Militær ledelse handler ikke bare om ordre og lydighet

For kort tid siden ble jeg, på to ulike møter utenfor Forsvaret, spurt om det egentlig ikke måtte være ganske rett frem å undervise i militær ledelse. 

Begrunnelsen var den samme: Forsvaret har klare kommandolinjer, streng disiplin, og det er straffbart å nekte ordre. 

I den ene samtalen ble det også spurt hvilken militær grad jeg har som «instruktør», snarere enn stilt et åpent spørsmål om min faglige bakgrunn og mitt tilsettingsforhold.

Karikert forestilling

Samtalene foregikk i en god tone, men ble sittende i meg. Ikke som kritikk, men som en påminnelse om kraften det kommandobaserte har i forestillingen om militær ledelse. 

Dette gjenspeiles også i populærkulturen. I filmer og serier med militære motiver fremstilles ledelse ofte gjennom tydelige, besluttsomme kommandoskikkelser i uniform. 

Denne karikerte forestillingen er imidlertid i liten grad beskrivende for hvordan militære ledere faktisk utdannes i dag. 

Meninger

Økonomi eller utdanning? Veivalg for ledelse i Hæren

Ikke minst gjelder dette på masterutdanningen i militære studier ved Forsvarets stabsskole, som er tilpasset et midlere og høyere ledernivå i sektoren.

Som der ansvarlig for et fordypningsemne i ledelse ønsker jeg å tilføre nyanse. Det handler ikke bare om faglig presisjon, men også om hvordan militær ledelse forstås i samspill med samfunnet vi skal beskytte – særlig i en tid hvor totalforsvaret løftes frem som nasjonal prioritet. 

I møtene løftet jeg frem to temaer som vi stadig vender tilbake til i ledelsesundervisningen: krigens tåke og oppdragsbasert ledelse.

Her vil jeg utdype dem nærmere. 

Fra oppgaver til problemer

Et sentralt utgangspunkt for militær ledelsestenkning er erkjennelsen av friksjon og uforutsigbarhet – det vi kjenner som krigens tåke. En måte å aktualisere dette på er å presentere tre idealtypiske problemtyper: veldefinerte, tidskritiske og gjenstridige.

Veldefinerte problemer kan håndteres med etablerte prosedyrer, eksempelvis via styringsmekanismer. Tidskritiske og risikofylte situasjoner kan også ha kjente løsninger, hvor direkte ordre kan være hensiktsmessig. 

Slike problemtyper kan være kompliserte, men er likevel relativt forutsigbare – slik en kan se for seg på stridsteknisk nivå, hvor avgrensede oppdrag gjør seg gjeldende.

På operasjonelt og strategisk nivå, som Stabsskolen primært fokuserer på, er imidlertid de gjenstridige problemene mest relevante. Her utvides tidshorisonten, og flere aktører involveres, ved at militære, politiske og andre samfunnsmessige hensyn veves sammen. I «sivil» sammenheng blir tilsvarende lederbevegelse fra førstelinjeledelse via mellomledelse til toppledelse.

Gjenstridige problemer kjennetegnes av motstridende perspektiver, interesser og verdier, og kan sjelden løses én gang for alle. Når problemet er gjenstridig, impliserer det at ingen – heller ikke lederen – har full oversikt. 

Ledelse blir da mindre et spørsmål om å levere det riktige svaret og mer et spørsmål om å legge til rette for prosesser som utvikler relevante forståelser.

Meninger

Erfaring gjør deg ikke automatisk til en god leder

Dette innebærer et krevende lederdilemma: å holde tvilen lenge nok åpen til at ulike perspektiver kan brytes mot hverandre, samtidig som en beslutning ikke kan utsettes i det uendelige. 

På operasjonelt nivå vil stabsmetodikk fasilitere en slik prosess, men samtidig forblir lederens dømmekraft essensiell når det gjelder å beslutte når forståelsen er tilstrekkelig utviklet.

Selv når beslutninger utvikles i fellesskap, er det lederen som står ansvarlig. Dette ser vi tydelig i kommandomyndigheten – militærprofesjonens juridiske kjerne, som legitimerer bruk av voldsmakt gjennom kommando og kontroll. 

Den innebærer både en rett og en plikt til å fatte beslutninger, og kan sees som uløselig knyttet til de ledelsesprosessene gjenstridige problemer krever. 

Det vil nemlig være slik at hva som til enhver tid er «tjenstlig påkrevet og tillatt» – og dermed utløsende for militært personells lydighetsplikt – krever en skjønnsvurdering utover det rent juridiske, ikke minst i møte med krigens tåke.

Kommando og kontroll legger til rette for adaptivitet til skiftende situasjonsbilder, men egner seg først og fremst for å tenke organisatorisk rundt ledelse av operasjoner. Selve lederutfordringen med å være ansvarlig for beslutninger under usikkerhet kan utforskes bredere og mer personlig i et akademisk ledelsesemne.

