Tyskland i dag er mye sterkere, målt på økonomi og befolkningsstørrelse, i forhold til Russland, enn en tilsvarende sammenligning gjort i 1941.
MATERIELL: Foto fra da Kronprins Haakon og daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram besøkte stridsvognprodusent Krauss-Maffei Wegmann + NEXTER
Defense Systems (KNDS) i Tyskland.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Stig Jarle HansenStig JarleHansenStig Jarle HansenProfessor ved NMBU, statsviter og historiker
Publisert
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Både antall militære enheter, hvem som kontrollerer dem, og som Finlands Alexander Stubb trekker fram, hvor de faktisk er plassert, spiller en rolle.
Annonse
Tyrkia blir ofte inkludert på listen når man sammenligner europeisk styrke med russisk styrke. Det er ikke Tyrkia som kommer for å forsterke Polen, eller Baltikum i en krise, ei heller vil de ha en stor rolle i maktbalansen i sentral Europa.
Det samme kan sies om Hellas og Kypros, som simpelthen har andre trusler høyere på prioriteringslisten enn Russland. Italia,Spania og Portugal, har vært noen av sinkene innen Nato med hensyn til toprosentmålet.
Det er forståelig. Den russiske trusselen er langt unna for disse landene, trusselen fra et ustabilt Sahel er desto nærmere.
Samtidig er militære avdelinger fra Europas sørøstlige hjørne mindre interessante for maktbalansen på Europas nordflanke (som er viktigst for oss), og for Europas sentralflanke som er viktigst for de største europeiske økonomiene. Avdelinger fra Sør-Øst-Europa må enten være stasjonert på disse flankene, eller inngå i klare forsterkningsplaner, per nå er dette sterkt begrenset.
Poenget som faller bort
Alle Nato/EU-stater er simpelthen ikke like viktige for maktbalansen med Russland, og alle har ikke like store interesser i avskrekking mot landet. Dette er ett viktig, men ofte oversett, poeng for debatter rundt europeisk sikkerhet som ofte bortfaller i diskusjonene.
Det viktigste landet er i praksis Tyskland, som holder en perfekt geografisk plassering for å hurtig forsterke polen og Baltikum, samtidig som det holder en avstand som også har en beroligende effekt på Russland.
Tyskland i dag er mye sterkere, målt på økonomi og befolkningsstørrelse, i forhold til Russland, enn en tilsvarende sammenligning gjort i 1941.
Styrker i Tyskland vi kunne forsterke frontlinjestatene, relativt fort, effektivt, og uten behov for luft-mobilitet, en nisjekapasitet der amerikaneren er fullstendig overlegene europeeren.
Tyskland er simpelthen veldig viktig for europeisk avskrekking, mye viktigere enn de fleste andre land, og mye viktigere enn EU institusjonene. Men selv om Tyskland har en større befolkningsbase enn noen gang og, på tross av økonomiske problemer, er verdens tredje største økonomi, er ikke denne styrken forvandlet til militær kapasitet.
Mulig sikkerhetsrisiko
Skepsisen til et opprustet Tyskland er stor i Europa. Det er mange grunner til det, en av disse grunnene er arven fra andre verdenskrig og Nazi-Tysklands ekspansjon, et hensyn som blir nevnt av medier. Denne redslene for Nazi-Tyskland har også til dels preget tysk debatt, der mange er redd for militarisering og de politiske konsekvensene av den.
NEST STØRST: Lederen for ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD), Alice Weidel, partihovedkvarteret i Berlin, i februar 2025. Partiet gjør det godt på de tyske meningsmålingene.Foto: Michael Probst, AP, NTB
Men det er også andre årsaker, Tysklands nest største parti, det høyrepopulistiske Alternative für Deutschland (AfD), blir sett på som en mulig sikkerhetsrisiko gjennom sine sympatier for Trump og Putin, og i forhold til sin uklare retorikk i forhold til grensene mot polen. Et opprustet Tyskland vil også forskyve maktbalansen i EU.
Økte kapasiteter gir økt innflytelse, en forklaring på Alexander Stubbs tilgang til Trump er for eksempel at Finland, når det gjelder antall brigader, er like sterk som hele resten av Skandinavia til sammen. Potensialet for en maktforskyvning i EU har skapt bekymringer i Frankrike som i dag er EUs sterkeste militærmakt.
Viktig for Norge
Men mange av bekymringene overser tysk nyere historie. Vest-Tyskland var i 1982 et slagkraftig land (12 divisjoner) sterkest på Natos sentralflanke, også konvensjonelt, sterkere enn USA på bakken. En slik størrelsesorden forhindret ikke tysk samarbeid med Frankrike, eller skapte tysk økonomisk kollaps.
Nettopp dette eksempelet viser hvordan et Tyskland forankret i en videre sikkerhetsorden, som Tyskland er i dag, kan være en viktig brikke i avskrekking uten å forskyve maktbalansen.
AfD er i dag holdt utenfor tysk politikk av en politisk brannmur der andre tyske partier ikke vil samarbeide med dem. Selv om denne brannmuren skulle sprekke, vil det fortsatt være et solid flertall for Tysklands sikkerhetspolitiske linje.
Redslene for Tyskland er antakelig sterkt overdrevet. Tyskland er simpelthen et av de viktigste landene i Europa når det gjelder konvensjonell avskrekking.
Frykt for Tyskland (også blant tyskerne) bidrar til at Tyskland ikke oppnår den avskrekkingskapasiteten Europa trenger. Det tyske Zeitwende er viktig for Norge i en ny verden der militær kapasitet har blitt viktigere.