Soldater slipper to timer pendling for middag

– Det er jo enkelte ganger folk har droppet å dra til middag bare fordi de ikke orker å dra. Og det problemet blir fjerna nå, forteller tillitsvalgt Lukas Skaar til Forsvarets forum. 

I 2021 valgte Hærens hovedverneombud å stenge ned kjøkkenet på Hauerseter for all matservering. Da måtte soldatene i teorien kjøre snaue mila til Sessvollmoen for alle måltidene sine. 

Storsatsning

– Så vidt jeg kjenner til, er dette første gangen på ganske mange år at man har etablert et nytt kjøkken i Forsvaret. Man har etablert det i kanskje den dårligste leiren i Forsvaret. Men samtidig så er jo det kjempebra, forteller oberst Knut Simen Skaret. Han er nestkommanderende for Våpenskolen. 

Skaret mener det viser at problemet har blitt tatt på alvor, og at det går an å finne tilpassede løsninger. 

På Hauerseter leir er det cirka 70 stykker som har sitt daglige virke. Hvor 40 av disse er vernepliktige soldater. I løpet av året kommer det også personell fra ulike avdelinger i Forsvaret som deltar på kurs eller treninger på Hauerseter. 

Fungerende sjef for hundeskolen, Amund Haarstad forteller at det kan befinne seg alt fra 40-70 hunder i leiren. 

Det nye kjøkkenet drives av tre ansatte fra Forsvarets logistikk organisasjon (FLO), og to av dem skal være på Hauerseter fast. Kjøkkenet er koblet opp mot Sessvollmoen leir, og har samme kjøkkensjef. 

Kjøkkenet har kostet 10,5 millioner i materiell og bygging. Noe Haarstad sier var litt mer enn Forsvarsbygg hadde budsjettert. 

– Det var dimensjonert litt mindre, men så har det spist seg litt mer. De var egentlig fornøyd med den prislappen, gitt hva de har fått av det.

Lang vei til mål

Rett før åpningen av det nye kjøkkenet åpnet på Hauerseter fikk soldatene lov til å spise frokost på leir, men måtte pendle til Sessvollmoen for lunsj og middag. 

Dette førte til at noen soldater lot være å spise. Skaar forteller at å spise middag, inkludert reiseveien, kunne ta over to timer av dagen . Noe de ikke har råd til.  

– Vi jobber med hunder, så alle kan ikke spise samtidig fordi det må være folk på leir. Det ender opp med at når man er få på leir i helger og sånn, så får ikke alle nødvendigvis dratt på middag, sier Skaar. 

Haarstad har fulgt prosessen lenge. Han forteller at soldatene på Hauerseter har vært innom flere ulike løsninger før det nye kjøkkenet sto ferdig.

– Vi har venta på det her i tre-fire år. Det har alltid vært fortvilelse til kortvarig lykke når man har funnet gode løsninger, som ikke fungerte så bra allikavel. En periode brukte man jo et hotell, men så ble det gjort om til flyktningmottak.

En tjeneste som skiller seg ut

Da hundeskolen flyttet fra Drøbak til Hauerseter i 2003, ble det bygd det Haarstad beskriver som et «tekjøkken». Det innebar en stekeovn og en oppvaskmaskin. Her fikk soldatene muligheten til å lage sin egen mat til de ulike måltidene. 

Enya Miracco er påtroppende troppssjef i kenneltroppen på hundeskolen. Hun har vært på Hauerseter de siste fem årene, og husker godt da de lagde maten sin selv.

– Da jeg kom hit stod de vernepliktige på kjøkkenet og lagde mat selv. Da hadde vi noen som kjørte til Sessvollmoen og hentet de tingene vi trengte. Til frokost var det en som gikk og stekte rundstykker, lagde egg. Og til middag så sto de og lagde noe greier og serverte de andre. Som også er litt rart, fordi oppgaven din er hunderøkter, og så står du og er litt sånn semikokk på siden, ler Miracco.

Hverdagen til en hunderøkter er svært fysisk aktiv. Miracco sier de lenge har snakket om at et kjøkken skulle komme, uten at det ble gjort noe med. Som troppssjef er hun ekstra fornøyd med at soldatene nå får se et mattilbud inne på leir. 

Miracco forteller at tjenesten til de vernepliktige her skiller seg spesielt ut.

– Det som er annerledes for røktere, eller en soldatene her, er at soldater i førstegangstjenesten lærer å ta vare på seg selv og en makker. Men vi lærer jo at vi skal ta vare på et vesen som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som er helt avhengig av at soldatene fungerer, forteller Miracco.

Velferd og vekstpotensiale

Nå håper de ansatte på Hauerseter at den nye messa kan gi soldatene mer tid til hvile.

– Nå vet vi på en måte at når de har fri, så får de faktisk den timen fri fordi de slipper å bruke den på å kjøre. De kan faktisk gå inn her og spise, så får de tid til å hvile. Da vil hundene få det bedre, og soldatene, sier Miracco.

Haarstad sier at det ligger mye velferd i å ha et mattilbud på leir. Nå får de mer tid til å konsentrere seg om tjenesten.

– Nå kan jo vi konsentrere oss mer om det vi skal gjøre. Ta vare på hundene og lage kapasitet til Forsvaret i de hundene. Det er mange, mange timer spart om dagen. Og så gir det rom for mer hvile for soldatene. At de får noen pauser i løpet av dagen hvor de kan sette seg ned og se på en film om de vil det, forteller Haarstad.

Oberst Knut Simen Skaret er nestkommanderende ved Forsvarets våpenskole. Han tror det kan ligge et vekstpotensial for Hauerseter i lys av langtidsplanen til Forsvaret. 

– Det er jo sånn som vi vet at i den kommende langtidsplanen så skal man jo øke volumet innenfor de eksisterende militære leirene rundt om i landet. Så sier jeg ikke det at det kommer til å bli enorme mengder med soldater her i fremtiden, men det kommer til å komme noe. 

Skaret mener derfor det er bra at de som kommer dit i fremtiden får kjøkken.