Fregattavtalen er signert:
– Det blir «copy, paste»

Med en klem tok forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) imot sitt britiske motstykke John Healey i Madlaleiren. 

Etter en bedre lunsj og bilaterale møter, signerte de avtalen om Norges anskaffelse av britiske Type 26 fregatter.

Sammen vil de to landene ha en flåte på 13 antiubåt-fregatter – åtte britiske og fem norske. Målet er at fregattene skal være så like som overhode mulig britenes. 

– Det er «copy, paste», sier Sandvik til Forsvarets forum. 

– Det er utgangspunktet for denne anskaffelsen, for å holde kostnadene nede, gjøre vedlikeholdet enklere og ikke minst sikre at vi kan bruke felles mannskap. 

Kjøpt inn for ubåtjakt, ikke luftvern

Noe av kritikken mot den britiske fregatten har handlet om mangel på områdeluftvern. 

Luftvern er en del av langtidsplanen, understreker Sandvik. 

– Der er det snakk om langtrekkende luftvern og en dobling av Nasams. Vi lærer av krigen i Ukraina og vet at luftvern blir viktigere, men fregattene kjøpes ikke inn for å gi områdeluftvern til norske byer.  

Fregattene er imidlertid «avgjørende» i jakten på ubåter, understreker han. 

Fregattene har kapasitet til å beskytte seg selv og i en «eskalerende situasjon» vil de operere som del av en styrke, ifølge Sandvik. 

– Vi vil ikke plutselig, ut av intet, bli overfalt av en aggressor, det vil være en eskaleringsstige. Da vil våre fregatter være omgitt av allierte og da vil det være kapasiteter som vil beskytte dem. 

– Det er tilstrekkelig avskrekking i disse fregattene. Vi kan ikke se norske forsvarskapasiteter isolert hver for seg. 

Vil ha nordmenn om bord fra dag én

Den eneste særnorske løsningen ligger altså an til å bli fartøysklassens navn. Det norske navnet er ennå ikke bestemt. 

Britenes fregatter har fått navnet City-klassen og det første skipet, HMS Glasgow, skal være operativ innen 2028. 

Allerede da vil vi kunne se norsk personell om bord Type 26, skal man tro sjef for den britiske marinen Gwyn Jenkins. 

– Fra dag én, når HMS Glasgow seiler ut, ønsker vi å ha norske sjøfolk om bord, sier han til Forsvarets forum. 

– Vi ønsker å lære å operere disse fartøyene sammen helt fra starten av. Vi er svært ivrige og det er en svært spennende mulighet. Vi gjør ikke dette med noen andre nasjoner, sier Jenkins.

Sammen med sjef for Sjøforsvaret Oliver Berdal, vil Jenkins legge en plan for hvordan denne norsk-britiske integreringen skal utvikle seg gjennom fartøyenes levetid, sier han. 

Gjenkjøp er «en mulighet», ikke en plikt

Sandvik ønsket torsdag ikke å bekrefte noen priser, men ifølge Storbritannias statsminister Keir Starmer er prisrammen på 10 milliarder pund. 

Det tilsvarer rundt 135 milliarder kroner.

– Noen vil se en gjenkjøpsavtale som en plikt. Men med Norge, i denne konteksten, ser jeg det som en mulighet, sier forsvarsminister John Healey til Forsvarets forum. 

Norge produserer allerede «noen av de beste systemene og utstyret som finnes», ifølge den britiske ministeren. 

De har inngått en gjenkjøpsavtale fordi de ønsker det, ikke fordi de må. 

– Norge produserer allerede våre propeller, maststrukturer og deler av styremekanismen til Type 26-fregattene. NSM-missilene er verdensledende. 

Marinesjefen er på sin side interessert i norske støttefartøyer. 

– Norge er verdensledende på støttefartøyer i offshore energisektor. Vi er svært interesserte i disse fartøyene som en mulig plattform for våre autonome minejaktkapasiteter, sier Jenkins. 

– Gjenkjøpsavtalen handler om å tilføre verdi til både det norske og britiske systemet. Det handler ikke om «en krone for en krone», men om en gjensidig avtale som gir fordeler for begge nasjoner.

fikk du med deg disse?

type 26

– Et klokt og fornuftig valg

nye fregatter

– Ikke det beste valget

storbritannia

– Sammen med Norge skal vi trene, operere, avskrekke