Kongehuset og Forsvaret: Dype, historiske røtter

I likhet med sin oldefar, bestefar og far vil vår nye konge, Haakon VIII, føre videre det sterke båndet mellom Kongehuset og Forsvaret – med full styrke.

Det er ikke Kjell Inge Bjerga, direktør ved Institutt for forsvarsstudier og professor i forsvarshistorie ved Forsvarets høgskole, i tvil om. Bjerga understreker at båndet mellom kongehuset og Forsvaret er forankret i dype historiske og kulturelle røtter.

– Før vi fikk Grunnloven i 1814, var kongen, altså i betydningen den personlige kongemakt, statsapparatets reelle overhode og øverstkommanderende i Forsvaret, sjefen over alle militære styrker. Selv om kongens rolle som militær øverstkommanderende i dag er rent symbolsk, er det en svært viktig rolle, sier Bjerga.

Den personlige kongemakten tilhører en forgangen tid her i landet, sier han. Likevel har historien vist at kongen, spesielt i kriser og vanskelige tider, fremdeles har en unik posisjon i folket.

– Kongen er jo svært samlende, for Forsvaret, men også for folk flest og det som gjerne kalles nasjonen. Særlig under annen verdenskrig så vi det, hvilken samlende rolle kong Haakon VII fikk, og vi har en rekke ganger sett det samme både med kong Olav V og kong Harald V. Kongen spiller en unikt samlende rolle under nasjonale kriser, sier Bjerga.

– Jeg kan ikke se for meg noen endring i denne samlende rollen med kong Haakon VIII, og spesielt ikke hvis det skulle oppstå en krise der den norske militærmakten er påkrevet.

Fra vernepliktig til general

Kong Haakon VIII er firestjerners general i Hæren og Luftforsvaret, og admiral i Sjøforsvaret. Det er tradisjon at Norges kronprins utnevnes til den høyeste grad i de tre forsvarsgrenene ved fylte 40 år.

For den daværende kronprinsen var det ikke noe unntak, og 13. desember 2013 ble han av regjeringen utnevnt til admiral i Sjøforsvaret, general i Hæren og general i Luftforsvaret.

– Grunnen til det er at i Grunnloven står det at Kongen er befalingsmann, og når han er i utlandet eller mot formodning er syk, er jeg regent. Dermed er nok det grunnen til at jeg er admiral og general, sa kronprinsen i et intervju med Soldatnytt i 2019.

I tillegg til sin sivile utdanning er kong Haakon VIII også utdannet ved Sjøkrigsskolen i Bergen.

Førstegangstjenesten utførte han ved rekruttskolen på KNM «Harald Haarfagre» på Madla i Stavanger og på befalsskolen i Horten, på den tidligere hovedbasen for Marinen, Karljohansvern. Som kronprins fikk han selv velge hvor han skulle gjennomføre verneplikten.

Han var aldri på sesjon.

I et intervju med Soldatnytt fra 2019 fortalte daværende kronprins Haakon om hvordan han ble behandlet likt som alle de andre vernepliktige.

– Spurte befal om hvem som hadde lappen, så rakk alle opp hånda, men så ble to plukket ut til å skrelle poteter. Slik var det for meg også. Jeg var en del av akkurat det samme, sa kronprinsen til Soldatnytt.

Ett unntak var hvordan han ble tiltalt. Mens de han tjenestegjorde med ble tiltalt ved etternavn, ble kronprinsen kalt «kronprins Haakon».

Helt spesielt forhold

Forholdet mellom Forsvaret og Kongen er utvilsomt helt spesielt, mener professor Bjerga.

– Det er ingen andre etater i Norge som har det samme historiske, kulturelle og symbolske forholdet til kongen. Forsvaret stiller HM Kongens Garde, et militært adjutantsystem for kongehuset, og forsvarssjefen og alle styrkesjefene har faste audienser hos kongen på tomannshånd flere ganger i året, for å nevne noe, sier Bjerga.

– Det er også kongen som deler ut de mest prestisjetunge medaljene til soldater som har tjenestegjort i utlandet. Selv om det er regjeringen som har sendt soldatene ut, så er det kongen som på vegne av nasjonen og de folkevalgte gir dem den symboltunge belønningen for det.

Den reelle øverstkommanderende er i dag Kongen i statsråd, altså regjeringen med statsministeren som sjef, presiserer Bjerga, som har dokumentert at det har vært en del misforståelser rundt akkurat dette punktet i Forsvaret gjennom årene.

– Det kan nok blant annet ha sin forklaring i at det i Grunnloven er stadfestet at kongen har «høieste Befaling» over Forsvaret, sier Bjerga.

Han mener det kan tenkes at ikke alle i Forsvaret har vært seg bevisst på at det i dag betyr regjeringen.

– Og at kulturelle myter om en vedvarende personlig kongemakt på militærfeltet har vært dyrket i forsvarskretser.

Symbolet på motstandskamp

Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen er historiker og kongehusekspert hos TV 2. Også han understreker de sterke tradisjonene som ligger til grunn for forholdet mellom det norske kongehuset og Forsvaret.