Intensjon fremfor detaljstyring

Der gjenstridige problemer bidrar til å forskyve lederrollen bort fra den karikerte beslutningstaker, aktualiserer oppdragsbasert ledelse spørsmålet om hvordan ledelse og kommando kan utøves på en måte som tar kompleksiteten på alvor.

les også

Lærdom fra Vassdalen brukes i forberedelse til Nato-øvelse

I oppdragsbasert ledelse forstås «ordre» først og fremst som formidling av en intensjon – en tydelig hensikt og overordnede rammer – snarere enn som detaljert styring av fremgangsmåte. Hvordan intensjonen best realiseres, overlates i stor grad til underordnede som står nærmest situasjonen og må håndtere dens konkrete og til tider uforutsette utvikling.

En slik autonomiivaretagende tilnærming kan styrke initiativ og kreativitet. Kompleksitet møtes dermed mer adaptivt. 

Samtidig innebærer oppdragsbasert ledelse at lederen må leve med mindre forutsigbarhet og mindre direkte kontroll. Dette kalles noen ganger desentralisert kommando og kontroll, til forskjell fra sentralisert.

I sammenhenger preget av risiko og potensielt alvorlige konsekvenser kan desentralisering oppleves særlig krevende, kanskje til og med kontraintuitivt i et sikkerhetsperspektiv. 

Oppdragsbasert ledelse forutsetter derfor fremfor alt gjensidig tillit, men også et kompetansenivå som muliggjør profesjonell selvstendighet. Hvordan slike forutsetninger bygges og vedlikeholdes, er et sentralt tema i militær ledelsesutdanning.

Gitt kravene denne ledelsesformen stiller, vil det også være slik at ikke alle ledere og medarbeidere er i stand til å bidra konstruktivt – selv etter opplæring og utvikling. Det gjør det nødvendig også å drøfte hvordan man forholder seg til dem som mangler evne eller vilje til å inngå i en intensjonsbasert ledelseskultur. 

Mangelen, eksempelvis i form av rigid detaljstyring, kan raskt utvikle seg til destruktiv ledelse – en betydelig skade for det psykososiale arbeidsmiljøet og saboterende for operativ evne.

Utover enkeltindividers forutsetninger vil også ytre forhold påvirke vekstgrunnlaget for oppdragsbasert ledelse. Spesielt vil økt politisk oppmerksomhet, offentlig press eller strategisk usikkerhet kunne skape behov for tettere oppfølging og mer detaljert styring, ofte med henvisning til risikoreduksjon. Over tid kan slike mekanismer føre til at intensjoner gradvis erstattes av instrukser. Rommet for profesjonell selvstendighet snevres derfor inn.

Dette innebærer en alvorlig adaptivitetstrussel. Handlingsrom og skjønnsmargin reduseres, evnen til å håndtere det gjenstridige svekkes. Historien gir flere eksempler på strategiske ledere som har behandlet operativ trening samt kriser og kriger som for veldefinerte eller tidskritiske problemtyper – kategorier som passer godt i strategier som søker mye kontroll og planmessighet. 

Det kan gi inntrykk av «synlig ledelse» og besluttsomhet, men sørger heller for systemtilpasning fremfor reell håndtering av kompleksitet.

Til sist

Militær ledelse, særlig på høyere nivåer, handler om krevende navigasjon mellom blant annet kommando og kompleksitet, samt kontroll og tillit. 

Kronikk

Hvilken kompetanse trenger topplederne i Forsvaret?

Ledelse må forankres i rettslige rammer, i prinsippene for oppdragsbasert ledelse og i Forsvarets verdigrunnlag – sammen med andre strategiske dokumenter som gir viktige føringer. Samtidig kan ikke disse alene definere hva god militær ledelse er, spesielt i møte med kompleksitet.

Ved masterutdanningen i militære studier finnes det derfor ingen ferdig operasjonalisert fasit på hva militær ledelse er. Studentene oppfordres til å utforske, utvikle og argumentere frem egne forståelser. 

Kommandomyndighet og ledelse utøves i relasjoner og situasjoner som ofte har gjenstridige trekk, og lar seg derfor ikke overføre lineært fra ekspert til mottaker.

At det ikke finnes én ferdig operasjonalisert definisjon betyr ikke at feltet er faglig uforankret. Tvert imot dokumenterer sentrale norske bokutgivelser – som Militær ledelse (2018) og Militær leder- og ledelsesutvikling i teori og praksis (2023) – et mangfold av perspektiver som nettopp speiler kompleksiteten. 

Hensiktsmessig undervisning i høyere militær ledelse er samfunnskritisk. I et år hvor totalforsvaret vies økt oppmerksomhet, er tilliten mellom militær profesjon, politiske myndigheter, øvrige etater og befolkning avgjørende. 

Dersom forestillingen om ordre og lydighet dyrkes ukritisk, risikerer vi å overse nyansene som høyere militær ledelsesutdanning må fremme – nettopp for å styrke både vår nasjonale sikkerhet og den tilliten totalforsvaret hviler på.

Kronikk

Avskrekking – og redslene for Tyskland

Av Stig Jarle Hansen

Kronikk

Beredskap er mer enn suppeposer og vann

Av Per Martin Norheim-Martinsen

Kronikk

Operasjon Legio – lærdommer for forsvarssektoren

Av Eivind Hjelle