglende nærhet?

Mulige veier videre

Hvordan kan vi kombinere behovet for attraktivitet med krav til reaksjonsevne? Kanskje må vi tenke mer fleksibelt, med løsninger som gir både nærhet og stabilitet.

Det kan handle om å styrke mobilitet og transportkapasitet, etablere mindre, robuste enheter i Øst-Finnmark, og utvikle rotasjonsordninger som gjør det mulig for personell å tjenestegjøre i perioder uten å måtte flytte permanent. Samtidig kan sivil-militært samarbeid bidra til bedre tjenester og arbeidsmuligheter for familier i Finnmark.

Poenget er ikke å velge enten trivsel eller operativ evne, men å sikre at trivsel ikke alene får styre strukturen.

Fra spørsmål til handling

Forsvarets struktur må gi Norge evne til å reagere raskt der trusselen oppstår. Samtidig trenger Forsvaret personell som ønsker å bli værende over tid. Begge deler er avgjørende.

I Finnmark gjør avstand, vær og infrastruktur at reaksjonsevne ikke kan tas for gitt. Løsninger som fungerer godt i fredstid, kan vise seg å ha klare begrensninger i en krise.

Derfor må vi stille spørsmålet nå – og ta det på alvor før en krise oppstår: Er dagens struktur tilstrekkelig den dagen det blir krig? For når krisen kommer, er det ikke intensjonene som avgjør, men avstanden.

Les også:

FORSVARSLØFTET

Mørketallene i nord

ANALYSe

Russland etter krigen

Kirkenes i hvitt, blått og rødt

Slik herjer Russland i Kirkenes