– Det er jo krig som grunnfester monarkiet for nasjonen. Det er der du virkelig får se den symbolske makten monarkiet har. Under andre verdenskrig ble kong Haakon VII selve symbolet på motstandskamp. Han gikk i feltuniform gjennom hele krigen for å vise at nordmenn var i krig, sier Schulsrud-Hansen.

Som sjømann og soldat i Marinen hadde kong Haakon VII et nært personlig forhold til Forsvaret, og det samme hadde sønnen hans, kronprins Olav, forteller Schulsrud-Hansen.

– Kronprins Olav ville bli igjen i Norge for å kjempe og bidra til motstandskampen. Det var det ikke så mange monarker fra andre land som ville.

Det fikk ikke kronprinsen lov til.

– Det var problematisk, i og med at han kunne blitt tatt som gissel og brukt som pressmiddel mot sin far.

Sterke militære tradisjoner

I april 2023 skrev Shulsrud-Hansen en kronikk i Forsvarets forum, der han stiller spørsmålet: «Vil militær magi svekkes med akademikere på tronen?». I kronikken beskriver han sin observasjon av danskenes daværende kronprins, nå kong Frederik X, som til tross for sine militære grader, ser ut til å ha et større fokus på kunst og akademia. Han peker også på at kronprinsesse Victoria av Sverige ikke har noen militær grad.

– Det er en mer, la oss kalle det en demilitarisert sone i det svenske kongehuset, sier Schulsrud-Hansen til Forsvarets forum. 

Selv om han mener at også den kommende norske kongen har vist et større akademisk engasjement enn sin far, blant annet med sitt år som praktikant ved Norges faste delegasjon til FN, synes Schulsrud-Hansen at kong Haakon VIII skiller seg fra sine skandinaviske kolleger i sin interesse også for det militære.

I det tidligere nevnte intervjuet med Soldatnytt i 2019 understreket den daværende kronprinsen at hans barn, daværende prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus, selv skulle få bestemme hvorvidt de ville tjenestegjøre i Forsvaret. Det valget har åpenbart vår neste tronarving tatt. Kronprinsesse Ingrid Alexandra vil også ha militær bakgrunn når hun en gang tar over tronen etter sin far. Hun gjennomførte førstegangstjenesten i Ingeniørbataljonen i Brigade Nord.

– Det er nå første gangen at Norge har en kvinnelig tronarving. Da er det nesten selvsagt at en kvinnelig kongelig må inn i Forsvaret, sier Schulsrud-Hansen.

Han minner om at dronning Sonja også passet på å få en militær utdanning, i det som var et svært militært, hierarkisk og mannsdominert hoff.

Schulsrud-Hansen viser til hvordan dronning Sonja i boken «Sonja – samtaler med Dronningen» forteller forfatter Alf van der Hagen om da de hadde vært og spist middag på Det Militære Samfund, hvorpå kong Olav sa:

«Men én ting vet jeg i hvert fall, Sonja. Du blir aldri medlem av Oslo Militære Samfund!»

– Og ikke lenge etter ble jeg æresmedlem, sier Sonja i boken.

Schulsrud-Hansen ler.

– Dronning Sonja har gått foran og tråkket opp sporet for de kvinnelige kongelige som kommer etter henne.

– Vil bli en samlende konge

Schulsrud-Hansen mener at kong Haakon VIII bærer egenskaper som vil gjøre ham til en like samlende konge som sin far.

– Det er en trygg og tenkende kronprins vi har, som går inn i det sporet som norske konger siden 1905 har holdt seg til. De er folkelige, men de er ikke «folk».

Kongehusets og Forsvarets felles historie følger en lang linje både før og etter demokratiseringen av Norge med Grunnloven av 1814, forklarer professor Kjell Inge Bjerga.

– Da Norge brøt ut av unionen med Sverige og ble selvstendig i 1905, spilte Norges nye konge en utenriks- og sikkerhetspolitisk rolle, sier Bjerga, og forklarer: Det selvstendige Norges første konge, kong Haakon VII, ble av mange kalt «den britiske svigersønnen». Dette fordi han var gift med den britiske prinsessen Maud, datter av kong Edvard VII av Storbritannia.

– Den utenriks- og sikkerhetspolitiske betydningen var at dette ekteskapet knyttet Norge til Storbritannia, og Storbritannia var det nøytrale Norges implisitte sikkerhetsgarantist. Dette var før man fikk FN-systemet og NATO, og slike bilaterale forhold og bånd hadde enda større betydning enn i dag, sier Bjerga.

– Det nære forholdet ble ytterligere forsterket under annen verdenskrig, da kongen og hans familie oppholdt seg i London. Det er videreført etter Haakon VII, både av kong Olav V og kong Harald V, som begge vedlikeholdt disse tette båndene med det britiske kongehuset.

En sentral grunn til at kongen virker samlende i et samfunn, tror Bjerga kan være det faktum at kongen er upolitisk.

– En stor utfordring internasjonalt i dag er polarisering. Ikke minst har vi sett det i USA, hvor sterk og ødeleggende polariseringen i samfunnet er. Det er nærliggende å tenke seg at det å ha en konge kan motvirke polarisering, sier Kjell Inge Bjerga.

– Du har et samlende moment – som ikke er politisk.